spinnangr

Kategori: Asyl, innvandring og integrering

Betal for rettshjelpen Anundsen!

Barns beste skulle vektlegges i større grad enn før, men før den nye forskriften om asylbarna ble vedtatt benyttet justisministeren fra Frp muligheten til å tvangsutsende barn som har bodd her i flere år og trolig ville blitt spart med de nye reglene.

Nå forsøker man fortvilet å få tak i familiene for å rette opp mulige feil, men det er vanskelig når familiene ofte er uten telefonforbindelse, internett og befinner seg i ulike land. I tillegg kommer språkproblemer og et komplisert lovverk som skal forklares.

Det burde vært en selvfølge at disse barna får dekket rettshjelpen som trengs når saken blir prøvd på nytt etter nye regler. Dessverre er det ikke slik. Nå jobber Norsk organisasjon for asylsøkere på spreng for å hjelpe familiene med pengene kommer fra rettshjelpdugnaden som ble satt i gang av Aina Heldal Bøe i fjor. Dessverre er det for lite midler og organisasjonen ber om mer.

Redd barna har støttet bønnen om rettshjelp, men så lang er det lite som tyder på at justisminister Anundsen vil rydde opp i egne feil ved å også gi barna rettshjelpen de trenger.

Se asylbarna som Norge sendte ut her: http://www.bt.no/spesial/asylbarna/#!/



Mange tusen flyktninger til lille Norge?

Bildet er hentet fra Aftenposten sin side

De siste 15 årene har hele 22.000 mennesker mistet livet i forsøk på å ta seg sjøveien til Europa, og bare i fjor døde 3400 flyktninger i Middelhavet. Hvilket ansvar har vi for andre menneskers liv?De er kvinner,små barn,unge og eldre menn,- og de legger ut på en livsfarlig reise som de vet at de med stor sannsynlighet kan dø på. De stues under dekk eller i åpne fiskebåter. De har mistet alt og gjør det de kan for å overleve.

 

Vi registrerer dødstallene, men gjør lite  for å redde dem som drukner.Vi ser på bilder av små barn som har omkommet og mange av oss sier til oss selv at dette blir for sterkt å se på. Samtidig mener mange at vi ikke kan ta mot flere til Norge.

 

Noen hevder at å ta mot flere flyktninger vil øke kriminaliteten i Norge.

Det tar Gunnar Tjomlid opp i sitt blogginnlegg om flyktningesituasjonen, der han viser til det enkle faktum at kriminaliteten i Norge har sunket de siste 15 årene. Argumentet om at det vil føre til mer kriminalitet faller dermed på sin egen urimelighet.

 

 

 

 

Gunnar Tjomlid tar også opp kostnadsspørsmålet ved å ta inn flyktninger.

Det er klart at det vil koste oss noe, men det koster også å la være.

Som han skriver: "Det må vi faktisk tåle. Vi må tåle å bli våte på bena for å redde et druknende barn. Vi må tåle å ofre noe av vår ekstraordinære trygghet og velstand for å hjelpe de som har det verre."

 

Dette er et meget viktig poeng. De fleste av oss lever et liv som bare noen promille av verdens befolkning kan drømme om.Vi står overfor utfordringer som vil prege alle europeiske land og som ikke kan løses ved grensekontroll.

 

Det er faktisk ansvarsløst å ikke bry seg. Det er kunnskapsløst å tro at dette ikke angår oss.

Vi er alle mennesker, og dem som har mye ressurser har et ekstra ansvar for å gjøre noe. Vi kan kanskje ikke hjelpe alle, men i samarbeid med andre Europeiske land kan vi gjøre svært mye mer enn i dag.

 

 

 

Har du en grønn sløyfe på din jakke?

 

Har du hørt om GRØNN-SLØYFE-AKSJONEN som kjemper for asylbarns rettigheter? Her kan du lese historien bak aksjonen som har gjort at over tre tusen normenn vil gå rundt med grønne sløyfebånd på jakkene sine!

Du har helt sikkert hørt om lille Nathan og andre norske barn som har bodd i Norge hele eller størstedelen av livet sitt og som har blitt, eller skal sendes ut?

Da jeg fikk høre om at Norge bryter sine egne lover og regler, som sier at "barns tilknytning til riket  skal vektlegges, mens innvandringsregulerende hensyn kan vektlegges" ble jeg overrasket og oppgitt.

Da jeg fikk vite at det ikke er opprettet klageadgang til Barnekonvensjonen i Norge, og at landet vårt flere ganger, nå sist i 2011, har blitt dømt av Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol for brudd på barns rettigheter i Asylpolitikken? ble jeg skikkelig provosert.

Men når jeg får vite at vi i tillegg, som det eneste landet i Europa, inngår en returavtale med Etiopia? stikk i strid med rådene fra FN og en rekke menneskerettighetsorganisasjoner? ja, til og med vår egen ambassade i landet..da ble jeg skikkelig forbanna!

Noe måtte gjøres. Det måtte være noe enkelt, som alle kan gjøre uten mye energi. Det måtte også være noe som kunne gjøre saken synlig på flere måter. Jeg ville også at den skulle være politisk nøytral, slik at også andre politiske parti og organisasjoner kunne slutte seg til den.

En dag diskuterte jeg andre verdenskrig med en venn og vi kom innpå hvordan nordmenn brukte binders som et hemmelige tegn på motstand mot nazistene. Plutselig kom vi inn på rosa sløyfe-aksjonen for brystkreft? og vips kom ideen om en sløyfe-aksjon.  Jeg leste i avisen at Nathan skulle sendes ut av landet 17.mai 2012 og synes det var helt hjerterått. Etter litt diskusjon om farge på båndet oppdaget jeg at grønt allerede var brukt for å symbolisere barns rettigheter i Canada. Dermed ble det grønt, og ideen var at vi skulle gå med et grønt silkebånd på kåpen eller frakken 17.mai.

 

Jeg ringte til min mor og spurte hva hun tenkte om ideen. Hun slaktet den umiddelbart og sa at dette ville jeg aldri få med meg folk på? i hvert fall ikke på nasjonaldagen. Det er lite som motiverer meg mer enn "det får du aldri til", så jeg opprettet en facebook-event og løp ut for å kjøpe grønne sløyfer.

Bare noen timer etter hadde den fått flere hundre deltakere. Etter noen dager leste jeg på nett at en jente fra Bergen ville gå med en grønn sløyfe 17. mai for å markere motstand mot at Nathan skulle sendes ut. Plutselig dukket det opp medieoppslag fra andre deler av Norge med flere som hadde kastet seg på Grønn-sløyfe-aksjonen. Det skapte også noe debatt. På Facebook nærmet det seg 2000 deltakere, og det dukket opp nye profilbilder der folk hadde lagt til en grønn sløyfe ved ansiktet sitt.

Jeg fikk med meg en god venn som heter Mats Liland og kjøpte inn flere bånd. De brukte vi i demonstrasjoner og delte ut til engasjerte ungdommer. Etter 17.mai fortsatte folk å melde seg på, dermed ble ny dato satt, denne gangen til 16.mai. Foreningen av tolvte januar støttet aksjonen.

Håpet var at aksjonen kunne legges ned etter stortingsmeldingen "Barn på Flukt" kom, men det ble en stor skuffelse. Asylbarns rettigheter ble ikke styrket i nevneverdig grad.

Jeg håper at flere politikere, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner blir med og fremmer et felles budskap om en ny og mer human asylpolitikk. Vi kan ikke bruke barn som for lengst har blitt norske som skremselsmidler for at andre asylsøkere ikke skal komme hit. Mamma ringte meg og måtte unnskylde. :) Nå er målet 10.000 deltakere på Facebook i løpet av 2013, og enda større press på regjeringen!

 

Vil du bli med å gjøre denne folkeaksjonen til en sukess? BLI MED DU OGSÅ:)

SE: Grønn-sløyfe-aksjonen og del videre!

 

Se også: http://detaljglimt.blogspot.no/2012/05/grnne-slyfer-pa-17-mai.html 
Se også FNs Barnekomitè sin kritikk

Ta et oppgjør med regjeringens asylpolitikk!

Bilde er hentet fra www.reddbarna.no

Jeg ber om din hjelp til å ta et oppgjør med dagens asylpolitikk. Dagens asylpolitikk er streng, men langt fra rettferdig. Staten ser bort fra barns rettigheter, rettsikkerheten er ikke ivaretatt godt nok og kvalitet på asylmottakene må heves.

I Soria Moria 2 byttet regjeringen ordet "human" ut med ordet "konsekvent". Siden 2009 har vi sett flere innskrenkinger i norsk asylpolitikk som har rammet barn og mindreårige asylsøkere spesielt hardt. Venstre ønsker å at ordet human blir beskrivende for asylpolitikken, ikke bare på arket men også i praksis.

Innvandringsfiendtlig retorikk fester seg over hele Europa, og motstanden mot å ta imot innvandrere øker også her i Norge. Dette har allerede fått konsekvenser for asylpolitikken, der barn og enslige mindreårige asylsøkere blir fratatt sine mest grunnleggende rettigheter. Det er på tide av fire viktige poenger kommer frem i norsk asyldebatt:

 

1. Hensynet til barn må vektlegges høyere og alle barns rettigheter må følges.

Lovverket sier at barns beste skal vektlegges, mens innvandringsreglerende hensyn kan vektlegges. I praksis ser vi likevel at hensynet til motstanden mot innvandring vektlegges tyngre enn barns beste og barns rettigheter. Norge har allerede blitt dømt gjentatt ganger av Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen, nå senest i 2011 for å ikke ta hensyn til barns rettigheter. Barnekonvensjonen er vedtatt i Norge, men vi mangler klagadgang når barns rettigheter brytes.

 

2. Kvaliteten på asylmottakene må bedres og asylsøkerne må få delta i samfunnet

Dette handler om at vi må ha nok kompetanse, nok plass og aktiviteter på mottakene slik at asylsøkerne kan ha et verdig liv mens de er på mottak. Dette forebygger også vold og konflikter. Ved å la asylsøkerne få jobbe fra dag èn sender vi et viktig signal til de som blir boende om at de kan bidra på en positiv måte, samtidig som at de vi sender ut kan få nyttig arbeidserfaring. Passifisering av mennesker slik vi ser på mange asylmottak kan bidra til psykiske problemer og øker faren for selvmordsforsøk. Dette rammer spesielt barn og unge hardt.

 

3. Saksbehandlingstiden må ned og rettsikkerheten må styrkes

Venstre ønsker en tidsfrist for saksbehandlingen og at asylsaker skal løftes i det ordinære rettsvesenes i stedet for gjennom UNE. I dag er det UNE som mottar klager og vi ser at bare 6,4% får fremme sin sak ved personlig oppmøte. I det ordinære rettsystemet vil det være to parter som fremmer sin sak, noe som styrker asylsøkers rettsikkerhet.

Jeg ønsker at vi sikrer at disse menneskene deres grunnleggende rettigheter og respekterer anbefalningene fra FNS høykommisær for flyktninger. Så lenge det er UNE som har dette ansvaret bør de få økte bevildninger slik at saksbehandlingstiden kan gå ned.

 

4. Følge FNs flyktningekommisjons standard for flyktninger

Regjeringen har som eneste land i Europa inngått en returavtale med Etiopia, stikk i strid med anbefalningene fra FN og en rekke menneskerettighetsorganisasjoner. Selv Norges egne ambassade har advart norske myndigheter mot å inngå en slik avtale, da det er kjent at landet systematisk bryter menneskerettighetene.Videre har vi gitt midlertidig opphold til ungdom fra Afghanistan, noe som betyr at de må ut med en gang de fyller 18år. Dette blir av flere menneskerettsorganisasjoner beskrevet som psykisk terror, da ventingen er grusom i seg selv. Flere frykter for livet sitt. Dette beskrives i Margreth Olin sin nye dokumentarfilm "De andre" som vises på Nrk denne uken.

 

Retten til beskyttelse er etablert i internasjonalt lovverk ?først og fremst gjennom FNs Flyktning­konvensjon, men også gjennom Tortur­konvensjonen og Den europeiske menneske­rettighets­konven­sjonen. Norge er rettslig bundet av disse og andre internasjonale lover, som dermed stiller opp et slags minstekrav for norsk asylpolitikk.

I strid med hva som ofte kommer til uttrykk i den offentlige debatt har også en stor andel av de som får opphold på humanitært grunnlag krav på beskyttelse i henhold til Flyktningkonvensjonen, spesifikt dens artikkel 33. Norsk praksis skiller seg ut i restriktiv retning ved en lavere innvilgelsesprosent både for flyktningstatus og for opphold på humanitært grunnlag. Det betyr at dagens regjering fører en streng, men langt fra rettferdig asylpolitikk. Med Venstre i regjering vil dette endres. Selv Frp ønsker klageadgang til Barnekonvensjonen, og har sammen med Venstre, Krf og Høyre fremmet dette i Stortinget. Det er på tide at vi tar et oppgjør med regjeringens asylpolitikk!

 

Bli med og marker din motstand mot dagens asylpolitikk: Signer her!

Delta også i Grønn Sløyfe Aksjonen!

Sirkelen må brytes for romfolket

Ingen ønsker tiggere eller forsøpling i byen sin. Spørsmålet er hvilke virkemidler vi skal bruke for å redusere problemet og hvordan disse menneskene kan få hjelp til å leve et bedre liv.

Romfolket har ikke et hjemland eller en felles religion. Språket deres, romani, har mange forskjellige dialekter. Det skyldes at de er spredt over hele Europa. Men en ting har de til felles: de opplever diskriminering. I følge EU er romfolket blitt den mest diskriminerte gruppen mennesker i Europa.

I dag snakker flere politikere stort sett om bortvisning og tiggerforbud mens de forsøker å rettferdiggjøre en praksis der politiet fratar romfolket deres personlige eiendeler. «Vi kan ikke legge til rette for at de skal være her, for da kommer det bare flere» er det vanligste argumentet som brukes mot dem som vil gi dem tilgang på toalett og dusj- og gjennom det et minimumsnivå av menneskelig verdighet.

For meg er det vanskelig å se at man både være tilhenger av et Europa uten grenser og samtidig ønske å deportere den europeiske fattigdommen når den søker oss. Skal man løse problemet kan man verken bøtelegge, arrestere, eller deportere. Vi må se mennesket bak fattigdommen og hjelpe våre med-europeere ut av nød, samtidig som vi selvfølgelig må stille krav til dem!

Å gjøre det verst mulig for disse menneskene å oppholde seg i Norge er en alt for kortsiktig løsning. Det fører bare til at problemene fortsetter å forflytte seg, og forplante seg videre til neste generasjon. Sirkelen må brytes og dette må Norge gå i dialog med resten av Europa for å finne bedre løsninger på.

I 2011 la Frelsesarmeen frem rapporten ?I bønn for en bedre fremtid? som hadde klare anbefalinger om hva som kan gjøres. De foreslår blant annet at det jobbes med veiledning, opplæring, utdanning, arbeidsformidling og materiell hjelp i Romania og Bulgaria.

Det må jobbes inn mot EU slik at vi kan påvirke målretta tilskuddsordninger og sørge for overnasjonale tiltak. Det må jobbes internasjonalt for at barna skal bli sendt på skole og for at foreldre skal få opplysning og mulighet for lønnet arbeid.

Et sanitærtilbud vil redusere sykdomsspredning og gjøre det enklere å få jobb fordi ingen vil ansette en som ikke har dusjet på flere uker.

"Folk for folk" er et initiativ fra frivillige i Oslo som jobber for å få tiggere ut i arbeid, som husarbeid, snekring og kosting. De har også startet opp et gatemagasin som tiggere skal få selge. Det har gitt mange mennesker håp om en bedre fremtid. Kanskje sprer initiativet seg til andre deler av landet også, slik at flere tiggere kan få bevise at de er interessert i å arbeide for penger.

Det viktigste er uansett at vi behandler mennesker som mennesker, uansett hvilken nød de flykter fra. Disse menneskene kommer ikke til Norge fordi de får tilgang på dusj eller toaletter. Vi må løfte blikket og lete etter gode løsninger på hvordan vi kan hjelpe dem til et bedre liv, både lokalt og internasjonalt. Først slik kan den vonde sirkelen brytes.

 

Se også: http://byavisa.no/2012/06/12/taler-tiggernes-sak-2/

Venstres løsning på tiggerproblemet

 

Leder av Sosialistisk Venstreparti i Trondheim påpeker at Høyre og Frp ønsker et forbud mot tigging, mens Venstre vil bekjempe problemene på en annen måte. Han spør oss hvordan vi kan ?kjempe for et flertall som så til de grader motsetter seg de humane delene i Venstres politikk?.

Først vil jeg takke for skryt for den jobben vi har gjort for å sikre et sanitærtilbud til disse menneskene. Men et tilbud om å kunne gå på toalettet, vaske klærne sine og ta seg en dusj må være et minstenivå av verdighet vi kan gi alle mennesker som bor i Norge? uavhengig av hva man synes om hvordan de lever livet sitt.

Venstre har en lang tradisjon for å kjempe for de svakeste i samfunnet vårt og det er rett at partiet sjeldent har tro på forbud som et effektivt virkemiddel. Det gjelder også i forhold til hvordan vi vil håndtere denne utfordringen.

Ingen ønsker at vi skal ha tiggere i byen vår, men spørsmålet er om forbud er riktig virkemiddel.  Jeg mener at et forbud er feil av tre grunner.:

For det første er det galt å forby mennesker å be om hjelp.

For det andre er det feil bruk av politiressurser. Politiet bør konsentrere seg om dem som begår organisert kriminalitet, ikke om alle som sitter med en kopp på gaten.

For det tredje løser ikke et forbud det som forårsaker tigging, tvert i mot kan et forbud gjøre det verre for dem det gjelder fordi det kan tvinge mange ut i prostitusjon eller kriminalitet for å overleve. 

Venstre ønsker i stedet å bekjempe problemene som fører til tigging. I Norge kan vi jobbe med å redusere den økende barnefattigdommen, rusproblematikk og vi kan øke bevilgningene til kommunene for gode lokale tiltak. Vi har heldigvis opphevet overgangsreglene som gjorde det nærmest umulig for personer fra Romania og Bulgaria å få seg jobb. Politiet skal få jobbe målrettet for å ta de som er kriminelle, i stedet for å skulle ta alle mennesker som tigger. 

Internasjonalt kan vi jobbe med overnasjonale tiltak for å forhindre diskriminering av romanifolket, målretta tiltak for å få flere unge i skole eller i arbeid ?og bidra til bedre støtteordninger til Romania og Bulgaria. 

Så over til spørsmålet fra SVs leder i Trondheim, Ottar Michelsen:

Venstre kjemper for gjennomslag for Venstres politikk? uavhengig av hvem vi samarbeider med. Som SV har vist i regjering siden 2005, kan tre partier være uenige i mye av politikken, men likevel komme til enighet og stå sammen for regjeringen.

En stemme til Venstre er alltid en stemme på Venstre, og ingen andre partier vi må samarbeide med for å få gjennomslag for vår politikk. Akkurat som en stemme til SV ikke er en stemme til Arbeiderpartiets asyl, olje eller personvernpolitikk. Vi vet at dere kjempet mange kamper. Eller tar jeg feil her?

Asylbarna ofres for regjeringsmakt

Bildet er hentet fra www.nrk.no

I 2005 ble en liten gutt født på Stord Sykehus. Denne gutten var lille Nathan, som nå er blitt syv år.
Nathan bor i dag i Bergen, men skal snart sendes til et utrygt land han aldri har vært i, til diktaturstaten Etiopia.

Norge velger å se bort fra Barnekonvensjonen og norske lover som sier at barns tilknytning til riket skal vektlegges. Barn sendes ut av landet uten at de har fått en rettferdig vurdering av deres søknad om opphold? noe som er brudd på deres grunnleggende rettigheter. En politikk som på systematisk vis ikke tar hensyn til barns beste, er en barnefiendtlig politikk.

Dagens regjering med Arbeiderpartiet i spissen har gått inn for denne politikken, med støtte frå Høyre og Fremskrittspartiet. En politikk der barn som har blitt boende i landet i mange år, ikke blir hørt. En politikk der Norge som eneste land har fått til en returavtale med diktaturstyret i Etiopia. En politikk der innvandringsregulerende hensyn settes høyere enn barns tilknytning til riket, og der systemhensyn settes fremfor menneskehensyn.

 

Nathan har nærmest blitt symbolet på den inhumane asylpolitikken som føres i dag. Han er blitt frontfiguren for over 400 andre barn som er i samme situasjon. Da

Venstre la fram et forslag på Stortinget som kunne reddet barna ut av denne situasjonen, så fikk vi støtte frå Krf. SV vil gjerne vente til det blir lagt frem en stortingsmelding om «Barn på flukt». I mellomtiden rives Nathan og mange andre barn bort fra sine norske venner og alt de kjenner fra sin norske oppvekst. AP kan glede seg over at de henter velgere fra FRP, men vi i Venstre har fått nok. Nå er det på tide at vi våkner og gir beskjed om at dette er helt uakseptabelt!

Nathan skal sendes ut før 16.mai og får ikke ta del i vår nasjonaldag 17. Jeg oppfordrer derfor alle til å delta i en partinøytral grønn-sløyfe-aksjon for å markere motstand mot dagens asylpolitikk og utsendelsen av disse barna. Grønt silkebånd får du tak i på hobby/syforretninger.

 

Bli med du også: http://www.facebook.com/events/225509054227158/

La barna bli!

Mor thereza uttalte en gang at den verste fattigdom du kan utsette et menneske for er følelsen av ensomhet, forsømmelse og det å være uønsket.

Barna som nå sendes ut har ikke valgt sin skjebne, de har blitt ofre for foreldrenes vurderinger og myndighetenes politikk. De står igjen uten rettigheter, uten alt de kjenner fra Norge.

Disse barna har gått i norsk barnehage, på norsk skole, de har norske venner og kjenner bare et land: Norge.

Som en skrev i avisen for en tid tilbake: Man kan ikke sende ?tilbake? et barn til et land barnet ikke kjenner - eller aldri har vært i. Disse barna som sendes ut er norske.

Dere som står foran meg har kommet hit i dag fra mange ulike politiske partier, forskjellige organisasjoner, bedrifter, skoler og kommuner i hele Sør Trøndelag.

 

Vi er alle samlet for å fremme et felles budskap: Stopp den uverdige behandlingen av barn som nå sendes ut av landet de er vokst opp i! Vi vil kjempe for barna og mot systemet som ikke har plass til dem lengre. Vi tar avstand fra en politikk som hindrer barn fra å leve en trygg og forutsigbar barndom. Vi vil markere en klar motstand mot en politikk som underkjenner internasjonale forpliktelser gjennom barnekonvensjonen.

 

For dette handler om å ta ansvar for en systemsvikt.

Nå er vi kommet i en situasjon der 450 barn har bodd i Norge i opptil 9 år av sitt liv (!) på grunn av treg saksbehandlingstid,- da må vi også som nasjon ta et ansvar for at dette systemet har slått feil.

 

?Noen må stå opp for reglene når det får konsekvenser for enkeltmennesker?, sa statsminister Jens Stoltenberg da Maria Amelie ble sendt ut av landet for ett år siden.

Til det svarer vi i Venstre: Noen må stå opp for enkeltmenneskene når systemhensyn veies tyngre enn menneskehensyn.

 

Vi tåler å ta enkeltskjebnene inn over oss.

Det er på tide at vi ser menneskene som befinner seg i systemet vi har laget. Vi må tørre å åpne øynene og se når systemene våre svikter de som trenger oss mest.

Vi må se seks år gamle Nathan, eller til ti år gamle Neda, uten at vi dermed mener at alle som kommer hit kan få opphold i Norge.

 

Dette handler enkelt og greit om å ta vår del av ansvaret for et system som er langt fra et feilfritt. Dette handler om å sette folk først, mennesker foran systemer! Dette handler om norske barn!

?Det er synd på mange barn i verden, men løsningen er ikke at alle kommer til Norge?, skrev statsministeren for kort tid siden i en kronikk i Dagens Næringsliv.

I kronikken hevder han at vi, som vil la asylbarna få bli, først og fremst er styrt av følelser, i motsetning til fornuften.

 

En grovere undervurdering av sine politiske motstandere, velgerne, - ja til og med sin egen partiorganisasjon skal man lete lenge etter. For det er, med respekt å melde, ingen som har tatt til orde for at ?alle barn i verden? skal komme til Norge.

Det er lov å lytte til følelsene sine, det er det riktige å gjøre.

Men denne saken handler ikke om å være bløthjertet, det handler om å gjøre det som er fornuftig og følge norske lover.

 

I dagens lovverk fremgår det nemlig klart at barnas tilknytning skal tillegges vekt, mens innvandringspolitiske hensyn kan tillegges vekt ?men i praksis så ser vi dessverre at flere politikere forsvarer en praksis som først og fremt ivaretar innvandringspolitiske hensyn fremfor barnets tilknytning.

Det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke viser noe vilje til å endre denne praksisen.

 

Hvis dagens situasjon er et resultat av en ønsket politikk fra regjeringens side, så ble Stortinget forledet da ny utlendingslov ble vedtatt i 2008.

En siste oppfordring til dere som kjemper med oss for en ny retning innen asylpolitikken:

I dag får barn ofte ikke en egen asylsak, de blir ikke hørt og beskyttelsesbehovet deres blir heller ikke vurdert.

 

I desember 2011 vedtok FNs Generalforsamling en ordning som gjør det mulig å klage på brudd på Barnekonvensjonen.

Venstre vil at Norge tilslutter seg denne ordningen, men får motstand fra sittende regjering.

Dersom barn i Norge får klagerett for brudd på Barnekonvensjonen, vil også asylbarns rettigheter styrkes. Jeg håper flere partier slutter seg til dette, og hjelper oss i arbeidet for at folk settes foran systemer.

 

Dagens behandling av asylbarn må stoppes!

For Venstre er kampen for barns rettigheter en kamp vi har kjempet før. De Castbergske barnelovene ble vedtatt i 1915 og bestemte at vi aldri skal dømme et barn for noe som foreldre har gjort, selv om man syns det er både umoralsk og feil. Dessverre har Castbergs ånd forlatt flertallet i norsk politikk.

 

Nå er det på tide at menneskehensyn settes foran systemhensyn, spesielt når systemene svikter ? slik de har sviktet for hundrevis av barn som nå skal sendes ut av landet de er vokst opp i. Jeg håper at regjeringens iskalde retorikk og mangel på empati med disse barna kan erstattes av en mer human og barnevennlig asylpolitikk.

 

Takk til alle som kjemper for dette!

 

SE denne fra UNICEF 

og denne fra Mats som er med i Redd Barna:)

Innvandring som en strategisk ressurs

Innvandring som en strategisk ressurs

?For å sikre arbeidskraft til en fremtidsrettet og bærekraftig velferdsstat vil utfordringen fremover ikke være å begrense innvandringen, men hvordan vi skal tiltrekke oss nok arbeidskraft.?

Arbeidsinnvandring er ren verdiskaping og en ressurs Norge ikke har råd til å takke nei til i årene som kommer. Vi har behov for utenlandske medarbeidere for bedre å lykkes med internasjonalisering og eksport av norske råvarer, samt for å takle eldrebølgen.

Innvandring til landet vårt er ikke et nytt fenomen, det har funnet sted like lenge som Norge har eksistert. Det har vært av stor betydning for landet, for fornyelsen av det norske samfunnet, og i utformingen av det vi ser på som ?det norske?. Takket være innvandring får vi stadig nye virksomheter, nye mattradisjoner og et større mangfold. Økonomiske studier viser at en liberal arbeidsinnvandringspolitikk gir mange økonomiske fordeler (Jakten på kompetanse, Å.Seip, Fafo rapport 2007). For næringslivet betyr tilgang til nok arbeidskraft at bedriftene kan vokse og bidra ytterligere til økt verdiskaping i Norge.

 

Venstre vil øke arbeidsinnvandringen fordi Norge er i en situasjon der vi vil trenge mer arbeidskraft. Det betyr ikke at vi vil slippe inn ubegrenset med arbeidsinnvandrere, som noen andre partier liker å påstå. Arbeidsinnvandringen må økes stegvis, i kontrollerte former, slik at vi sikrer en fremtidsrettet og bærekraftig velferdsstat. Eldrebølgen, lavere pensjonsalder og en utvikling mot gjennomsnittlig kortere arbeidstid innebærer at det i alle næringer blir en stor utfordring knyttet til å skaffe seg nok arbeidskraft. Knapphet på arbeidskraft vil også prege mange europeiske land. Arbeidsmarkedet i EØS vil derfor ikke kunne dekke hele det norske behovet innen de ulike næringene.

 

Vi ønsker arbeidskraft utenfra, men slik regelverket er nå tar vi mer hensyn til hvor arbeidskraften kommer fra enn hvor god kandidatene er. Vi har gjort det vanskelig å komme som arbeidsinnvandrer for dem som kommer utenfor EØS, blant annet blant annet fordi vi har satt strenge minstekrav for inntekt på over 350.000kr for faglærte og 500.000kr for spesialister. Hvor mange kjenner du som får tilbud om 500.000 kr i lønn, rett etter å ha tatt en mastergrad? I tillegg må bedrifter som skal ansette dem dokumentere at de ikke kan få akkurat den kompetansen andre plasser, og den som kommer hit må dekke alt av norskundervisning og slikt selv (!). Et rigid system vil kunne forårsake at Norge blir hengende etter i den globale konkurransen fordi vi ikke har utnyttet oss godt nok av den ressursen arbeidsinnvandring er. Arbeidsinnvandring er positivt for Norge, fordi vi trenger arbeidskraft, kulturelle impulser, mangfold og verdiskapingen som innvandringen fører med seg.

 

Vi i Venstre mener vi burde være stolte av at så mange mennesker ønsker å bo i Norge, og aktivt jobbe for å tiltrekke oss den beste arbeidskraften. Å redusere arbeidsinnvandringen vil være et stort økonomisk feilgrep. Når det kommer til flyktninger handler det ikke så mye om økonomisk fortjeneste, men om å ta ansvar for vår andel av mennesker som er på flukt fra forfølgelse, diktaturregimer, tortur, krig og katastrofer. Dessverre blandes ofte arbeidsinnvandring, med asylpolitikk i norske debatter.

Frp peker på noen innvandringsgrupper som ikke er like godt integrert. Å si at man bør redusere både flykning og arbeidsinnvandring på grunn av dette, blir like tullete som å si at vi ikke ha et busstilbud fordi enkelte passasjerer ikke oppfører seg. Problemene med integrering av enkelte grupper må tas på alvor, men løsningen ligger innen integreringen, ikke å frata mennesker på flukt mulighet for asyl.

Venstre ønsker en liberal innvandringspolitikk, men det er ikke det samme som en liberal asylpolitikk. Å gi mennesker på flukt opphold handler om solidaritet. Enkelte med flyktningbakgrunn har vist seg å ha vanskelig i integreringen, rett til å arbeide mens de oppholder seg i Norge vil kunne bidra til at de fortere lærer seg norsk og lettere kan delta i samfunnet om de senere får innvilget oppholdstillatelse. Det er mye bedre for Norge at også asylsøkere får jobbe og bidra ved å betale skatt mens de venter på svar om oppholdstillatelse. På den måten vil det lønne seg å lære seg norsk, få et arbeid og vise at man er en ressurs for landet. Det bør også være mulig å se over grensene mellom asylinstituttet og arbeidsinnvandringen. Enkelte som ikke har hjemmel til opphold på grunn av beskyttelsesbehov kan like fullt være det mennesket småbedriften i lokalsamfunnet trenger.

 

 
Foto: Anne Jorid Gullbrekken

- Gjennom en målrettet satsing på innvandring og integrering, kan Norge hevde seg i den globale konkurransen. Det handler om å skaffe arbeidskraften vi trenger for å sikre at velferdsstaten er velfungerende. I tillegg bør Norge solidarisk gi vår kvote av mennesker på flukt et mulig fristed, sier Ina Roll Spinnangr, listekandidat Trondheim Venstre.

 

 

 

Les innlegget på venstre sin side ved å følge denne lenken

hits