spinnangr

Kategori: Asyl, innvandring og integrering

Betal for rettshjelpen Anundsen!

Barns beste skulle vektlegges i strre grad enn fr, men fr den nye forskriften om asylbarna ble vedtatt benyttet justisministeren fra Frp muligheten til tvangsutsende barn som har bodd her i flere r og trolig ville blitt spart med de nye reglene.

N forsker man fortvilet f tak i familiene for rette opp mulige feil, men det er vanskelig nr familiene ofte er uten telefonforbindelse, internett og befinner seg i ulike land. I tillegg kommer sprkproblemer og et komplisert lovverk som skal forklares.

Det burde vrt en selvflge at disse barna fr dekket rettshjelpen som trengs nr saken blir prvd p nytt etter nye regler. Dessverre er det ikke slik. N jobber Norsk organisasjon for asylskere p spreng for hjelpe familiene med pengene kommer fra rettshjelpdugnaden som ble satt i gang av Aina Heldal Be i fjor. Dessverre er det for lite midler og organisasjonen ber om mer.

Redd barna har stttet bnnen om rettshjelp, men s lang er det lite som tyder p at justisminister Anundsen vil rydde opp i egne feil ved ogs gi barna rettshjelpen de trenger.

Se asylbarna som Norge sendte ut her: http://www.bt.no/spesial/asylbarna/#!/



Mange tusen flyktninger til lille Norge?

Bildet er hentet fra Aftenposten sin side

De siste 15 rene har hele 22.000 mennesker mistet livet i forsk p ta seg sjveien til Europa, og bare i fjor dde 3400 flyktninger i Middelhavet. Hvilket ansvar har vi for andre menneskers liv?De er kvinner,sm barn,unge og eldre menn,- og de legger ut p en livsfarlig reise som de vet at de med stor sannsynlighet kan d p. De stues under dekk eller i pne fiskebter. De har mistet alt og gjr det de kan for overleve.

Vi registrerer ddstallene, men gjr lite for redde dem som drukner.Vi ser p bilder av sm barn som har omkommet og mange av oss sier til oss selv at dette blir for sterkt se p. Samtidig mener mange at vi ikke kan ta mot flere til Norge.

Noen hevder at ta mot flere flyktninger vil ke kriminaliteten i Norge.

Det tar Gunnar Tjomlid opp i sitt blogginnlegg om flyktningesituasjonen,der han viser til det enkle faktum at kriminaliteten i Norge har sunket de siste 15 rene. Argumentet om at det vil fre til mer kriminalitet faller dermed p sin egen urimelighet.

Gunnar Tjomlid tar ogs opp kostnadssprsmlet ved ta inn flyktninger.

Det er klart at det vil koste oss noe, men det koster ogs la vre.

Som han skriver: "Det m vi faktisk tle. Vi m tle bli vte p bena for redde et druknende barn. Vi m tle ofre noe av vr ekstraordinre trygghet og velstand for hjelpe de som har det verre."

Dette er et meget viktig poeng. De fleste av oss lever et liv som bare noen promille av verdens befolkning kan drmme om.Vi str overfor utfordringer som vil prege alle europeiske land og som ikke kan lses ved grensekontroll.

Det er faktisk ansvarslst ikke bry seg. Det er kunnskapslst tro at dette ikke angr oss.

Vi er alle mennesker, og dem som har mye ressurser har et ekstra ansvar for gjre noe. Vi kan kanskje ikke hjelpe alle, men i samarbeid med andre Europeiske land kan vi gjre svrt mye mer enn i dag.

Har du en grnn slyfe p din jakke?

Har du hrt om GRNN-SLYFE-AKSJONEN som kjemper for asylbarns rettigheter? Her kan du lese historien bak aksjonen som har gjort at over tre tusen normenn vil g rundt med grnne slyfebnd p jakkene sine!

Du har helt sikkert hrt omlille Nathan og andre norske barn som har bodd i Norge hele eller strstedelen av livet sitt og som har blitt, eller skal sendes ut?

Da jeg fikk hre om at Norge bryter sine egne lover og regler, som sier at "barns tilknytning til riket skal vektlegges, mens innvandringsregulerende hensyn kan vektlegges" ble jeg overrasket og oppgitt.

Da jeg fikk vite at det ikke er opprettet klageadgang til Barnekonvensjonen i Norge, og at landet vrt flere ganger, n sist i 2011, har blitt dmt av Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol for brudd p barns rettigheter i Asylpolitikken? ble jeg skikkelig provosert.

Men nr jeg fr vite at vi i tillegg, som det eneste landet i Europa, inngr en returavtale med Etiopia? stikk i strid med rdene fra FN og en rekke menneskerettighetsorganisasjoner? ja, til og med vr egen ambassade i landet..da ble jeg skikkelig forbanna!

Noe mtte gjres. Det mtte vre noe enkelt, som alle kan gjre uten mye energi. Det mtte ogs vre noe som kunne gjre saken synlig p flere mter. Jeg ville ogs at den skulle vre politisk nytral, slik at ogs andre politiske parti og organisasjoner kunne slutte seg til den.

En dag diskuterte jeg andre verdenskrig med en venn og vi kom innp hvordan nordmenn brukte binders som et hemmelige tegn p motstand mot nazistene. Plutselig kom vi inn p rosa slyfe-aksjonen for brystkreft? og vips kom ideen om en slyfe-aksjon. Jeg leste i avisen at Nathan skulle sendes ut av landet 17.mai 2012 og synes det var helt hjertertt. Etter litt diskusjon om farge p bndet oppdaget jeg at grnt allerede var brukt for symbolisere barns rettigheter i Canada. Dermed ble det grnt, og ideen var at vi skulle g med et grnt silkebnd p kpen eller frakken 17.mai.

Jeg ringte til min mor og spurte hva hun tenkte om ideen. Hun slaktet den umiddelbart og sa at dette ville jeg aldri f med meg folk p? i hvert fall ikke p nasjonaldagen. Det er lite som motiverer meg mer enn "det fr du aldri til", s jeg opprettet en facebook-event og lp ut for kjpe grnne slyfer.

Bare noen timer etter hadde den ftt flere hundre deltakere. Etter noen dager leste jeg p nett at en jente fra Bergen ville g med en grnn slyfe 17. mai for markere motstand mot at Nathan skulle sendes ut. Plutselig dukket det opp medieoppslag fra andre deler av Norge med flere som hadde kastet seg p Grnn-slyfe-aksjonen. Det skapte ogs noe debatt. P Facebook nrmet det seg 2000 deltakere, og det dukket opp nye profilbilder der folk hadde lagt til en grnn slyfe ved ansiktet sitt.

Jeg fikk med meg en god venn som heter Mats Liland og kjpte inn flere bnd. De brukte vi i demonstrasjoner og delte ut til engasjerte ungdommer. Etter 17.mai fortsatte folk melde seg p, dermed ble ny dato satt, denne gangen til 16.mai. Foreningen av tolvte januar stttet aksjonen.

Hpet var at aksjonen kunne legges ned etter stortingsmeldingen "Barn p Flukt" kom, men det ble en stor skuffelse. Asylbarns rettigheter ble ikke styrket i nevneverdig grad.

Jeg hper at flere politikere, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner blir med og fremmer et felles budskap om en ny og mer human asylpolitikk. Vi kan ikke bruke barn som for lengst har blitt norske som skremselsmidler for at andre asylskere ikke skal komme hit. Mamma ringte meg og mtte unnskylde. :) N er mlet 10.000 deltakere p Facebook i lpet av 2013, og enda strre press p regjeringen!

Vil du bli med gjre denne folkeaksjonen til en sukess? BLI MED DU OGS:)

SE: Grnn-slyfe-aksjonen og del videre!

Se ogs: http://detaljglimt.blogspot.no/2012/05/grnne-slyfer-pa-17-mai.html
Se ogs FNs Barnekomit sin kritikk

Ta et oppgjr med regjeringens asylpolitikk!

Bilde er hentet fra www.reddbarna.no

Jeg ber om din hjelp til ta et oppgjr med dagens asylpolitikk. Dagens asylpolitikk er streng, men langt fra rettferdig. Staten ser bort fra barns rettigheter, rettsikkerheten er ikke ivaretatt godt nok og kvalitet p asylmottakene m heves.

I Soria Moria 2 byttet regjeringen ordet "human" ut med ordet "konsekvent". Siden 2009 har vi sett flere innskrenkinger i norsk asylpolitikk som har rammet barn og mindrerige asylskere spesielt hardt. Venstre nsker at ordet human blir beskrivende for asylpolitikken, ikke bare p arket men ogs i praksis.

Innvandringsfiendtlig retorikk fester seg over hele Europa, og motstanden mot ta imot innvandrere ker ogs her i Norge. Dette har allerede ftt konsekvenser for asylpolitikken, der barn og enslige mindrerige asylskere blir fratatt sine mest grunnleggende rettigheter. Det er p tide av fire viktige poenger kommer frem i norsk asyldebatt:

1. Hensynet til barn m vektlegges hyere og alle barns rettigheter m flges.

Lovverket sier at barns beste skal vektlegges, mens innvandringsreglerende hensyn kan vektlegges. I praksis ser vi likevel at hensynet til motstanden mot innvandring vektlegges tyngre enn barns beste og barns rettigheter. Norge har allerede blitt dmt gjentatt ganger av Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen, n senest i 2011 for ikke ta hensyn til barns rettigheter. Barnekonvensjonen er vedtatt i Norge, men vi mangler klagadgang nr barns rettigheter brytes.

2. Kvaliteten p asylmottakene m bedres og asylskerne m f delta i samfunnet

Dette handler om at vi m ha nok kompetanse, nok plass og aktiviteter p mottakene slik at asylskerne kan ha et verdig liv mens de er p mottak. Dette forebygger ogs vold og konflikter. Ved la asylskerne f jobbe fra dag n sender vi et viktig signal til de som blir boende om at de kan bidra p en positiv mte, samtidig som at de vi sender ut kan f nyttig arbeidserfaring. Passifisering av mennesker slik vi ser p mange asylmottak kan bidra til psykiske problemer og ker faren for selvmordsforsk. Dette rammer spesielt barn og unge hardt.

3. Saksbehandlingstiden m ned og rettsikkerheten m styrkes

Venstre nsker en tidsfrist for saksbehandlingen og at asylsaker skal lftes i det ordinre rettsvesenes i stedet for gjennom UNE. I dag er det UNE som mottar klager og vi ser at bare 6,4% fr fremme sin sak ved personlig oppmte. I det ordinre rettsystemet vil det vre to parter som fremmer sin sak, noe som styrker asylskers rettsikkerhet.

Jeg nsker at vi sikrer at disse menneskene deres grunnleggende rettigheter og respekterer anbefalningene fra FNS hykommisr for flyktninger. S lenge det er UNE som har dette ansvaret br de f kte bevildninger slik at saksbehandlingstiden kan g ned.

4. Flge FNs flyktningekommisjons standard for flyktninger

Regjeringen har som eneste land i Europa inngtt en returavtale med Etiopia, stikk i strid med anbefalningene fra FN og en rekke menneskerettighetsorganisasjoner. Selv Norges egne ambassade har advart norske myndigheter mot inng en slik avtale, da det er kjent at landet systematisk bryter menneskerettighetene.Videre har vi gitt midlertidig opphold til ungdom fra Afghanistan, noe som betyr at de m ut med en gang de fyller 18r. Dette blir av flere menneskerettsorganisasjoner beskrevet som psykisk terror, da ventingen er grusom i seg selv. Flere frykter for livet sitt. Dette beskrives i Margreth Olin sin nye dokumentarfilm "De andre" som vises p Nrk denne uken.

Retten til beskyttelse er etablert i internasjonalt lovverk ?frst og fremst gjennom FNs Flyktningkonvensjon, men ogs gjennom Torturkonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Norge er rettslig bundet av disse og andre internasjonale lover, som dermed stiller opp et slags minstekrav for norsk asylpolitikk.

I strid med hva som ofte kommer til uttrykk i den offentlige debatt har ogs en stor andel av de som fr opphold p humanitrt grunnlag krav p beskyttelse i henhold til Flyktningkonvensjonen, spesifikt dens artikkel 33. Norsk praksis skiller seg ut i restriktiv retning ved en lavere innvilgelsesprosent bde for flyktningstatus og for opphold p humanitrt grunnlag. Det betyr at dagens regjering frer en streng, men langt fra rettferdig asylpolitikk. Med Venstre i regjering vil dette endres. Selv Frp nsker klageadgang til Barnekonvensjonen, og har sammen med Venstre, Krf og Hyre fremmet dette i Stortinget. Det er p tide at vi tar et oppgjr med regjeringens asylpolitikk!

Bli med og marker din motstand mot dagens asylpolitikk: Signer her!

Delta ogs i Grnn Slyfe Aksjonen!

Sirkelen m brytes for romfolket

Ingen nsker tiggere eller forspling i byen sin. Sprsmlet er hvilke virkemidler vi skal bruke for redusere problemet og hvordan disse menneskene kan f hjelp til leve et bedre liv.

Romfolket har ikke et hjemland eller en felles religion. Sprket deres, romani, har mange forskjellige dialekter. Det skyldes at de er spredt over hele Europa. Men en ting har de til felles: de opplever diskriminering. I flge EU er romfolket blitt den mest diskriminerte gruppen mennesker i Europa.

I dag snakker flere politikere stort sett om bortvisning og tiggerforbud mens de forsker rettferdiggjre en praksis der politiet fratar romfolket deres personlige eiendeler. Vi kan ikke legge til rette for at de skal vre her, for da kommer det bare flere er det vanligste argumentet som brukes mot dem som vil gi dem tilgang p toalett og dusj- og gjennom det et minimumsniv av menneskelig verdighet.

For meg er det vanskelig se at man bde vre tilhenger av et Europa uten grenser og samtidig nske deportere den europeiske fattigdommen nr den sker oss. Skal man lse problemet kan man verken btelegge, arrestere, eller deportere. Vi m se mennesket bak fattigdommen og hjelpe vre med-europeere ut av nd, samtidig som vi selvflgelig m stille krav til dem!

gjre det verst mulig for disse menneskene oppholde seg i Norge er en alt for kortsiktig lsning. Det frer bare til at problemene fortsetter forflytte seg, og forplante seg videre til neste generasjon. Sirkelen m brytes og dette m Norge g i dialog med resten av Europa for finne bedre lsninger p.

I 2011 la Frelsesarmeen frem rapporten ?I bnn for en bedre fremtid? som hadde klare anbefalinger om hva som kan gjres. De foreslr blant annet at det jobbes med veiledning, opplring, utdanning, arbeidsformidling og materiell hjelp i Romania og Bulgaria.

Det m jobbes inn mot EU slik at vi kan pvirke mlretta tilskuddsordninger og srge for overnasjonale tiltak. Det m jobbes internasjonalt for at barna skal bli sendt p skole og for at foreldre skal f opplysning og mulighet for lnnet arbeid.

Et sanitrtilbud vil redusere sykdomsspredning og gjre det enklere f jobb fordi ingen vil ansette en som ikke har dusjet p flere uker.

"Folk for folk" er et initiativ fra frivillige i Oslo som jobber for f tiggere ut i arbeid, som husarbeid, snekring og kosting. De har ogs startet opp et gatemagasin som tiggere skal f selge. Det har gitt mange mennesker hp om en bedre fremtid. Kanskje sprer initiativet seg til andre deler av landet ogs, slik at flere tiggere kan f bevise at de er interessert i arbeide for penger.

Det viktigste er uansett at vi behandler mennesker som mennesker, uansett hvilken nd de flykter fra. Disse menneskene kommer ikke til Norge fordi de fr tilgang p dusj eller toaletter. Vi m lfte blikket og lete etter gode lsninger p hvordan vi kan hjelpe dem til et bedre liv, bde lokalt og internasjonalt. Frst slik kan den vonde sirkelen brytes.

Se ogs: http://byavisa.no/2012/06/12/taler-tiggernes-sak-2/

Venstres lsning p tiggerproblemet

Leder av Sosialistisk Venstreparti i Trondheim ppeker at Hyre og Frp nsker et forbud mot tigging, mens Venstre vil bekjempe problemene p en annen mte. Han spr oss hvordan vi kan ?kjempe for et flertall som s til de grader motsetter seg de humane delene i Venstres politikk?.

Frst vil jeg takke for skryt for den jobben vi har gjort for sikre et sanitrtilbud til disse menneskene. Men et tilbud om kunne g p toalettet, vaske klrne sine og ta seg en dusj m vre et minsteniv av verdighet vi kan gi alle mennesker som bor i Norge? uavhengig av hva man synes om hvordan de lever livet sitt.

Venstre har en lang tradisjon for kjempe for de svakeste i samfunnet vrt og det er rett at partiet sjeldent har tro p forbud som et effektivt virkemiddel. Det gjelder ogs i forhold til hvordan vi vil hndtere denne utfordringen.

Ingen nsker at vi skal ha tiggere i byen vr, men sprsmlet er om forbud er riktig virkemiddel. Jeg mener at et forbud er feil av tre grunner.:

For det frste er det galt forby mennesker be om hjelp.

For det andre er det feil bruk av politiressurser. Politiet br konsentrere segom dem som begr organisert kriminalitet, ikke om alle som sitter med en kopp p gaten.

For det tredje lser ikke et forbud det som forrsaker tigging, tvert i mot kan et forbud gjre det verre for dem det gjelder fordi det kan tvinge mange ut i prostitusjon eller kriminalitet for overleve.

Venstre nsker i stedet bekjempe problemene som frer til tigging. I Norge kan vi jobbe med redusere den kende barnefattigdommen, rusproblematikk og vi kan ke bevilgningene til kommunene for gode lokale tiltak. Vi har heldigvis opphevet overgangsreglene som gjorde det nrmest umulig for personer fra Romania og Bulgaria f seg jobb. Politiet skal f jobbe mlrettet for ta de som er kriminelle, i stedet for skulle ta alle mennesker som tigger.

Internasjonalt kan vi jobbe med overnasjonale tiltak for forhindre diskriminering av romanifolket, mlretta tiltak for f flere unge i skole eller i arbeid ?og bidra til bedre sttteordninger til Romania og Bulgaria.

S over til sprsmlet fra SVs leder i Trondheim, Ottar Michelsen:

Venstre kjemper for gjennomslag for Venstres politikk? uavhengig av hvem visamarbeider med. Som SV har vist i regjering siden 2005, kan tre partier vre uenige i mye av politikken, men likevel komme til enighet og st sammen for regjeringen.

En stemme til Venstre er alltid en stemme p Venstre, og ingen andre partier vi m samarbeide med for f gjennomslag for vr politikk. Akkurat som en stemme til SV ikke er en stemme til Arbeiderpartiets asyl, olje eller personvernpolitikk. Vi vet at dere kjempet mange kamper. Eller tar jeg feil her?

Asylbarna ofres for regjeringsmakt

Bildet er hentet fra www.nrk.no

I 2005 ble en liten gutt fdt p Stord Sykehus. Denne gutten var lille Nathan, som n er blitt syv r.
Nathan bor i dag i Bergen, men skal snart sendes til et utrygt land han aldri har vrt i, til diktaturstaten Etiopia.

Norge velger se bort fra Barnekonvensjonen og norske lover som sier at barns tilknytning til riket skal vektlegges. Barn sendes ut av landet uten at de har ftt en rettferdig vurdering av deres sknad om opphold? noe som er brudd p deres grunnleggende rettigheter. En politikk som p systematisk vis ikke tar hensyn til barns beste, er en barnefiendtlig politikk.

Dagens regjering med Arbeiderpartiet i spissen har gtt inn for denne politikken, med sttte fr Hyre og Fremskrittspartiet. En politikk der barn som har blitt boende i landet i mange r, ikke blir hrt. En politikk der Norge som eneste land har ftt til en returavtale med diktaturstyret i Etiopia. En politikk der innvandringsregulerende hensyn settes hyere enn barns tilknytning til riket, og der systemhensyn settes fremfor menneskehensyn.

Nathan har nrmest blitt symbolet p den inhumane asylpolitikken som fres i dag. Han er blitt frontfiguren for over 400 andre barn som er i samme situasjon. Da

Venstre la fram et forslag p Stortinget som kunne reddet barna ut av denne situasjonen, s fikk vi sttte fr Krf. SV vil gjerne vente til det blir lagt frem en stortingsmelding om Barn p flukt. I mellomtiden rives Nathan og mange andre barn bort fra sine norske venner og alt de kjenner fra sin norske oppvekst. AP kan glede seg over at de henter velgere fra FRP, men vi i Venstre har ftt nok. N er det p tide at vi vkner og gir beskjed om at dette er helt uakseptabelt!

Nathan skal sendes ut fr 16.mai og fr ikke ta del i vr nasjonaldag 17. Jeg oppfordrer derfor alle til delta i en partinytral grnn-slyfe-aksjon for markere motstand mot dagens asylpolitikk og utsendelsen av disse barna. Grnt silkebnd fr du tak i p hobby/syforretninger.

Bli med du ogs: http://www.facebook.com/events/225509054227158/

La barna bli!

Mor thereza uttalte en gang at den verste fattigdom du kan utsette et menneske for er flelsen av ensomhet, forsmmelse og det vre unsket.

Barna som n sendes ut har ikke valgt sin skjebne, de har blitt ofre for foreldrenes vurderinger og myndighetenes politikk. De str igjen uten rettigheter, uten alt de kjenner fra Norge.

Disse barna har gtt i norsk barnehage, p norsk skole, de har norske venner og kjenner bare et land: Norge.

Som en skrev i avisen for en tid tilbake: Man kan ikke sende ?tilbake? et barn til et land barnet ikke kjenner - eller aldri har vrt i. Disse barna som sendes ut er norske.

Dere som str foran meg har kommet hit i dag fra mange ulike politiske partier, forskjellige organisasjoner, bedrifter, skoler og kommuner i hele Sr Trndelag.

Vi er alle samlet for fremme et felles budskap: Stopp den uverdige behandlingen av barn som n sendes ut av landet de er vokst opp i! Vi vil kjempe for barna og mot systemet som ikke har plass til dem lengre. Vi tar avstand fra en politikk som hindrer barn fra leve en trygg og forutsigbar barndom. Vi vil markere en klar motstand mot en politikk som underkjenner internasjonale forpliktelser gjennom barnekonvensjonen.

For dette handler om ta ansvar for en systemsvikt.

N er vi kommet i en situasjon der 450 barn har bodd i Norge i opptil 9 r av sitt liv (!) p grunn av treg saksbehandlingstid,- da m vi ogs som nasjon ta et ansvar for at dette systemet har sltt feil.

?Noen m st opp for reglene nr det fr konsekvenser for enkeltmennesker?, sa statsminister Jens Stoltenberg da Maria Amelie ble sendt ut av landet for ett r siden.

Til det svarer vi i Venstre: Noen m st opp for enkeltmenneskene nr systemhensyn veies tyngre enn menneskehensyn.

Vi tler ta enkeltskjebnene inn over oss.

Det er p tide at vi ser menneskene som befinner seg i systemet vi har laget. Vi m trre pne ynene og se nr systemene vre svikter de som trenger oss mest.

Vi m se seks r gamle Nathan, eller til ti r gamle Neda, uten at vi dermed mener at alle som kommer hit kan f opphold i Norge.

Dette handler enkelt og greit om ta vr del av ansvaret for et system som er langt fra et feilfritt. Dette handler om sette folk frst, mennesker foran systemer! Dette handler om norske barn!

?Det er synd p mange barn i verden, men lsningen er ikke at alle kommer til Norge?, skrev statsministeren for kort tid siden i en kronikk i Dagens Nringsliv.

I kronikken hevder han at vi, som vil la asylbarna f bli, frst og fremst er styrt av flelser, i motsetning til fornuften.

En grovere undervurdering av sine politiske motstandere, velgerne, - ja til og med sin egen partiorganisasjon skal man lete lenge etter. For det er, med respekt melde, ingen som har tatt til orde for at ?alle barn i verden? skal komme til Norge.

Det er lov lytte til flelsene sine, det er det riktige gjre.

Men denne saken handler ikke om vre blthjertet, det handler om gjre det som er fornuftig og flge norske lover.

I dagens lovverk fremgr det nemlig klart at barnas tilknytning skal tillegges vekt, mens innvandringspolitiske hensyn kan tillegges vekt ?men i praksis s ser vi dessverre at flere politikere forsvarer en praksis som frst og fremt ivaretar innvandringspolitiske hensyn fremfor barnets tilknytning.

Det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke viser noe vilje til endre denne praksisen.

Hvis dagens situasjon er et resultat av en nsket politikk fra regjeringens side, s ble Stortinget forledet da ny utlendingslov ble vedtatt i 2008.

En siste oppfordring til dere som kjemper med oss for en ny retning innen asylpolitikken:

I dag fr barn ofte ikke en egen asylsak, de blir ikke hrt og beskyttelsesbehovet deres blir heller ikke vurdert.

I desember 2011 vedtok FNs Generalforsamling en ordning som gjr det mulig klage p brudd p Barnekonvensjonen.

Venstre vil at Norge tilslutter seg denne ordningen, men fr motstand fra sittende regjering.

Dersom barn i Norge fr klagerett for brudd p Barnekonvensjonen, vil ogs asylbarns rettigheter styrkes. Jeg hper flere partier slutter seg til dette, og hjelper oss i arbeidet for at folk settes foran systemer.

Dagens behandling av asylbarn m stoppes!

For Venstre er kampen for barns rettigheter en kamp vi har kjempet fr. De Castbergske barnelovene ble vedtatt i 1915 og bestemte at vi aldri skal dmme et barn for noe som foreldre har gjort, selv om man syns det er bde umoralsk og feil. Dessverre har Castbergs nd forlatt flertallet i norsk politikk.

N er det p tide at menneskehensyn settes foran systemhensyn, spesielt nr systemene svikter ? slik de har sviktet for hundrevis av barn som n skal sendes ut av landet de er vokst opp i. Jeg hper at regjeringens iskalde retorikk og mangel p empati med disse barna kan erstattes av en mer human og barnevennlig asylpolitikk.

Takk til alle som kjemper for dette!

SE denne fra UNICEF

og denne fra Mats som er med i Redd Barna:)

Innvandring som en strategisk ressurs

Innvandring som en strategisk ressurs

?For sikre arbeidskraft til en fremtidsrettet og brekraftig velferdsstat vil utfordringen fremover ikke vre begrense innvandringen, men hvordan vi skal tiltrekke oss nok arbeidskraft.?

Arbeidsinnvandring er ren verdiskaping og en ressurs Norge ikke har rd til takke nei til i rene som kommer. Vi har behov for utenlandske medarbeidere for bedre lykkes med internasjonalisering og eksport av norske rvarer, samt for takle eldreblgen.

Innvandring til landet vrt er ikke et nytt fenomen, det har funnet sted like lenge som Norge har eksistert. Det har vrt av stor betydning for landet, for fornyelsen av det norske samfunnet, og i utformingen av det vi ser p som ?det norske?. Takket vre innvandring fr vi stadig nye virksomheter, nye mattradisjoner og et strre mangfold. konomiske studier viser at en liberal arbeidsinnvandringspolitikk gir mange konomiske fordeler (Jakten p kompetanse, .Seip, Fafo rapport 2007). For nringslivet betyr tilgang til nok arbeidskraft at bedriftene kan vokse og bidra ytterligere til kt verdiskaping i Norge.

Venstre vil ke arbeidsinnvandringen fordi Norge er i en situasjon der vi vil trenge mer arbeidskraft. Det betyr ikke at vi vil slippe inn ubegrenset med arbeidsinnvandrere, som noen andre partier liker pst. Arbeidsinnvandringen m kes stegvis, i kontrollerte former, slik at vi sikrer en fremtidsrettet og brekraftig velferdsstat. Eldreblgen, lavere pensjonsalder og en utvikling mot gjennomsnittlig kortere arbeidstid innebrer at det i alle nringer blir en stor utfordring knyttet til skaffe seg nok arbeidskraft. Knapphet p arbeidskraft vil ogs prege mange europeiske land. Arbeidsmarkedet i ES vil derfor ikke kunne dekke hele det norske behovet innen de ulike nringene.

Vi nsker arbeidskraft utenfra, men slik regelverket er n tar vi mer hensyn til hvor arbeidskraften kommer fra enn hvor god kandidatene er. Vi har gjort det vanskelig komme som arbeidsinnvandrer for dem som kommer utenfor ES, blant annet blant annet fordi vi har satt strenge minstekrav for inntekt p over 350.000kr for faglrte og 500.000kr for spesialister. Hvor mange kjenner du som fr tilbud om 500.000 kr i lnn, rett etter ha tatt en mastergrad? I tillegg m bedrifter som skal ansette dem dokumentere at de ikke kan f akkurat den kompetansen andre plasser, og den som kommer hit m dekke alt av norskundervisning og slikt selv (!). Et rigid system vil kunne forrsake at Norge blir hengende etter i den globale konkurransen fordi vi ikke har utnyttet oss godt nok av den ressursen arbeidsinnvandring er. Arbeidsinnvandring er positivt for Norge, fordi vi trenger arbeidskraft, kulturelle impulser, mangfold og verdiskapingen som innvandringen frer med seg.

Vi i Venstre mener vi burde vre stolte av at s mange mennesker nsker bo i Norge, og aktivt jobbe for tiltrekke oss den beste arbeidskraften. redusere arbeidsinnvandringen vil vre et stort konomisk feilgrep. Nr det kommer til flyktninger handler det ikke s mye om konomisk fortjeneste, men om ta ansvar for vr andel av mennesker som er p flukt fra forflgelse, diktaturregimer, tortur, krig og katastrofer. Dessverre blandes ofte arbeidsinnvandring, med asylpolitikk i norske debatter.

Frp peker p noen innvandringsgrupper som ikke er like godt integrert. si at man br redusere bde flykning og arbeidsinnvandring p grunn av dette, blir like tullete som si at vi ikke ha et busstilbud fordi enkelte passasjerer ikke oppfrer seg. Problemene med integrering av enkelte grupper m tas p alvor, men lsningen ligger innen integreringen, ikke frata mennesker p flukt mulighet for asyl.

Venstre nsker en liberal innvandringspolitikk, men det er ikke det samme som en liberal asylpolitikk. gi mennesker p flukt opphold handler om solidaritet. Enkelte med flyktningbakgrunn har vist seg ha vanskelig i integreringen, rett til arbeide mens de oppholder seg i Norge vil kunne bidra til at de fortere lrer seg norsk og lettere kan delta i samfunnet om de senere fr innvilget oppholdstillatelse. Det er mye bedre for Norge at ogs asylskere fr jobbe og bidra ved betale skatt mens de venter p svar om oppholdstillatelse. P den mten vil det lnne seg lre seg norsk, f et arbeid og vise at man er en ressurs for landet. Det br ogs vre mulig se over grensene mellom asylinstituttet og arbeidsinnvandringen. Enkelte som ikke har hjemmel til opphold p grunn av beskyttelsesbehov kan like fullt vre det mennesket smbedriften i lokalsamfunnet trenger.


Foto: Anne Jorid Gullbrekken

- Gjennom en mlrettet satsing p innvandring og integrering, kan Norge hevde seg i den globale konkurransen. Det handler om skaffe arbeidskraften vi trenger for sikre at velferdsstaten er velfungerende. I tillegg br Norge solidarisk gi vr kvote av mennesker p flukt et mulig fristed, sier Ina Roll Spinnangr, listekandidat Trondheim Venstre.

Les innlegget p venstre sin side ved flge denne lenken

hits