spinnangr

Kategori: EU, Norge i verden og utlandet

ISIL can not be conquered with air strikes

Dear President François Hollande,

I want to offer my deepest sympathy for the terrorist attacks in Paris. An attack on the freedom of the people in Paris is an attack on us all.
But your decision to bomb ISIS in retaliation will only create more human suffering, increase the risk of future terror attacks and help ISIS and other extremist groups recruit vulnerable people to their cause.

I write this open letter with a sincere hope that you will rethink your decisions. I think you also know the truth: we cannot kill our way out of terror. In the past year, more than 20,000 bombs have been dropped on ISIS targets and yet their geopolitical presence has not faded. Sadly, it has actually made them stronger than ever before.

The war on terror as it is defined today is not creating less terror ? rather, it creates more. There can be no doubt that the West is in a more threatened position now than at the end of 2001. Living conditions in Afghanistan, Syria, Libya and Iraq are decidedly worse than before the incursions, with millions of innocent civilians displaced, and hundreds of thousands killed. I can understand
your need for action after your losses, but dropping munitions is not a strategy, it is an gut reaction. It is based on emotions and the need for revenge, defying our knowledge on how we can best fight terrorism.

The ISIS assaults in Paris on the evening of November 13th were carefully planned by a large team of three groups with young men prepared to die. From what I have read, they were all French or Belgian citizens.


In Norway, we also experienced a terror attack, on 22 July 2011. Is was a right wing extremist who physically wounded more than a hundred and killed 77 people, most of them young members of the Worker`s Youth League affiliated with the Norwegian Labour Party.
In this episode, the terrorist urged Europeans to restore the historic crusades against Islam as in the Middle Ages, and had released a video on YouTube six hours before the attack. In these videos, he promotes violence against Muslims residing in Europe.

I was very proud when our Prime Minister said what would be a proper reaction: "No one has said it better than the girl who was interviewed by CNN: 'If one man can show so much hate, think how much love we could show, standing together.? He added that the proper answer to the violence was "more democracy, more openness, but not naivety".

The sad truth is that our democracies can never be fully protected against these kind of terrorist attacks. But by protecting our liberal values, we can make sure that our freedom of speech, our civil rights and our personal rights are not violated. We can also reduce the likelihood of new attacks from our own citizens by striving towards better integration, closer dialog with religious and ideological leaders, and better surveillance on extremist groups, regardless of whether they are rightwing extremists or ISIS sympathizers. Above all, we should ensure that terrorists never achieve their goal of spreading fear, prejudices and conflicts among our people.
Our best response to terrorism is to keep standing together and not let fear intervene in our daily life.

There are also some things the we can stop doing . We can reject the dangerous belief that we can fight terrorism by sending
weapons, drones and bombs to destabilized countries and hope that no weapons reach the hands of radicals and jihadists. Even if we had dropped an atomic bomb over the ISISdominated city of Raqqa, there would remain many ISIS sympathizers of in Libya, Nigeria, Sinai and other countries, including some in Europe.
We must hasten to find a peaceful political solution for Syria and Iraq that will minimize human suffering further airstrikes will not bring us any closer to that goal.

My hope is that you, as the leader of France, will make sure that we get a long term foreign policy to fight violence, terrorism and future wars. We can start by focusing on trade and friendly relations, halting the transport of weapons, respecting national sovereignty and maintaining a strong defense.

By doing this, we can change "the war on terrorism" from short term, emotionally driven reactions to long term policies that can actually work.There are alternatives to military intervention in addressing the threat of terrorism.

It is time to abandon the failed policies of the past, before it is too late.




Ina Roll Spinnangr,
from the Social Liberal Party, Venstre, in Norway

TTIP utfordrer det norske utenforskapet

Det er trist at det er så få nordmenn som vet hva TTIP er, men enda tristere er det at det ikke spiller noen rolle hva vi er for eller imot i avtalen. For Norge må trolig godta pakken slik den blir, eller ta konsekvensene av å stå utenfor.

Vi har dessverre ingenting vi skulle sagt. Ikke har vi stemmerett i EU, og ikke ser det ut til at Regjering eller Storting vil la folket ytre seg om TTIP heller. Regjeringen er allerede så ivrig på å få Norge med i avtalen at de demokratiske utfordringene ved å implementere TTIP gjennom EØS virker til å være uviktig.

Når TTIP og andre avtaler nå fremforhandles sendes de norske representantene ut på gangen. Dersom avtalen går gjennom og blir godkjent av både USA og EUs demokratiske organ kan vi få valget: Take it all, or nothing.

TTIP utfordrer dermed Norges tilknytning til EU, fordi vi risikerer å implementere en avtale der vi selv ikke har deltatt i forhandlingene og uten at det norske folk får sagt sin mening..., skriver jeg i dagens kronikk på tja.eu.


Bildet er hentet fra tja.eu og er tatt av Simen Svale Skogsrud

Her er 7 grunner til at jeg skeptisk til TTIP-avtalen

Siden juli i 2013 har det pågått forhandlinger mellom EU og USA om en frihandels- og investeringsavtale, som i virkeligheten er så omfattende at "et partnerskap" er et mer dekkende begrep. Avtalen forkortes TTIP, Transatlantic Trade and Investment Partnership. Avtalen er forventet å være ferdig forhandlet innen utgangen av dette året, 2015, og vil kunne få konsekvenser for Norge på grunn av EØS-avtalen.



Du kan lese mer om avtalen i mine tidligere innlegg, "Hva er TTIP og hvorfor kan avtalen få betydning for Norge?" , "10 myter om TTIP" og "Hvorfor hører vi så lite om TTIP?".

Jeg har vært forsiktig med å ta et endelig standpunkt til TTIP, men nå er jeg på en konklusjon. Først litt kort om hvordan jeg kom frem til den:
 
Jeg fikk høre om TTIP første gang da jeg hadde et kort hospiteringsopphold for KS i Brussel og min tilnærming startet som nysgjerrig og kunnskapstørst. Jeg likte ideen om flere felles standarder på varer slik EU allerede har fått til i Europa. Det gjør handel enklere, men enda viktigere: det er en stor miljøgevinst i like standarder på ladere, stikkontakter, hvitevarer osv. Videre hørte jeg folk snakke om felles reguleringer for finanssektoren som er viktig for å hindre nye finanskriser, om at EU ville tvinge USA til å få sterkere rettigheter for arbeidstakere og at avtalen vil føre til økonomisk vekst i begge kontinent, noe som er spesielt viktig nå etter finanskrisen.

Etter noen søk på Internett kom det også frem mange argumenter mot avtalen, men jeg oppfattet motstanderne til å være mot handlesavtaler generelt - og flere av kildene virket useriøs og polarisert. Jeg undersøkte påstandene og skrev innlegget over, 10 myter om TTIP- som var Europakommisjonens svar på motstandardernes argumenter.

Deler av avtalen ble lekket av Wikileaks, men de fleste steder var mediene helt stille. Jeg ventet på ulike vurderinger av eksperter som kunne fortelle oss hvilke deler av avtalen som det var grunn til å være skeptisk til og ikke. Den norske regjeringen har hele tiden vært positiv i sin tilnærming, noe jeg finner underlig ettersom avtalen kan komme til å koste oss mye for de sektorene som ikke er en del av EØS. De demokratiske utfordringene med en slik avtale som et tillegg til EØS-avtalen snakkes det ikke om etter hva jeg kan se. Etter mye forvirring rundt hva avtalen omfatter, hvilke konsekvenser vi kan vente oss og hvordan Norge vil rammes har jeg endelig havnet på en konklusjon. Jeg er skeptisk, men dessverre er det lite vi kan gjøre for å stoppe avtalen når Norge har takket nei til å ha en stemme i EU-systemet. Det eneste vi kan gjøre- slik jeg oppfatter det- er å kreve folkeavstemming for EU og EØS-avtalen i Norge. Jeg er for EU-medlemskap, men heller mot et nei til TTIP.


Her er hvorfor jeg er skeptisk til avtalen:

1. Dette er som sagt mye mer enn en handelsavtale, det er et partnerskap. 
På samme måte som EU er mye mer en et handelssamarbeid vil denne avtalen også kreve strukturer for å se til at reglene følges. Avtalen kan også få geopolitiske følger ettersom EU knytter enda tettere bånd til USA. Det kan tvinge eksterne parter som ikke inkluderes i noen av de nye handelsavtalene til å gå sammen (Kina, India og Russland?). Det er ikke sikkert det får negative geopolitiske følger, men jeg er skeptisk til at EU og Norge skal knytte et enda tettere bånd til USA enn vi allerede har. Jeg er kritisk til mye av deres utenrikspolitikk, deres til tider manglende respekt for personvernet og deres fokus på patenter og opphavsrettigheter- som kan hindre innovasjon og vekst i mindre bedrifter. 

2. Det vil svekke demokratiet ytterligere i Norge.
I Norge har vi allerede fått et svekket demokrati gjennom EØS, og det kan svekkes ytterligere av TTIP-avtalen. Vi vil kunne få et femte styringsnivå i Norge- og tilnærmet null mulighet til å si den opp eller påvirke innholdet i den senere. Les gjerne: Vi må ta tilbake styringen

* Forklaring: EØS-avtalen er ofte omtalt som "Norges fjerde styringsnivå".  Med det menes at i tilleg til de styringsnivåene alle kjenner:  kommune (1), fylkeskommune (2) og Storting (3) , så har  EØS-avtalen fått så mye innflytelse at det kan regnes som et fjerde styringsnivå. Norge har implementert over 10.000  forskrifter til Norsk lov som kommer fra EU, og man kan med god grunn si at EØS-avtalen har gitt oss et demokratisk underskudd. Dersom vi hadde vært medlem av EU ville situasjonen vært annerledes, vi ville hatt stemmerett i Europaparlamentet (ligner vårt Storting, bae for hele EU) og i Ministerrådet (Ministre fra hvert medlemsland).

3. Norge kan bli en del av denne avtalen som en del av EØS-avtalen og vi får dermed ikke en skikkelig demokratisk prosess i Norge.
Dersom vi hadde vært medlem av EU kunne vi også stemt for eller mot TTIP, men ettersom vi står utenfor har vi ingenting vi skulle sagt. Avtalen vil likevel ramme oss siden vi er en del av det indre markedet via EØS-avtalen, og på samme måte som EØS-avtalen har svekket vårt demokrati vil denne avtalen svekke det ytterligere.
For å vite mer om hvorfor EØS svekker vårt demokrati, les gjerne mitt innlegg: Norge outsourser lovgivingen.

4. Demokratiet vårt i Europa kan svekkes som følge av avtalen.
Det blir enda vanskeligere for borgerne i det enkelte medlemsland å påvirke politisk, ettersom konkurransereglene blir vanskelig å endre på når de først er inngått og politikerne i de enkelte medlemsland får mindre makt. Det er et partnerskap som trolig vil reduserer EU-borgeres makt gjennom demokratiske organ- i favør av selskapers makt. Avtalen styrker selskapers rettigheter, men på bekostning av statene og borgerne. I avtalen inngår for eksempel opprettelsen av en overnasjonal domstol (ISDS) som skal kunne dømme stater og lokale myndigheter som gjennomfører en politikk som er diskriminerende mot et selskap. I praksis ser vi at selskaper har saksøkt stater for mer enn diskriminering og brudd på avtaler (se bilde). Utfallet av flere av disse søksmålene er det for tidlig å si noe om. Canada skal ha blitt tvunget til å fjerne sitt forbud av det giftige tilsetningsstoffet MMT etter krav fra det amerikanske selskapet Ethyl, fordi selskapet tapte konkurranseevne i følge denne kronikken. 



Tobakksgiganten Phillip Morris International saksøkte både Australia og Uruguay fordi de bestemte at røykpakkene skulle være blanke og vise skadevirkningene ved røyking. Det har fungert så bra at Tobakksgiganten saksøker dem for tapte inntekter. Det er bekymring knyttet til om selskaper som Vattenfall vil kunne saksøke Tyskland for å gjøre det vanskelig å bygge kullkraftverk som en del av Tysklands fornybarsatsing. Det fryktes at en slik ordning kan forhindre viktige reguleringer fra statene, i frykt for å bli saksøkt av store internasjonale selskaper. Man frykter at TTIP skal kunne bremse viktige faglige rettigheter, undergrave forbrukerinteressene og åpne for mer miljøskadelig produksjon og forbruk.

Spørsmålet mange stiller er hvorfor noen stater skal si ifra seg retten til å løse slike tvister etter nasjonale lover og regler, og dermed undergrave våre egne nasjonale lover?

5. FN er skeptisk.
I en rapport kom også FNs spesialrapportør med hard kritikk mot handels- og investeringsavtaler som oppretter tvisteløsningssystemer utenfor internasjonal lov og overstyrer nasjonalstatens egne lover.  Slik jeg ser det er ikke TTIP verdt skadene man risikerer for demokratiet vårt.

6. Den økonomiske effekten av avtalen er meget usikker og den vil trolig ikke skape så mange flere arbeidsplasser.
Vi vet ikke om TTIP vil gi en marginal vekst på 0,5 promille som EU-Kommissionens egen beregning kom frem til, eller om resultatet blir negativt, som andre modelberegninger viser. Det blir dermed mest spekulasjoner om dette vil bli lønnsomt eller ikke. Jeg mener ulempene er større og mer risikofylt enn gevinstene ser ut til å kunne bli. Angående nye arbeidsplasser, så skriver Stian Michalsen (sentralstyremedlem i Europeisk Ungdom) om hvorfor han tviler på at avtalen vil skape nye arbeidsplasser i dette innlegget , se innlegget til høyre på siden. Han skriver " Arbeidsledighet har kommet mye på grunn av outsourcing fra EU og USA til Asia og Afrika. Billige tredjepartsland hvor utgiftene ikke er spesielt høye for selskapene som er ute etter å investere. Vil TTIP fikse dette? Nei, det er det ingen indikatorer på." 
Denne rapporten fra NUPI (2013)  henviser til at det for EU landene er estimert et fall i ledigheten med mellom 0.08 % og 1.27 %.

7. Datasikkerhet og ulik oppfatning av rettigheter knyttet til overvåking.
Avtalen vil kunne svekke personvernet vårt enda mer, dersom det stemmer at USA ønsker tilgang til data som Europeiske innbyggere nå er beskyttet mot (selv om USA dessverre skaffer seg det de vil likevel, lovlig eller ikke..). Det er litt usikkert i hvilken grad dette inngår i TTIP; men hva skjer om avtalen utvides med stadig nye elementer? Se bare på EØS-avtalen for Norge, hva den omfattet i 1992, og hva den har ført meg seg av forskifter og nye regler. Avtaler har en tendens til å vokse seg større.

I Europaparlamentet sitter det politikere fra ulike politiske bevegelser i alle medlemsland, de konservative, sosialistene og så videre. Mitt parti, Venstre, ville inngått i ALDE-gruppen. Jeg vil i denne saken likevel refererere det grønne partiet sin talsperson innen internasjonale investeringen, SKA Keller:

"However, ISDS is not the only thing wrong with the TTIP. The so-called regulatory cooperation also renders the European Parliament's freedom meaningless.
Regulatory cooperation gives interested parties, in particular large corporations, privileged influence on legislation and was supported by the majority of the Parliament.
The report also supports the European Commission's moves towards liberalisation of services. This is the opposite of fair trade. We therefore reject the report.?

 

Noen artikler verdt å lese:
http://www.handelskampanjen.no/nyhetsarkiv/fns-spesialrapportr-stater-ma-avslutte-avtaler-som-bryter-med-menneskerettighetene
http://www.europeiskungdom.no/argumenter/fakta-om-eu/ja-eller-nei-til-ttip/ 
https://www.opendemocracy.net/can-europe-make-it/saskia-sassen/euus-free-trade-agreement-ttip-giving-rights-to-firms-taking-jobs-f
http://www.theguardian.com/business/2015/may/13/the-secret-corporate-takeover-of-trade-agreements
http://www.theguardian.com/commentisfree/2014/jul/13/capital-politics-wikileaks-democracy-market-freedom (Om TISA)

De Grønne (Miljøpartiet i EU) på deres nettside om TTIP:
http://www.greens-efa.eu/eu-us-ttip-negotiations-14319.html

Det vår H/FRP-Regjering skriver:
https://www.regjeringen.no/contentassets/5927c017d6734983aec2103765c80c6a/no/pdfs/stm201420150029000dddpdfs.pdf


 

Mangler EU-motstanderne en Europapolitikk?

Det er lett å kritisere EU enten det gjelder flyktningekrisen, håndtering av finanskrisen eller andre saker.  
Men: Hvordan skulle Europa håndtert dette dersom EU ikke hadde eksistert?



 

I disse tider er det ikke lett å være EU-tilhenger.

Jeg er opptatt av å finne en god løsning for mennesker som er på flukt og som kommer til Europa. Jeg har ikke vært imponert over EUs handlekraft eller vilje til å finne gode løsninger, selv om Tyskland endelig har gått foran og vist vei ved å stanse Dublin-retur av Syrere og gi dem en varm velkomst. EU kan med god grunn kritiseres for alle livene som gikk tapt mens de diskuterte seg i mellom. 

Jeg var heller ikke spesielt imponert da jeg så EUs håndtering av finanskrisen der enkelte land ble utpekt som syndebukker og har måtte bære urettmessige store kostnader for en krise som hadde et komplekst årsaksforhold. 

Videre er jeg blitt skeptisk til partnerskapet/handelsavtalen som fremforhandles mellom EU og USA, TTIP, som jeg mener vil kunne redusere demokratiets makt på bekostning av næringsinteresser i større selskap.  Småbedriftfer i de ulike landene vil kunne møte tøffere konkurranse utenfra og større utfordringer pga. patenter/opphavsrett som Amerikanerne er opptatt av å fremme, vi risikerer et femte styringsnivå (der kommune, fylkeskommune og Storting er de tre første nivåene- og EU gjennom EØS-avtalen er blitt er fjerde styringsnivå). Vi risikererer å bli saksøkt for en politikk som egne innbyggere ønsker og at vi inngår  en avtale som det kan bli nærmest umulig å tre ut av. 

Innimellom tenker jeg derfor at det kanskje er best å stå utenfor EU. 

Så kommer jeg på at dersom vi hadde vært medlem kunne vi selv stemt mot TTIP. Vi hadde fått en stemme både i Ministerrådet og i Europaparlamentet. 
Jeg kommer på at store utfordringer som flyktningekrisen og finanskrisen ville vært mye vanskeligere å løse dersom vi ikke hadde hatt et Europeisk fellesskap og samarbeid. 

Det er mye i EU som kan bli bedre, på samme måte som våre representanter på Stortinget kunne gjort en bedre jobb innen en del saker. Men løsningen er verken jobbe mot EU eller norsk EU-medlemskap. Vi trenger et overnasjonalt nivå der vi kan møtes, diskutere og finne løsninger i fellesskap. Det forebygger krig, bygger solidaritet og forståelse for hverandre. 

Sosialistene i Norge skiller seg fra mange Europeiske land med sin store EU-skepsis.

Jeg kan også mislike EU, men hvilken politikk for Europa vil man ha uten et demokratisk overnasjonalt nivå og samarbeid? Hva ønsker norske EU-motstanderne for Europa? Har de en politikk ut over sitt EU-nei? Dersom man ønsker et EU, hva er argumentasjonen for at Norge ikke skal delta i dette samarbeidet og felleskapet?

Jeg vil gjerne høre alternative løsninger man ser for seg slik at det også kan diskuteres.

Hvorfor hører vi så lite om TTIP?

TTIP-avtalen ble lekket av Wikileaks, men hvorfor står det ikke side opp og side ned om hva den inneholder i mediene? I norske medier burde det vært beskrevet hva avtalen kan bety for Norge? Er det jeg som ikke har lest de riktige avisene i det siste?

WikiLeaks publiserte 3. juni 2015 flere hemmelige dokumenter fra de pågående forhandlingene om TISA (Trade In Services Agreement) som omfatter USA, EU og 23 andre land.

TISA henger også sammen med TTP (Trans-Pacific Partnership) og TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) som noen hevder at er rettet mot BRICS-landa Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika.

https://wikileaks.org/tisa/

Bildet er hentet fra The Independent, som forteller at representanter fra Wikileaks er skeptisk til avtalen. De mener den gjør nasjonale lover underlegen og øker makten til store private selskaper.

Her er en venstreorientert nettside som også beskriver TTIP ut i fra et noe skeptisk blikk. Dessverre er de blant svært få medier som har sagt noe om hva TTIP kan bety for oss.

WikiLeaks sin publisering knyttes til TISA-møtet i OECD i Paris 3?5. juni 2015. Forhandlingene av handelsavtalen har blitt kritisert for manglene åpenhet, men EU-Kommisjonen har svart med å si at ingen tidligere handelsavtaler har vært mer åpenhet rundt enn TTIP.

I USA hevdes det at de prøver å føyse loven igjennom i kongressen uten debatt.

Hva kan vi kalle det vi ser her?
Norge er utenfor EU, men en del av det indre markedet gjennom EØS. Hvorfor er ikke dette noe alle snakker om? Slik jeg ser det er det tre muligheter:

1. Norske medier har satt gode jurister på saken som analyserer dokumentene fra Wikileaks nå.

2. Norske medier har ikke forstått hvor mye EU påvirker Norge eller hva TTIP er.

Slik EØS-avtalen er blitt et fjerde styringsnivå, vil TTIP kunne bli et femte?

Her er 10 myter om TTIP!

Her kan du lese hva Europakommisjonen mener er de ti største mytene om TTIP, handelsavtalen som er forhandlet frem mellom EU og USA.





* Hvis du ikke vet hva TTIP er kan du lese min bloggpost om TTIP som ble skrevet i 2014, klikk her.

Jeg har vært blant dem som har vært skeptisk til avtalen, men har ikke konkludert fordi det var så mange påstander som har vært vanskelig å verifisere.


Ettersom avtalen nå er i sluttfasen nå er det enklere å finne ut hva avtalen faktisk inneholder. Jeg ser at mye av min skepsis mot avtalen kanskje er basert på usannheter, eller myter. For Europakommisjonen har laget en informativ brosjyre som heter "10 myter om TTIP". Du kan se hele brosjyren ved å klikke her!



Her får du de ti største mytene om TTIP:

 

1. "TTIP vil redusere EUs strenge standarder som beskytter mennesker og planeten vår".

Fakta: FEIL

EU vil fortsette å ha strenge regeler for matsikkerhet, miljøsikkerhet og arbeidstakers rettigheter, dette kan ikke endres på gjennom TTIP.
Noen standarder kan gjøres felles, som for eksempel eksospotter på biler eller strømuttak. Felles standarder gjør handel enklere og er bra I et miljøperspektiv.

 

2. "TTIP vil redusere matsikkerheten i EU"

Fakta: FEIL

TTIP vil beholde alle EUs krav til matsikkerhet, og EU vil ikke bli tvunget til å åpne for hormonbehandlet mat, GMOs eller kjøtt fra klonede dyr. Hvis EU skal endre på dette må det skje i regi av EU selv.

 

3. "Det er allerede lave tollgrenser mellom EU og USA."

Fakta: DELVIS SANT

Det er fremdeles høye tollmurer på enkelte varer, noe som gjør at en del varer fra EU koster for mye i USA og omvent. TTIP vil redusere tollen for å øke handelen.

 

4.  "TTIP vil gjøre at store selskaper i USA kan saksøke myndigheter i Europa når de føler for det"

Fakta: DELVIS SANT

Selskaper kan kreve økonomisk kompensasjon, men kan ikke kreve at et land gjør om på sine lover. Det er foreslått et system for å håndtere uenigheter som kalles ISDS.



5. "TTIP vil tvinge myndigheter til å privatisere store deler av offentlig sector".

Fakta: FEIL

Offentlig sektor er beskyttet i alle handelsavtaler. Myndigheter vil selv kunne bestemme hva som er offentlige tjenester og star fritt til å gjøre tjenester som er blitt privatisert offentlig igjen etter eget ønske.



6. "TTIP betyr et kappløp mot bunnen for miljøsaken og arbeidstakeres rettigheter"

Fakta: FEIL

Hver stat vil fremdeles regulere arbeidstakeres rettigheter. TTIP vil tvert i mot jobbe for å forsterke arbeidstakeres rettigheter i begge kontinent, forsterke investeringene i fornybar energy og innføre et samarbeid mot ulovlig fisking og ulovlige drap av utrydningstruede dyrearter.

 

7. "TTIP vil hjelpe selskaper i EU og USA, men utviklingsland vil tape"

Fakta: TROLIG FEIL

EU og USA vil tjene på en handelsavtale, men uavhengige studier viser at utviklingsland også kan tjene på avtalen i følge Kommisjonen. De vil kunne selge til EU og USA uten å matte ha ulike standarder å forholde seg til.


8. "Vanlig folk får ikke vite hva TTIP inneholder, det er bare store selskaper som styrer dette"

Fakta: FEIL

Riktig nok var det ikke mye informasjon i starten, men TTIP er nå den handelsavtalen som har hadd den mest transparente prosessen, i følge Kommisjonen.
Det ligger informasjon flere steder nå (Se for eksempel her) og  det har vært arranger mange høringer for fagforeninger, selskaper, miljøorganisasjoner, forbrukerombud osv.

 

9. "Myndigheter og politikere har ingen kontroll over TTIP"

Fakta: FEIL

Både representanter i Europaparlamentet (folkevalgte) og alle medlemslandene i EU har fått informasjon under hvert steg i forhandlingene. Alle EU-land og Europaparlamentet skal også stemme for om de ønsker avtalen eller ikke.

10. "TTIP vil bety slutten for den europeiske filmindustri og andre kreative industrier"

Fakta: FEIL

Land i EU vil fremdeles kunne subsidiere sine kreative industrier, fastsette priser forlag har på bøker og utelate audiovisuell sektor fra forpliktelser i avtalen.

 Kilde: http://trade.ec.europa.eu/doclib/docs/2015/march/tradoc_153266.pdf 

 

Når virker til å være mange gode argumenter for TTIP. Å bestemme seg for noen felles standarder er bra for både miljøet og handelen. Det er behov for å få flere sysselsatt i begge unioner. Men jeg er ikke overdrevet positiv.

Dette er en prosess der Norge ikke kan delta ettersom vi ikke er en del av EU. Det kan likevel få store konsekvenser for oss på grunn av EØS-avtalen. EØS-avtalen kan sies å ha blitt et "fjerde styringsnivå" i Norge, der kommune, fylke og stat er de tre første. Vil TTIP føre til at vi får et femte styringsnivå? Der vi får konkurranseregler, standarder og direktiver som vi må følge uten å ha noe vi skulle sagt? Vel, det kan se slik ut slik situasjonen er nå.

Etter at denne bloggposten ble skrevet lekket Wikileaks avtalen og DN skrev denne saken. Ikke godt å vite hvilke kilder man skal stole på her, men har mest tiltro til Wikileaks. Dessverre er det ikke så lett å forstå alt innholdet så om du kjenner noen med kompetanse på området som kan forklare hva avtalen vil innebære, så tips meg gjerne! 

 

 Vil du vite mer se på denne nettsiden!

Nå skal Hellas skal ut av Eurosonen- hva vil skje?

Drakmer er trolig tilbake om kort tid. Mye tyder nemlig på at Hellas vil trekke seg ut av EU og Eurosonen. Hellas klarer ikke å betjene gjelden og møter lite velvillighet fra IMF og den Euopeiske sentralbanken. I EU er også tålmodigheten blitt liten.

Særlig vokser konflikten mellom den greske venstreregjeringen og landet som står i spissen for kravet om greske innstramminger, Tyskland. Halve Tyskland vil nå kaste grekerne ut av eurosonen.

Hellas skylder over 315 milliarder euro, over 2.670 milliarder kroner etter dagens kurs.

Syriza-regjeringen jobber hardt for å vise at de ikke vil tvinges av den såkalte Troikaen ? EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ESB).

 

Ifølge Financial Times forbereder greske myndigheter seg nå på å erklære seg selv konkurs dersom de ikke kommer til enighet med de øvrige EU-landene innen utgangen av april.

Statskassen i Hellas er i ferd med å tømmes. For å få nye nødlån må greske myndigheter levere en liste med tiltak til EU. Fristen er fredag 24. april.

Se en kort film som varer i 60 sekunder om hva som blir noe av konsekvensene av at Hellas går ut av Eurosamarbeidet og over til å bruke gammel valuta:

 

 

 

 

 

 

 

Vil du vite mer om situasjonen i Hellas og hva ulike stemmer sier og mener?

 

 

 

Her er en liste over nyttige blogger, diser og artikler:

 

Hvor nært er Hellas en "GREXIT"?

 

IMF vil ikke utsette nedbetaling av gjelden

 

 

Ivar Johansens blogg (SV)

 

 

Yianis Varoufakis(Politiker fra Syriza i Hellas)

 

"Default and

Exit from the Eurozone: A Radical Left Strategy",

Socialist Register, The Crisis and the Left, pp. 288-297, 2012.

http://socialistregister.com/index.php/srv/article/view/15659#.VS5zBvmUd5p

 





 

Hva er TTIP og hva kan avtalen bety for Norge?

Hva i alle dager er TTIP og hvorfor kan avtalen få betydning for Norge?

Siden juli i fjor (2013) har det pågått forhandlinger mellom EU og USA om en frihandels- og investeringsavtale. Avtalen forkortes TTIP, Transatlantic Trade and Investment Partnership. Den er forventet å bli ferdig forhandlet innen 2015, men dette er usikkert.

TTIP vil gå over flere sektorer og disipliner som ikke er dekket av multilaterale konkurranseregler i dag slik som investering, råmaterialer og statseide selskaper.

Det forventes at avtalen skal skape vekst og ny jobber, men ikke alle er like begeistret eller har tro på at avtalen vil føre til økt vekst.

Selv om Norge ikke inngår i EU er det sannsynlig at eventuelle endringer i EU vil kunne påvirke regelverket også i Norge. TTIP kan sette globale handelsstandarder i en tid der WTO-forhandlingene går tregt og andre økonomier har sterkere vekst. Denne enorme handelsavtalen vil kunne fastsette globale standarder og regler. Alle som vil handle med de to kontinentene må følge de reglene disse to blir enige om.

Det pågår en diskusjon om hvor store de økonomiske fordelene vil bli for begge parter, men det er liten tvil om at tettere økonomisk samarbeid også vil styrke båndene mellom de to verdensdelene.

 

 

Kritikk av TTIP:

 

Transparens i prosessen

Noe av kritikken har gått på manglende åpenhet i forhandlingene. Handelsavtaler er mye mer omfattende nå enn tidligere og dermed får de større betydning enn det rent økonomiske. Kommisjonen jobber nå for å få mer informasjon offentlig tilgjengelig og det pågår nå en høring der alle som ønsker det kan uttale seg.

 

Investorbeskyttelse

Den største delen av kritikken har gått på at i tillegg til selve frihandelsavtalen forhandles det også om en såkalt investor-stat konfliktinnretning som skal håndtere uoverensstemmelser og konflikter mellom investorene og det enkelte land det investeres i. Denne prosedyren som forkortes til ISDS (Investor-State Dispute Settlement) henviser konflikter til spesielle rettsorganer uavhengig av det nasjonale justisapparat. Det fryktes at en slik ordning kan forhindre viktige reguleringer fra statene, i frykt for å bli saksøkt av store internasjonale selskaper. Man frykter at TTIP med ISDS skal bremse viktige faglige rettigheter, undergrave forbrukerinteressene og åpne for mer miljøskadelig produksjon og forbruk. På den andre siden viser man til flere avtaler som allerede har ISDS der dette ikke er et problem i dag.

 

Matvaresikkerhet

EU har et langt strengere regelverk enn USA på en rekke matvareprodukter. Det har blant annet blitt utrykt bekymring for om matvarer fra USA som inneholder hormoner, chlorine, er klonet eller genmodifisert skal bli solgt på det Europeiske markedet. Kommisjonen har klargjort at EUs regelverk står fast og at det verken er ønskelig eller mulig å endre på dette gjennom TTIP. 

 

Datasikkerhet og overvåking

Mange frykter at TTIP vil gi svekket datasikkerhet, men også her har Kommisjonen uttalt at EUs eget regelverk vil gjelde. Det er likevel behov for en dialog mellom EU og USA på hvordan dette skal håndteres fremover, ettersom det har kommet bevis på at avtalene (SWIFT og Safe Harbour) har blitt brutt av USA (Snowden-avsløringene).

 

Arbeidsliv

TTIP vil kunne påvirke reglene i arbeidslivet, også i Norge. Hvordan er det ingen som vet, forhandlingene om TTIP vil trolig pågå ut 2015. Men flere fagforeninger har allerede utrykt sin skepsis- både i EU og i Norge.

 

Viktig å vite:

Norge vil tape innflytelse over regelverksutformingen, risikere å miste investeringsbeskyttelse og norsk konkurranseevne svekkes, spesielt innen sjømateksport. Vi har ikke frihandel for fisk til EU og USA, og om de får frihandel seg i mellom er det noe som gjør konkurransen tøffere for Norge.



Her er en skremselsfilm om TTIP

Her kan du se 10 myter om TTIP

Norge outsourcer lovgivningen

Her er jeg med Jan Ole Gudmundsen, nasjonal ekspert i Europaparlamentet

Etter en måned i Brussel for å lære er jeg sjokkert. Har Norge på nytt blitt underlagt en union?

Les min kronikk som stod på trykk i Dagbladet her:

 

Det er en merkelig følelse jeg fikk da jeg besøkte Europaparlamentet og hørte partigruppene diskutere Europas fremtid.

Der var det ingen norske flagg, ingen norske representanter, oversettere eller assistenter. Følelsen jeg fikk var å tilhøre et «ikke-land», samtidig som jeg vet at vi er juridisk pålagt å følge lovgivningen herfra. Har det norske stortinget endt opp med å outsource store deler av politikkutformingen til EU?

Akkurat nå forhandles det også om en handelsavtale mellom USA og EU som vil kunne få store geopolitiske konsekvenser. Avtalen,Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP), vil gå over flere sektorer og det vil komme nye standarder på varer og tjenester.

Selv om Norge ikke inngår i EU er det sannsynlig at eventuelle endringer i EU vil kunne påvirke regelverket også i Norge. Risikerer vi å redusere vår medvirkning og vårt demokrati ytterligere nå som nye avtaler inngås?

For mange i Norge framsto EØS-avtalen som et attraktivt alternativ til EU-medlemskap fordi den syntes å gi bedre mulighet til å bevare norsk suverenitet.Siden har EU hatt en enorm utvikling. Stadig flere områder i Norge reguleres fra EU, men Norge deltar lite i politikkutviklingen og står uten stemmerett. Den nasjonale suvereniteten reduseres år for år, uten at dette er et særlig samtaleemne. Beslutninger som angår oss alle blir stadig tatt uten at vi har reell medvirkning.

«Men dette må jo politikerne i Stortinget kjenne til», var spørsmålet fra en undrende besøkende her i Brussel. Svaret fra den norske byråkraten var: «Hadde de forstått dette ville de nok ikke tillatt det. Jeg tror ikke norske stortingspolitikere forstår konsekvensene».

Siden EØS-avtalen trådte i kraft og frem til i dag har vi overtatt nesten ni tusen nye direktiver fra EU-retten. Dette er riktignok direktiver som kan tolkes som utdyping og videreføring av EØS-avtalen. Mange av dem er helt ukontroversielle, for eksempel én felles standard for ladere til mobiltelefoner eller nye regler for roaming slik at vi kan ringe billigere i utlandet. Likevel skaper det en demokratisk utfordring når

Norge er uenig med EU om hva som skal implementeres. Står vi i reell fare for å bli påtvunget kontroversielle rettsakter?

Ja. Selv om vi formelt ikke har overført lovgivningsmyndighet til EU er det i realiteten nesten umulig å si nei til nye direktiver. For alle

praktiske formål er Norge forpliktet til å være en passiv mottaker av ny lovgivning fra EU, en lovgivning som utarbeides og vedtas uten norsk medbestemmelse.

Det er altså slik at selv om Stortinget vedtar lovene, er det representanter i EU-parlamentet og Ministerrådet i EU som fatter beslutningene på vegne av oss. Norge kan bli møtt med sanksjoner fra EU dersom vi ikke følger opp regelverket. Det kan for eksempel være å nekte oss tilgang til deler av markedet.

Ettersom vårt marked utgjør cirka 5 millioner og EUs indre marked ligger nærmere 500 millioner, er det ikke vanskelig å se

hvem som vil lide mest om vi ikke får fri markedsadgang. Selv om det aller meste av lovgivningen fra EU må sies å ha vært bra for Norge, har vi fått et demokratisk underskudd som sjeldent diskuteres. Debatten har vært oppe i små blaff, men blåser fort bort. Kanskje er det fordi norske borgere har fått et bedre liv med EØS og de andre avtalene vi har med EU?

 

Vi har fått bevegelsesfrihet, noe som gjør at vi kan bo, kjøpe hus, jobbe, studere, være pensjonist eller starte bedrifter i andre land. Vi har fått tilgang til EUs indre marked, noe som gjør at vi kan selge våre varer og tjenester til verdens største økonomi på like vilkår som medlemslandene.

Gjennom snart tjue år har avtalen bidratt til økonomisk vekst, økt sysselsetting og økt kjøpekraft.

 

Fordelene rent økonomisk er ubestridelige. Men de økonomiske fordelene har trumfet demokratiet. Det er noe ironisk at vi har fått mindre demokrati ved å unnlate å få stemmerett i EU samtidig som hensynet til demokratiet var et av argumentene mot EU-medlemskap under sist folkeavstemming. Er løsningen å melde Norge ut av EØS og av det indre markedet, eller er løsningen å søke medlemskap i EU?

Noen ber om en ny EØS-avtale, men det er en risikabel retning. Med stor sannsynlighet ville vi ikke fått en bedre avtale om den ble reforhandlet. Styrkeforholdet var helt annerledes den gangen avtalen ble signert ettersom EFTA var større. I EU-landene er det dessuten mange som mener at Norge har høstet godt av fordelene uten å bære byrdene som samarbeidet innebærer. Hovedbudskapet er at Norge bør føle seg privilegert.

I en stadig mer globalisert verden med selskaper som har base i flere land, en økonomi som går på tvers av landegrensene, stigende gjensidig avhengighetsforhold, økt internasjonal rett og institusjonsbygging,så er det ikke lengre nok at man kan påvirke nasjonalt for å få innflytelse over egen hverdag. Livene våre henger sammen med folk i andre land på en annen måte nå enn for 200 år siden da grunnloven ble skrevet. Derfor er det behov for et større internasjonalt samarbeid, og medbestemmelse i overnasjonale organer.

Jeg etterlyser en reell, konstruktiv og faktabasert debatt om hvordan vi ønsker at den europeiske og internasjonale «orden» skal se ut. Vi må begynne å diskutere hvordan vi skal samhandle med europeiske og internasjonale fora for å oppnå den utvikling i Europa og verden vi ønsker.

Vi løser ikke alle problemene ved å bli medlem av unionen, men dagens situasjon er pinlig for demokratiet vårt.

I år er det Grunnlovsjubileum. Hva vil stortingspolitikerne gjøre for å gjenreise borgernes mulighet til å påvirke lovendringer som i dag besluttes utenfor Norges grenser, slik at vi igjen kan hevde at vi har et velfungerende demokrati?

 

Se artikkel fra KS om mitt opphold som hospitant

Her skal du få "EU-valget for dummies" !

Bildet er hentet fra Wikipedia.org

Visste du at det viktigste europeiske valget til dags dato skal skje nå i mai? Kanskje du har lyst til å vite litt om hvem som skal velges, hvorfor valget er så viktig og hva som står på spill? Les min "EU-valget for dummies" her!

 

Først må du vite at EU styres av institusjoner som både er overnasjonal og mellomstatlig i sin utforming.

 

* Europakommisjonens oppgave er å fremme lovproposisjoner og å sette dem ut i livet (utøvende myndighet)

 

* Den europeiske unions råd er, sammen med Europaparlamentet, EUs lovgivende myndighet.

 

Hva skjer?

 

Det skal velges 751 politikere til Europaparlamentet, det kan kanskje sammenlignes med det norske Stortingsvalget- bare mye større. Disse politikerne representerer over 500 millioner innbyggere fra 28 medlemsstater. Selv om Norge ikke er medlem av EU får dette valget også stor betydning for oss. Kursen for Europa de neste årene skal stakes ut, og Norge er påvirket av det meste som bestemmes på grunn av EØS-avtalen vår med EU.

Plassene fordeles mellom de ulike statene basert på et prinsippet som gjør at land med få innbyggere får flere seter enn innbyggertallet skulle tilsi. For eksempel vil Danmark få færre representanter enn Tyskland, men flere når man justerer for innbyggertall.

 

Hvem velges?

Politikerne sitter fordelt i ulike partigrupper, basert på politisk tilhørighet/ ideologi (ikke basert på hvor de kommer fra som mange gjerne tror). Det er i øyblikket syv grupper i Europa-Parlamentet, som spender på tvers av det politiske spektre og representerer over 160 nasjonale partier.

Her
kan du lese litt om de ulike partigruppene.

 

* I hvilken partigruppe tror du det norske partiet du stemmer på ville havnet dersom Norge var medlem av EU?

 

Når er valget? 

Hver stat har sine egne valglover og hvert land bestemmer selv hvilken dag i løpet av en firedagers valgperiode fra 22 til 25.mai valget skal skje. Resultatene fra alle 28 stater vil bli annonsert søndag 25 mai på kvelden. Valget skjer hvert femte år.

 

Hvorfor er valget så viktig?

Dette valget er det viktigste europeiske valget til dags dato, fordi det skjer i en tid mens Europa sliter med å frigjøre seg fra den økonomiske krisen. Det er stor arbeidsledighet og lederne må håndtere krisen i Euroområdet, noe som har skapt en uenighet om løsningen ligger i tettere økonomisk og politisk integrasjon eller ikke. - Hvordan kan EU jobbe for å forebygge nye finanskriser? Hvordan få fart på økonomien i alle medlemsland? - Er det lurt å ha felles finansielle kjøreregler og tettere samarbeid?

Det nye politiske flertallet etter valget vil forme EUs lovgivning i de neste fem årene, og den politiske kursen vil naturligvis også påvirke Norge og andre EFTA-land som står utenfor. (EFTA er et frihandelssamarbeid som består av Norge, Island, Sveits og Liechtenstein).

EUs medlemsstater også skal for første gang utnevne den neste presidenten i EU-kommisjonen.

Det betyr at velgerne nå har en klar innvirkning på hvem som skal lede EU. Her kan du se de fleste av kandidaten. Noen mener at IMF-sjefen, Christine Lagarde også er en kandidat. Her er en blogg om kandidatene.

 

Nyttige sider:

Følg med på meningsmålingene og lær mer om hva de ulike partigruppene mener her!

 

Dansk valgside

Europabevegelsen

Europaportalen og denne siden oppdaterer deg på det som skjer i EU

Lurer du på noe? Så spør da vel, så skal jeg prøve å gi deg svar :)

 

Når vil vi se på oss selv om europeere?

Eg e ikkje fra Norge, men fra Beeergen, pleide vi å rope da jeg var liten.

 

Nå kunne jeg kanskje sagt at jeg ikke er fra Europa, men fra Norge.

Norge er annerledeslandet og er stolt av det. Vi bader i en oljedopet økonomi, vi merker lite til finanskrisen og vi er lite opptatte av det som skjer i EU.

Vi har høye tollmurer slik at europeerne ikke skal kunne konkurrere ut våre landbruksprodukter og mange er redde for at EU skal få for mye innvirkning på norsk politikk.

Vi er blant de raskeste til å få igjennom nye EU-direktiver som kommer med EØS-avtalen, men generelt er vi mot EU, uansett hvor paradoksalt dette egentlig er.

En sak som lenge har forundret meg er at venstresiden ? som nærmest har tatt patent på en retorikk som handler om å kjempe for sosial utjevning, motvirke fattigdom og klimakrise, sørge for likere muligheter og for sterkere reguleringer av finansmarkedene ? ofte er de samme som snakker i nedsettende ordelag om EU.

Norge er kanskje annerledes, men vi lever i en globalisert verden som stadig blir viktigere økonomisk og politisk

 

 


Solidaritet med egne

Hva er årsaken til samarbeidsfiendtligheten fra så mange i Norge? Vet vi for lite om det arbeidet som faktisk skjer i EU? Eller er vi bare opptatt av solidaritet med egne innbyggere og tror at vi kan kjempe de store kampene uten støtte fra resten av Europa? Norge er kanskje annerledes, men vi lever i en globalisert verden som stadig blir viktigere økonomisk og politisk ? og i et Europa som blir stadig mer samlet.

På Nei til EU sine hjemmesider finner jeg deres hovedargument mot EU: «Vi skal selv bestemme hvordan vi gjennom skatter og avgifter og andre virkemidler skal sikre velferdsstaten».

I dag er det opp til hvert enkelt land hvordan selskaper skal beskattes, men det gir liten mening når noen selskaper opererer i over hundre land. Her trengs det et internasjonalt samarbeid for å forhindre skatteparadis og finne en mer rettferdig måte å skattlegge selskaper på. Det kunne kanskje vært mulig uten EU, men mye vanskeligere. Nå eksisterer det et overnasjonalt organ der man kan fremme forslag om for eksempel enhetlig skattelegging av selskaper.

Finanskrisen har også vist oss at banker og forsikringsselskap ikke er nasjonale enheter som kan kontrolleres av ett lands myndigheter. Island var truet av nasjonal konkurs da banksektoren deres gikk over ende i kjølvannet av Lehman-konkursen i USA. Myndighetene i Storbritannia måtte benytte terrorparagrafer for å stenge islandske banker i EU, fordi det ikke var et internasjonalt regelverk for dette formålet.

Det er på tide at nordmenn oppdager at noen utfordringer rett og slett er for vanskelige å løse på et nasjonalt nivå. Vår økonomi påvirkes av det som skjer i andre deler av verden. Vi kan ikke kjempe mot verken skatteparadis eller internasjonale finansinstitusjoner med politiske vedtak i det norske Stortinget. Her trengs det internasjonalt samarbeid og felles spilleregler.

 

Må av og til tape

Noen ganger vil man se at et lands nasjonale interesser strider mot felleskapet og EUs interesser. Et eksempel på det er den mistenksomheten vi har sett fra Storbritannia, der noen konservative politikere roper etter mer selvbestemmelse etter hvert som EU har innført reguleringer som de mener rammer deres banker og finanssektor. Det er nå en gang slik at noen enkeltland av og til må tape mot EUs felles interesser.

Andre ganger virker det som foreslås fra EU bare meningsløst, som forbud mot snus og forordninger om bananers utseende. Men et demokrati er ordnet slik at, om man i Bergen skulle være mot noe Stortinget vedtar, da jobber man for å få inn nye politikere, ikke å melde hele Bergen ut av Norge ? selv om noen bergensere kanskje synes dette virker som en god idé.

 

De siste tiårene har ..

For å lese resten av kronikken:

http://www.minervanett.no/nar-vil-vi-se-pa-oss-selv-om-europeere/

 

Les også denne bloggposten!



Norge bedre enn EU på å bekjempe skattefjusk? Les: Changemaker sitt innlegg

Vi må ta tilbake styringen!

Det norske lokaldemokratiet står i fare. Handlingsrommet er allerede sterkt innskrenket av EØS og blir stadig mindre ettersom Norge ukritisk implementerer EU-direktiv- samtidig som vi har en styringskåt stat som ikke har tro på lokale myndigheter.

Det norske lokaldemokrati forsvinner sakte, men sikkert foran øynene våre. Av 26 europeiske konstitusjoner er Norge alene om å ha en grunnlov uten en paragraf som sikrer verken lokalt selvstyre eller lokaldemokratiet.

Statens strupetak på kommunene har økt de siste årene, spesielt innen barne og ungdomsområdet. Direktoratenes detaljstyring øker, og Stortinget vedtar omfattende rettighetslover som gjør jobben tøffere for kommunene.

I dag utføres omkring 60% av alle offentlige oppgaver av staten, i følge Kommunesektorens organisasjon, KS.

EUs utvikling går i stadig sterkere retning mot regioner som skal bidra til å utjevne forskjeller og styrke det europeiske fellesskapet. Dette stiller også store krav til regionalt og lokalt styre. Til nå er det medlemsstatene som fører forhandlinger, vel vitende om at det får regionale og lokale konsekvenser. En større og mer kvalifisert deltakelse fra regionalt og lokalt nivå er nødvendig.

NOU-rapporten "Utenfor og innenfor- Norges avtaler med EU" bekrefter det vi allerede visste. Norske politikere følger ikke med i timen.

Norge er best i klassen på implementering av EU-direktiv, men glemmer å utnytte det nasjonale handlingsrommet ? og ser ikke alle konsekvensene det får på regionalt og lokalt nivå. Gjennom EØS-avtalen har Norge full mulighet og rettighet til å delta i forberedelsesfasen helt fram til beslutning skal tas og også senere i implementeringsfasen. Gjennom større årvåkenhet og deltakelse og ikke minst i samspill med de øvrige medlemsland, kunne Norge ha påvirket saksgangen slik at EU-regelverket i større grad tar hensyn til norske interesser. I stedet velger vi å "overimplementere"? på bekostning av det lokale selvstyre, demokratiet, effektiviteten og ressurs/kostnadsbruken i kommunene.

 

Kanskje ligger noe av problemet i det at kunnskapsnivået er for lavt.

I norske skolebøker er informasjon om EU, EØS, og EFTA nesten helt fraværende. Svært få politikere ser ut til å være internasjonalt orientert. Noen virker til og med ut til å tro at siden Norge sa nei til EU er vi upåvirket av unionen.

Sannheten ligger i den andre enden av skalaen: Norge kan sies å være 3/4-medlem av EU. Vi er til og med flinkere i å følge EU enn flere av medlemslandene. Et eksempel er lov om offentlige anskaffelser. Loven er et resultat av arbeid i Europa, der Norge hadde mulighet til å påvirke? men sovnet i timen. Loven har hatt en stor innvirkning for lokalsamfunnet, også her i Trondheim. Vi implementerer altså nesten alt vi får, men utnytter ikke våre muligheter og rettigheter til å påvirke utformingen av direktivene. Mange vil sikkert føle seg truffet av dette, men like fullt er det undring ute i Europa over den norske passive holdningen.

 

Kanskje trenger vi en ny Europa- debatt for at politikerne våre skal klare å løfte blikket?

Lokalt selvstyre må anerkjennes i større grad enn i dag og beslutningstakerne må skoleres slik at de er i stand til å ta ansvaret. Det at EU nå i hovedsak vedtar ?pakker? og ikke enkeltsaker er også en stor utfordring for kommunene ? og for staten. Det er vanskeligere å se hva som er EØS- relatert og som vil innvirke på oss.

 

Fagpersoner i kommunesektoren bør derfor trekkes inn i de mange forberedende komiteer og arbeidsgrupper i regi av Europakommisjonen og EFTA, på områder der det er spesielt viktig for kommunesektoren å delta. Videre må beslutninger om deltakelse eller ikke i programmer tas etter en politisk debatt om hva Norge skal delta i, ? og ikke i de enkelte fagdepartementene.

Problemet er ikke EU, EFTA eller EØS.

Problemet er vår egen mangel på internasjonal orientering, anerkjennelse av at det som vedtas får konsekvenser for lokaldemokratiet og et nesten fraværende ønske om å påvirke. Vi må grunnlovsfeste lokaldemokratiet, jobbe for å heve kompetansen blant skoleelever og stemme på politikere som er mer opptatt å jobbe oppstrøms og påvirke beslutninger? enn å bare kritisere EU.

Vi må ta styringen tilbake!

hits