spinnangr

Kategori: EU, Norge i verden og utlandet

ISIL can not be conquered with air strikes

Dear President Franois Hollande,

I want to offer my deepest sympathy for the terrorist attacks in Paris. An attack on the freedom of the people in Paris is an attack on us all.
But your decision to bomb ISIS in retaliation will only create more human suffering, increase the risk of future terror attacks and help ISIS and other extremist groups recruit vulnerable people to their cause.

I write this open letter with a sincere hope that you will rethink your decisions. I think you also know the truth: we cannot kill our way out of terror. In the past year, more than 20,000 bombs have been dropped on ISIS targets and yet their geopolitical presence has not faded. Sadly, it has actually made them stronger than ever before.

The war on terror as it is defined today is not creating less terror ? rather, it creates more. There can be no doubt that the West is in a more threatened position now than at the end of 2001. Living conditions in Afghanistan, Syria, Libya and Iraq are decidedly worse than before the incursions, with millions of innocent civilians displaced, and hundreds of thousands killed. I can understand
your need for action after your losses, but dropping munitions is not a strategy, it is an gut reaction. It is based on emotions and the need for revenge, defying our knowledge on how we can best fight terrorism.

The ISIS assaults in Paris on the evening of November 13th were carefully planned by a large team of three groups with young men prepared to die. From what I have read, they were all French or Belgian citizens.


In Norway, we also experienced a terror attack, on 22 July 2011. Is was a right wing extremist who physically wounded more than a hundred and killed 77 people, most of them young members of the Worker`s Youth League affiliated with the Norwegian Labour Party.
In this episode, the terrorist urged Europeans to restore the historic crusades against Islam as in the Middle Ages, and had released a video on YouTube six hours before the attack. In these videos, he promotes violence against Muslims residing in Europe.

I was very proud when our Prime Minister said what would be a proper reaction: "No one has said it better than the girl who was interviewed by CNN: 'If one man can show so much hate, think how much love we could show, standing together.? He added that the proper answer to the violence was "more democracy, more openness, but not naivety".

The sad truth is that our democracies can never be fully protected against these kind of terrorist attacks. But by protecting our liberal values, we can make sure that our freedom of speech, our civil rights and our personal rights are not violated. We can also reduce the likelihood of new attacks from our own citizens by striving towards better integration, closer dialog with religious and ideological leaders, and better surveillance on extremist groups, regardless of whether they are rightwing extremists or ISIS sympathizers. Above all, we should ensure that terrorists never achieve their goal of spreading fear, prejudices and conflicts among our people.
Our best response to terrorism is to keep standing together and not let fear intervene in our daily life.

There are also some things the we can stop doing . We can reject the dangerous belief that we can fight terrorism by sending
weapons, drones and bombs to destabilized countries and hope that no weapons reach the hands of radicals and jihadists. Even if we had dropped an atomic bomb over the ISISdominated city of Raqqa, there would remain many ISIS sympathizers of in Libya, Nigeria, Sinai and other countries, including some in Europe.
We must hasten to find a peaceful political solution for Syria and Iraq that will minimize human suffering further airstrikes will not bring us any closer to that goal.

My hope is that you, as the leader of France, will make sure that we get a long term foreign policy to fight violence, terrorism and future wars. We can start by focusing on trade and friendly relations, halting the transport of weapons, respecting national sovereignty and maintaining a strong defense.

By doing this, we can change "the war on terrorism" from short term, emotionally driven reactions to long term policies that can actually work.There are alternatives to military intervention in addressing the threat of terrorism.

It is time to abandon the failed policies of the past, before it is too late.




Ina Roll Spinnangr,
from the Social Liberal Party, Venstre, in Norway

TTIP utfordrer det norske utenforskapet

Det er trist at det er s f nordmenn som vet hva TTIP er, men enda tristere er det at det ikke spiller noen rolle hva vi er for eller imot i avtalen. For Norge m trolig godta pakken slik den blir, eller ta konsekvensene av st utenfor.

Vi har dessverre ingenting vi skulle sagt. Ikke har vi stemmerett i EU, og ikke ser det ut til at Regjering eller Storting vil la folket ytre seg om TTIP heller. Regjeringen er allerede s ivrig p f Norge med i avtalen at de demokratiske utfordringene ved implementere TTIP gjennom ES virker til vre uviktig.

Nr TTIP og andre avtaler n fremforhandles sendes de norske representantene ut p gangen. Dersom avtalen gr gjennom og blir godkjent av bde USA og EUs demokratiske organ kan vi f valget: Take it all, or nothing.

TTIP utfordrer dermed Norges tilknytning til EU, fordi vi risikerer implementere en avtale der vi selv ikke har deltatt i forhandlingene og uten at det norske folk fr sagt sin mening..., skriver jeg i dagens kronikk p tja.eu.


Bildet er hentet fra tja.eu og er tatt av Simen Svale Skogsrud

Her er 7 grunner til at jeg skeptisk til TTIP-avtalen

Siden juli i 2013 har det pgtt forhandlinger mellom EU og USA om en frihandels- og investeringsavtale, som i virkeligheten er s omfattende at "et partnerskap" er et mer dekkende begrep. Avtalen forkortes TTIP, Transatlantic Trade and Investment Partnership. Avtalen er forventet vre ferdig forhandlet innen utgangen av dette ret, 2015, og vil kunne f konsekvenser for Norge p grunn av ES-avtalen.



Du kan lese mer om avtalen i mine tidligere innlegg, "Hva er TTIP og hvorfor kan avtalen f betydning for Norge?" , "10 myter om TTIP" og "Hvorfor hrer vi s lite om TTIP?".

Jeg har vrt forsiktig med ta et endelig standpunkt til TTIP, men n er jeg p en konklusjon. Frst litt kort om hvordan jeg kom frem til den:

Jeg fikk hre om TTIP frste gang da jeg hadde et kort hospiteringsopphold for KS i Brussel ogmin tilnrmingstartet som nysgjerrig og kunnskapstrst. Jeg likte ideen om flere felles standarder p varer slik EU allerede har ftt til i Europa. Det gjr handel enklere, men enda viktigere: det er en stor miljgevinst i like standarder p ladere, stikkontakter, hvitevarer osv. Videre hrte jeg folk snakke om felles reguleringer for finanssektoren som er viktig for hindre nye finanskriser, om at EU ville tvinge USA til f sterkere rettigheter for arbeidstakere og at avtalen vil fre til konomisk vekst i begge kontinent, noe som er spesielt viktig n etter finanskrisen.

Etter noen sk p Internett kom det ogs frem mange argumenter mot avtalen, menjeg oppfattet motstanderne til vre mot handlesavtaler generelt- og flere av kildene virket useris og polarisert. Jeg underskte pstandene og skrev innlegget over, 10 myter om TTIP- som var Europakommisjonens svar p motstandardernes argumenter.

Deler av avtalen ble lekket av Wikileaks, mende fleste steder varmediene helt stille. Jeg ventet p ulike vurderinger av eksperter som kunne fortelle oss hvilke deler av avtalen som det var grunn til vre skeptisk til og ikke. Den norske regjeringen har hele tiden vrt positiv i sin tilnrming, noe jeg finner underlig ettersom avtalen kan komme til koste ossmye for de sektorene som ikke er en del av ES. De demokratiske utfordringene med en slik avtale som et tillegg til ES-avtalen snakkes det ikke om etter hva jeg kan se. Etter mye forvirring rundt hva avtalen omfatter, hvilke konsekvenser vi kan vente oss og hvordan Norge vil rammes har jeg endelig havnet p en konklusjon. Jeg er skeptisk, men dessverre er det lite vi kan gjre for stoppe avtalen nr Norge har takket nei til ha en stemme i EU-systemet. Det eneste vi kan gjre- slik jeg oppfatter det- er kreve folkeavstemming for EU og ES-avtalen i Norge. Jeg er for EU-medlemskap, men heller mot et nei til TTIP.


Her er hvorfor jeg er skeptisk til avtalen:

1. Dette er som sagt mye mer enn en handelsavtale, det er et partnerskap.
P samme mte som EU er mye mer en et handelssamarbeid vildenne avtalen ogs kreve strukturer for se til at reglene flges. Avtalen kan ogs f geopolitiske flger ettersomEU knytter endatettere bnd til USA. Det kan tvingeeksterne parter som ikke inkluderes inoen av de nye handelsavtalene til g sammen (Kina, India og Russland?). Det er ikke sikkert det fr negative geopolitiske flger, men jeg er skeptisk til at EU og Norge skal knytte et enda tettere bnd til USA enn vi allerede har. Jeg er kritisk til mye avderes utenrikspolitikk, deres til tider manglende respekt for personvernet og deres fokus p patenter og opphavsrettigheter- som kan hindre innovasjon og vekst i mindre bedrifter.

2. Det vil svekke demokratiet ytterligere i Norge.
I Norge har vi allerede ftt et svekket demokrati gjennom ES, og det kan svekkes ytterligere av TTIP-avtalen. Vi vil kunne f et femte styringsniv i Norge- og tilnrmet null mulighet til si den opp eller pvirke innholdet i den senere. Les gjerne: Vi m ta tilbake styringen

* Forklaring: ES-avtalen er ofte omtalt som "Norges fjerde styringsniv". Med det menes at i tilleg til de styringsnivene alle kjenner: kommune (1), fylkeskommune (2) og Storting (3) , s har ES-avtalen ftt s mye innflytelse at det kan regnes som et fjerde styringsniv. Norge har implementert over 10.000 forskrifter til Norsk lov som kommer fra EU, og man kan med god grunn si at ES-avtalen har gitt oss et demokratisk underskudd. Dersom vi hadde vrt medlem av EU ville situasjonen vrt annerledes, vi ville hatt stemmerett i Europaparlamentet (ligner vrt Storting, bae for hele EU) og i Ministerrdet (Ministre fra hvert medlemsland).

3.Norge kan bli en del av denne avtalensom en del av ES-avtalen og vi fr dermed ikke en skikkelig demokratisk prosess i Norge.
Dersom vi hadde vrt medlem av EU kunne vi ogs stemt for eller mot TTIP, men ettersom vi str utenfor har vi ingenting vi skulle sagt. Avtalen vil likevel ramme oss siden vi er en del av det indre markedet via ES-avtalen, og p samme mte som ES-avtalen har svekket vrt demokrati vil denne avtalen svekke det ytterligere.
For vite mer om hvorfor ES svekker vrt demokrati, les gjerne mitt innlegg: Norge outsourser lovgivingen.

4. Demokratiet vrt i Europa kan svekkes som flge av avtalen.
Det blir enda vanskeligere for borgerne i det enkelte medlemsland pvirke politisk, ettersom konkurransereglene blir vanskelig endre p nr de frst er inngtt ogpolitikerne i de enkelte medlemsland fr mindre makt. Det eret partnerskap som trolig vil reduserer EU-borgeres makt gjennom demokratiske organ- i favr av selskapers makt. Avtalen styrker selskapers rettigheter, men p bekostning av statene og borgerne. I avtalen inngr for eksempel opprettelsen av en overnasjonal domstol (ISDS) som skal kunne dmme stater og lokalemyndigheter som gjennomfrer en politikk som er diskriminerende mot et selskap. I praksis ser vi at selskaper har sakskt stater for mer enn diskriminering og brudd p avtaler (se bilde). Utfallet av flere av disse sksmlene er det for tidlig si noe om.Canada skal ha blitttvunget til fjerne sitt forbud av det giftige tilsetningsstoffet MMT etter krav fra det amerikanske selskapet Ethyl, fordi selskapet tapte konkurranseevne i flge denne kronikken.



Tobakksgiganten Phillip Morris International sakskte bde Australia og Uruguay fordi de bestemte at rykpakkene skulle vre blanke og vise skadevirkningene ved ryking. Det har fungert s bra at Tobakksgiganten saksker dem for tapte inntekter. Det er bekymring knyttet til om selskaper som Vattenfall vil kunne sakske Tyskland for gjre det vanskelig bygge kullkraftverk som en del av Tysklands fornybarsatsing.Det fryktes at en slik ordning kan forhindre viktige reguleringer fra statene, i frykt for bli sakskt av store internasjonale selskaper. Man frykter at TTIP skal kunne bremse viktige faglige rettigheter, undergrave forbrukerinteressene og pne for mer miljskadelig produksjon og forbruk.

Sprsmlet mange stiller er hvorfor noen stater skal si ifra seg retten til lse slike tvister etter nasjonale lover og regler, og dermed undergrave vre egne nasjonale lover?

5. FN er skeptisk.
I en rapport kom ogs FNs spesialrapportr med hard kritikk mot handels- og investeringsavtaler som oppretter tvistelsningssystemer utenfor internasjonal lov og overstyrer nasjonalstatens egne lover. Slik jeg ser det er ikke TTIP verdt skadene man risikerer for demokratiet vrt.

6. Den konomiske effekten av avtalen er meget usikker og den vil trolig ikke skape s mange flere arbeidsplasser.
Vi vet ikke om TTIP vil gi en marginal vekst p 0,5 promille som EU-Kommissionens egen beregning kom frem til, eller om resultatet blir negativt, som andre modelberegninger viser. Det blir dermed mest spekulasjoner om dette vil bli lnnsomt eller ikke. Jeg mener ulempene er strre og mer risikofylt enn gevinstene ser ut til kunne bli. Angende nye arbeidsplasser, s skriver Stian Michalsen (sentralstyremedlem i Europeisk Ungdom) om hvorfor han tviler p at avtalen vil skape nye arbeidsplasser i dette innlegget , se innlegget til hyre p siden. Han skriver " Arbeidsledighet har kommet mye p grunn av outsourcing fra EU og USA til Asia og Afrika. Billige tredjepartsland hvor utgiftene ikke er spesielt hye for selskapene som er ute etter investere. Vil TTIP fikse dette? Nei, det er det ingen indikatorer p."
Denne rapporten fra NUPI (2013) henviser til at det for EU landene er estimert et fall i ledigheten medmellom 0.08 % og 1.27 %.

7. Datasikkerhet og ulik oppfatning av rettigheter knyttet til overvking.
Avtalen vil kunne svekke personvernet vrt enda mer, dersom det stemmer at USA nsker tilgang til data som Europeiske innbyggere n er beskyttet mot (selv om USA dessverre skaffer seg det de vil likevel, lovlig eller ikke..). Det er litt usikkert i hvilken grad dette inngr i TTIP; men hva skjer om avtalen utvides med stadig nye elementer? Se bare p ES-avtalen for Norge, hva den omfattet i 1992, og hva den har frt meg seg av forskifter og nye regler. Avtaler har en tendens til vokse seg strre.

I Europaparlamentet sitter det politikere fra ulike politiske bevegelser i alle medlemsland, de konservative, sosialistene og s videre. Mitt parti, Venstre, ville inngtt i ALDE-gruppen. Jeg vil i denne saken likevel refererere det grnne partiet sin talsperson innen internasjonale investeringen, SKA Keller:

"However, ISDS is not the only thing wrong with the TTIP. The so-called regulatory cooperation also renders the European Parliament's freedom meaningless.
Regulatory cooperation gives interested parties, in particular large corporations, privileged influence on legislation and was supported by the majority of the Parliament.
The report also supports the European Commission's moves towards liberalisation of services. This is the opposite of fair trade. We therefore reject the report.?

Noen artikler verdt lese:
http://www.handelskampanjen.no/nyhetsarkiv/fns-spesialrapportr-stater-ma-avslutte-avtaler-som-bryter-med-menneskerettighetene
http://www.europeiskungdom.no/argumenter/fakta-om-eu/ja-eller-nei-til-ttip/
https://www.opendemocracy.net/can-europe-make-it/saskia-sassen/euus-free-trade-agreement-ttip-giving-rights-to-firms-taking-jobs-f
http://www.theguardian.com/business/2015/may/13/the-secret-corporate-takeover-of-trade-agreements
http://www.theguardian.com/commentisfree/2014/jul/13/capital-politics-wikileaks-democracy-market-freedom(Om TISA)

De Grnne (Miljpartiet i EU) pderes nettside om TTIP:
http://www.greens-efa.eu/eu-us-ttip-negotiations-14319.html

Det vr H/FRP-Regjering skriver:
https://www.regjeringen.no/contentassets/5927c017d6734983aec2103765c80c6a/no/pdfs/stm201420150029000dddpdfs.pdf


Mangler EU-motstanderne en Europapolitikk?

Det er lett kritisere EU enten det gjelder flyktningekrisen, hndtering av finanskrisen eller andre saker.
Men: Hvordan skulle Europa hndtert dette dersom EU ikke hadde eksistert?



I disse tider er det ikke lett vre EU-tilhenger.

Jeg er opptatt av finne en god lsning for mennesker som er p flukt og som kommer til Europa. Jeg har ikke vrt imponert over EUs handlekraft eller vilje til finne gode lsninger, selv om Tyskland endelig har gtt foran og vist vei ved stanse Dublin-retur av Syrere og gi dem en varm velkomst. EU kan med god grunn kritiseres for alle livene som gikk tapt mens de diskuterte seg i mellom.

Jeg var heller ikke spesielt imponert da jeg s EUs hndtering av finanskrisen der enkelte land ble utpekt som syndebukker og har mtte bre urettmessige store kostnader for en krise som hadde et komplekst rsaksforhold.

Videre er jeg blitt skeptisk til partnerskapet/handelsavtalen som fremforhandles mellom EU og USA, TTIP, som jeg mener vil kunne redusere demokratiets makt p bekostning avnringsinteresser i strre selskap. Smbedriftfer i de ulike landene vil kunne mte tffere konkurranse utenfra og strre utfordringerpga. patenter/opphavsrett som Amerikanerne er opptatt av fremme, vi risikerer et femte styringsniv (der kommune, fylkeskommune og Storting er de tre frste nivene- og EU gjennom ES-avtalen er blitt er fjerde styringsniv). Vi risikererer bli sakskt for en politikk som egne innbyggere nsker ogat vi inngr en avtale som det kan bli nrmest umulig tre ut av.

Innimellom tenker jeg derfor at det kanskje er best st utenfor EU.

S kommer jeg p at dersom vi hadde vrt medlem kunne vi selv stemt mot TTIP. Vi hadde ftt en stemme bde i Ministerrdet og i Europaparlamentet.
Jeg kommer p at store utfordringer som flyktningekrisen og finanskrisen ville vrt mye vanskeligere lse dersom vi ikke hadde hatt et Europeisk fellesskap og samarbeid.

Det er mye i EU som kan bli bedre, p samme mte som vre representanter p Stortinget kunne gjort en bedre jobb innen en del saker. Men lsningen er verken jobbe mot EU eller norsk EU-medlemskap.Vi trenger et overnasjonalt niv der vi kan mtes, diskutere og finne lsninger i fellesskap. Det forebygger krig, bygger solidaritet og forstelse for hverandre.

Sosialistenei Norge skiller seg fra mange Europeiske land med sin store EU-skepsis.

Jeg kan ogs mislike EU, men hvilken politikk for Europa vil man ha uten et demokratisk overnasjonalt niv og samarbeid? Hva nsker norske EU-motstandernefor Europa? Har de en politikk ut over sitt EU-nei? Dersom man nsker et EU, hva er argumentasjonen for at Norge ikke skal delta i dette samarbeidet og felleskapet?

Jeg vil gjerne hre alternative lsninger man ser for seg slik at det ogs kan diskuteres.

Hvorfor hrer vi s lite om TTIP?

TTIP-avtalen ble lekket av Wikileaks, men hvorfor str det ikke side opp og side ned om hva den inneholder i mediene? I norske medier burde det vrt beskrevet hva avtalen kan bety for Norge? Er det jeg som ikke har lest de riktige avisene i det siste?

WikiLeaks publiserte 3. juni 2015 flere hemmelige dokumenter fra de pgende forhandlingene om TISA (Trade In Services Agreement) som omfatter USA, EU og 23 andre land.

TISA henger ogs sammen med TTP (Trans-Pacific Partnership) og TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) som noen hevder at er rettet mot BRICS-landa Brasil, Russland, India, Kina og Sr-Afrika.

https://wikileaks.org/tisa/

Bildet er hentet fra The Independent, som forteller at representanter fra Wikileaks er skeptisk til avtalen. De mener den gjr nasjonale lover underlegen og ker makten til store private selskaper.

Her er en venstreorientert nettside som ogs beskriver TTIP ut i fra et noe skeptisk blikk. Dessverre er de blant svrt f medier som har sagt noe om hva TTIP kan bety for oss.

WikiLeaks sin publisering knyttes til TISA-mtet i OECD i Paris 3?5. juni 2015. Forhandlingene av handelsavtalen har blitt kritisert for manglene penhet, men EU-Kommisjonen har svart med si at ingen tidligere handelsavtaler har vrt mer penhet rundt enn TTIP.

I USA hevdes det at de prver fyse loven igjennom i kongressen uten debatt.

Hva kan vi kalle det vi ser her?
Norge er utenfor EU, men en del av det indre markedet gjennom ES. Hvorfor er ikke dette noe alle snakker om? Slik jeg ser det er det tre muligheter:

1. Norske medier har satt gode jurister p saken som analyserer dokumentene fra Wikileaks n.

2. Norske medier har ikke forsttt hvor mye EU pvirker Norge eller hva TTIP er.

Slik ES-avtalen er blitt et fjerde styringsniv, vil TTIP kunne bli et femte?

Her er 10 myter om TTIP!

Her kan du lese hva Europakommisjonen mener er de ti strste mytene om TTIP, handelsavtalen som er forhandlet frem mellom EU og USA.





* Hvis du ikke vet hva TTIP er kan du lese min bloggpost om TTIP som ble skrevet i 2014, klikk her.

Jeg har vrt blant dem som har vrt skeptisk til avtalen, men har ikke konkludert fordi det var s mange pstander som har vrt vanskelig verifisere.


Ettersom avtalen n eri sluttfasen n er det enklere finne ut hvaavtalen faktisk inneholder. Jeg ser at mye av min skepsis mot avtalen kanskje er basert p usannheter, eller myter. For Europakommisjonenharlaget en informativ brosjyre som heter "10 myter om TTIP". Du kan se hele brosjyren ved klikke her!



Her fr du de ti strste myteneom TTIP:

1. "TTIP vil redusere EUs strenge standarder som beskytter mennesker og planeten vr".

Fakta: FEIL

EU vil fortsette ha strenge regeler for matsikkerhet, miljsikkerhet og arbeidstakers rettigheter, dette kan ikke endres p gjennom TTIP.
Noen standarder kan gjres felles, som for eksempeleksospotter p biler eller strmuttak. Felles standarder gjr handel enklere og er bra I et miljperspektiv.

2. "TTIP vil redusere matsikkerheten i EU"

Fakta: FEIL

TTIP vil beholde alle EUs krav til matsikkerhet, og EU vil ikke bli tvunget til pne for hormonbehandlet mat, GMOs eller kjtt fra klonede dyr. Hvis EU skal endre p dette m det skje i regi av EU selv.

3. "Det er allerede lave tollgrenser mellom EU og USA."

Fakta: DELVIS SANT

Det er fremdeles hye tollmurer p enkelte varer, noe som gjr at en del varer fra EU koster for mye i USA og omvent. TTIP vil reduseretollen for ke handelen.

4."TTIP vil gjre at store selskaper i USA kan sakske myndigheteri Europa nr de fler for det"

Fakta: DELVIS SANT

Selskaper kan kreve konomisk kompensasjon, men kan ikke kreve at et land gjr om p sine lover. Det er foresltt et system for hndtere uenigheter som kalles ISDS.



5. "TTIP vil tvinge myndigheter til privatisere store deler av offentlig sector".

Fakta: FEIL

Offentlig sektor er beskyttet i alle handelsavtaler. Myndigheter vil selv kunne bestemme hva som er offentlige tjenester og star fritt til gjre tjenester som er blitt privatisert offentlig igjen etter eget nske.



6. "TTIP betyr et kapplp mot bunnen for miljsaken og arbeidstakeres rettigheter"

Fakta: FEIL

Hver stat vil fremdelesregulere arbeidstakeres rettigheter. TTIP vil tvert i mot jobbe for forsterke arbeidstakeres rettigheter i begge kontinent, forsterke investeringene i fornybar energy og innfre et samarbeid mot ulovlig fisking og ulovlige drap av utrydningstruede dyrearter.

7. "TTIP vil hjelpe selskaper i EU og USA, men utviklingsland vil tape"

Fakta: TROLIG FEIL

EU og USA vil tjene p en handelsavtale, men uavhengige studier viser at utviklingsland ogs kan tjene pavtalen i flge Kommisjonen. De vil kunne selge til EU og USA uten matte ha ulike standarder forholde seg til.


8. "Vanlig folk fr ikke vite hva TTIP inneholder, det er bare store selskaper som styrer dette"

Fakta: FEIL

Riktig nok var det ikke mye informasjon i starten, men TTIP er n den handelsavtalen som harhadd den mesttransparente prosessen, i flge Kommisjonen.
Det ligger informasjon flere stedern (Se for eksempel her)og det har vrt arranger mange hringer for fagforeninger, selskaper, miljorganisasjoner, forbrukerombud osv.

9. "Myndigheter og politikere har ingen kontroll over TTIP"

Fakta: FEIL

Bde representanter i Europaparlamentet (folkevalgte) og alle medlemslandene i EU har ftt informasjon under hvert steg i forhandlingene. Alle EU-land og Europaparlamentet skal ogs stemme for om de nsker avtalen eller ikke.

10. "TTIP vil bety slutten for den europeiske filmindustri og andre kreative industrier"

Fakta: FEIL

Land i EU vil fremdeles kunne subsidiere sine kreative industrier, fastsette priser forlag har p bker og utelate audiovisuell sektor fra forpliktelser i avtalen.

Kilde: http://trade.ec.europa.eu/doclib/docs/2015/march/tradoc_153266.pdf

Nr virker til vre mange gode argumenter for TTIP. bestemme seg for noen felles standarder er bra for bde miljet og handelen. Det er behov for f flere sysselsatt i begge unioner. Men jeg er ikke overdrevet positiv.

Dette er en prosess der Norge ikke kan delta ettersom vi ikke er en del av EU. Det kan likevel f store konsekvenser for oss p grunn av ES-avtalen. ES-avtalen kan sies ha blitt et "fjerde styringsniv" i Norge, der kommune, fylke og stat er de tre frste. Vil TTIP fre til at vi fr et femte styringsniv? Der vi fr konkurranseregler, standarder og direktiver som vi m flge uten ha noe vi skulle sagt? Vel, det kan se slik ut slik situasjonen er n.

Etter at denne bloggposten ble skrevet lekket Wikileaks avtalen og DN skrev denne saken. Ikke godt vite hvilke kilder man skal stole p her, men har mest tiltro til Wikileaks. Dessverre er det ikke s lett forst alt innholdet s om du kjenner noen med kompetanse p omrdet som kan forklare hvaavtalen vil innebre, s tips meg gjerne!

Vil du vite mer se p denne nettsiden!

N skal Hellas skal ut av Eurosonen- hva vil skje?

Drakmer er trolig tilbake om kort tid. Mye tyder nemlig p at Hellas vil trekke seg ut av EU og Eurosonen. Hellas klarer ikke betjene gjelden og mter lite velvillighet fra IMF og den Euopeiske sentralbanken. I EU er ogs tlmodigheten blitt liten.

Srlig vokser konflikten mellom den greske venstreregjeringen og landet som str i spissen for kravet om greske innstramminger, Tyskland. Halve Tyskland vil n kaste grekerne ut av eurosonen.

Hellas skylder over 315 milliarder euro, over 2.670 milliarder kroner etter dagens kurs.

Syriza-regjeringen jobber hardt for vise at de ikke vil tvinges av den skalte Troikaen ? EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ESB).

Iflge Financial Times forbereder greske myndigheter seg n p erklre seg selv konkurs dersom de ikke kommer til enighet med de vrige EU-landene innen utgangen av april.

Statskassen i Hellas er i ferd med tmmes. For f nye ndln m greske myndigheter levere en liste med tiltak til EU. Fristen er fredag 24. april.

Se en kort film som varer i 60 sekunder om hva som blir noe av konsekvensene av at Hellas gr ut av Eurosamarbeidet og over til bruke gammel valuta:

Vil du vite mer om situasjonen i Hellas og hva ulike stemmer sier og mener?

Her er en liste over nyttige blogger, diser og artikler:

Hvor nrt er Hellas en "GREXIT"?

IMF vil ikke utsette nedbetaling av gjelden

Ivar Johansens blogg (SV)

Yianis Varoufakis(Politiker fra Syriza i Hellas)

"Default and

Exit from the Eurozone: A Radical Left Strategy",

Socialist Register, The Crisis and the Left, pp. 288-297, 2012.

http://socialistregister.com/index.php/srv/article/view/15659#.VS5zBvmUd5p





Hva er TTIP og hva kan avtalen bety for Norge?

Hva i alle dager er TTIP og hvorfor kan avtalen f betydning for Norge?

Siden juli i fjor (2013) har det pgtt forhandlinger mellom EU og USA om en frihandels- og investeringsavtale. Avtalen forkortes TTIP, Transatlantic Trade and Investment Partnership. Den er forventet bli ferdig forhandlet innen 2015, men dette er usikkert.

TTIP vil g over flere sektorer og disipliner som ikke er dekket av multilaterale konkurranseregler i dag slik som investering, rmaterialer og statseide selskaper.

Det forventes at avtalen skal skape vekst og ny jobber, men ikke alle er like begeistret eller har tro p at avtalen vil fre til kt vekst.

Selv om Norge ikke inngr i EU er det sannsynlig at eventuelle endringer i EU vil kunne pvirke regelverket ogs i Norge. TTIP kan sette globale handelsstandarder i en tid der WTO-forhandlingene gr tregt og andre konomier har sterkere vekst. Denne enorme handelsavtalen vil kunne fastsette globale standarder og regler. Alle som vil handle med de to kontinentene m flge de reglene disse to blir enige om.

Det pgr en diskusjon om hvor store de konomiske fordelene vil bli for begge parter, men det er liten tvil om at tettere konomisk samarbeid ogs vil styrke bndene mellom de to verdensdelene.

Kritikk av TTIP:

Transparens i prosessen

Noe av kritikken har gtt p manglende penhet i forhandlingene. Handelsavtaler er mye mer omfattende n enn tidligere og dermed fr de strre betydning enn det rent konomiske. Kommisjonen jobber n for f mer informasjon offentlig tilgjengelig og det pgr n en hring der alle som nsker det kan uttale seg.

Investorbeskyttelse

Den strste delen av kritikken har gtt p at i tillegg til selve frihandelsavtalen forhandles det ogs om en skalt investor-stat konfliktinnretning som skal hndtere uoverensstemmelser og konflikter mellom investorene og det enkelte land det investeres i. Denne prosedyren som forkortes til ISDS (Investor-State Dispute Settlement) henviser konflikter til spesielle rettsorganer uavhengig av det nasjonale justisapparat. Det fryktes at en slik ordning kan forhindre viktige reguleringer fra statene, i frykt for bli sakskt av store internasjonale selskaper. Man frykter at TTIP med ISDSskal bremse viktige faglige rettigheter, undergrave forbrukerinteressene og pne for mer miljskadelig produksjon og forbruk. P den andre siden viser man til flere avtaler som allerede har ISDS der dette ikke er et problem i dag.

Matvaresikkerhet

EU har et langt strengere regelverk enn USA p en rekke matvareprodukter. Det har blant annet blitt utrykt bekymring for om matvarer fra USA som inneholder hormoner, chlorine, er klonet eller genmodifisert skal bli solgt p det Europeiske markedet. Kommisjonen har klargjort at EUs regelverk str fast og at det verken er nskelig eller mulig endre p dette gjennom TTIP.

Datasikkerhet og overvking

Mange frykter at TTIP vil gi svekket datasikkerhet, men ogs her har Kommisjonen uttalt at EUs eget regelverk vil gjelde. Det er likevel behov for en dialog mellom EU og USA p hvordan dette skal hndteres fremover, ettersom det har kommet bevis p at avtalene (SWIFT og Safe Harbour) har blitt brutt av USA (Snowden-avslringene).

Arbeidsliv

TTIP vil kunne pvirke reglene i arbeidslivet, ogs i Norge. Hvordan er det ingen som vet, forhandlingene om TTIP vil trolig pg ut 2015. Men flere fagforeninger har allerede utrykt sin skepsis- bde i EU og i Norge.

Viktig vite:

Norge vil tape innflytelse over regelverksutformingen, risikere miste investeringsbeskyttelse og norsk konkurranseevne svekkes, spesielt innen sjmateksport. Vi har ikke frihandel for fisk til EU og USA, og om de fr frihandel seg i mellom er det noe som gjr konkurransen tffere for Norge.



Her er en skremselsfilm om TTIP

Her kan du se 10 myter om TTIP

Norge outsourcer lovgivningen

Her er jeg med Jan Ole Gudmundsen, nasjonal ekspert i Europaparlamentet

Etter en mned i Brussel for lre er jeg sjokkert. Har Norge p nytt blitt underlagt en union?

Les min kronikk som stod p trykk i Dagbladet her:

Det er en merkelig flelse jeg fikk da jeg beskte Europaparlamentet og hrte partigruppene diskutere Europas fremtid.

Der var det ingen norske flagg, ingen norske representanter, oversettere eller assistenter. Flelsen jeg fikk var tilhre et ikke-land, samtidig som jeg vet at vi er juridisk plagt flge lovgivningen herfra. Har det norske stortinget endt opp med outsource store deler av politikkutformingen til EU?

Akkurat n forhandles det ogs om en handelsavtale mellom USA og EU som vil kunne f store geopolitiske konsekvenser. Avtalen,Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP), vil g over flere sektorer og det vil komme nye standarder p varer og tjenester.

Selv om Norge ikke inngr i EU er det sannsynlig at eventuelle endringer i EU vil kunne pvirke regelverket ogs i Norge. Risikerer vi redusere vr medvirkning og vrt demokrati ytterligere n som nye avtaler inngs?

For mange i Norge framsto ES-avtalen som et attraktivt alternativ til EU-medlemskap fordi den syntes gi bedre mulighet til bevare norsk suverenitet.Siden har EU hatt en enorm utvikling. Stadig flere omrder i Norge reguleres fra EU, men Norge deltar lite i politikkutviklingen og str uten stemmerett. Den nasjonale suvereniteten reduseres r for r, uten at dette er et srlig samtaleemne. Beslutninger som angr oss alle blir stadig tatt uten at vi har reell medvirkning.

Men dette m jo politikerne i Stortinget kjenne til, var sprsmlet fra en undrende beskende her i Brussel. Svaret fra den norske byrkraten var: Hadde de forsttt dette ville de nok ikke tillatt det. Jeg tror ikke norske stortingspolitikere forstr konsekvensene.

Siden ES-avtalen trdte i kraft og frem til i dag har vi overtatt nesten ni tusen nye direktiver fra EU-retten. Dette er riktignok direktiver som kan tolkes som utdyping og viderefring av ES-avtalen. Mange av dem er helt ukontroversielle, for eksempel n felles standard for ladere til mobiltelefoner eller nye regler for roaming slik at vi kan ringe billigere i utlandet. Likevel skaper det en demokratisk utfordring nr

Norge er uenig med EU om hva som skal implementeres. Str vi i reell fare for bli ptvunget kontroversielle rettsakter?

Ja. Selv om vi formelt ikke har overfrt lovgivningsmyndighet til EU er det i realiteten nesten umulig si nei til nye direktiver. For alle

praktiske forml er Norge forpliktet til vre en passiv mottaker av ny lovgivning fra EU, en lovgivning som utarbeides og vedtas uten norsk medbestemmelse.

Det er alts slik at selv om Stortinget vedtar lovene, er det representanter i EU-parlamentet og Ministerrdet i EU som fatter beslutningene p vegne av oss. Norge kan bli mtt med sanksjoner fra EU dersom vi ikke flger opp regelverket. Det kan for eksempel vre nekte oss tilgang til deler av markedet.

Ettersom vrt marked utgjr cirka 5 millioner og EUs indre marked ligger nrmere 500 millioner, er det ikke vanskelig se

hvem som vil lide mest om vi ikke fr fri markedsadgang.Selv om det aller meste av lovgivningen fra EU m sies ha vrt bra for Norge, har vi ftt et demokratisk underskudd som sjeldent diskuteres. Debatten har vrt oppe i sm blaff, men blser fort bort. Kanskje er det fordi norske borgere har ftt et bedre liv med ES og de andre avtalene vi har med EU?

Vi har ftt bevegelsesfrihet, noe som gjr at vi kan bo, kjpe hus, jobbe, studere, vre pensjonist eller starte bedrifter i andre land. Vi har ftt tilgang til EUs indre marked, noe som gjr at vi kan selge vre varer og tjenester til verdens strste konomi p like vilkr som medlemslandene.

Gjennom snart tjue r har avtalen bidratt til konomisk vekst, kt sysselsetting og kt kjpekraft.

Fordelene rent konomisk er ubestridelige. Men de konomiske fordelene har trumfet demokratiet. Det er noe ironisk at vi har ftt mindre demokrati ved unnlate f stemmerett i EU samtidig som hensynet til demokratiet var et av argumentene mot EU-medlemskap under sist folkeavstemming. Er lsningen melde Norge ut av ES og av det indre markedet, eller er lsningen ske medlemskap i EU?

Noen ber om en ny ES-avtale, men det er en risikabel retning. Med stor sannsynlighet ville vi ikke ftt en bedre avtale om den ble reforhandlet. Styrkeforholdet var helt annerledes den gangen avtalen ble signert ettersom EFTA var strre. I EU-landene er det dessuten mange som mener at Norge har hstet godt av fordelene uten bre byrdene som samarbeidet innebrer. Hovedbudskapet er at Norge br fle seg privilegert.

I en stadig mer globalisert verden med selskaper som har base i flere land, en konomi som gr p tvers av landegrensene, stigende gjensidig avhengighetsforhold, kt internasjonal rett og institusjonsbygging,s er det ikke lengre nok at man kan pvirke nasjonalt for f innflytelse over egen hverdag. Livene vre henger sammen med folk i andre land p en annen mte n enn for 200 r siden da grunnloven ble skrevet. Derfor er det behov for et strre internasjonalt samarbeid, og medbestemmelse i overnasjonale organer.

Jeg etterlyser en reell, konstruktiv og faktabasert debatt om hvordan vi nsker at den europeiske og internasjonale orden skal se ut. Vi m begynne diskutere hvordan vi skal samhandle med europeiske og internasjonale fora for oppn den utvikling i Europa og verden vi nsker.

Vi lser ikke alle problemene ved bli medlem av unionen, men dagens situasjon er pinlig for demokratiet vrt.

I r er det Grunnlovsjubileum. Hva vil stortingspolitikerne gjre for gjenreise borgernes mulighet til pvirke lovendringer som i dag besluttes utenfor Norges grenser, slik at vi igjen kan hevde at vi har et velfungerende demokrati?

Se artikkel fra KS om mitt opphold som hospitant

Her skal du f "EU-valget for dummies" !

Bildet er hentet fra Wikipedia.org

Visste du at det viktigste europeiske valget til dags dato skal skje n i mai? Kanskje du har lyst til vite litt om hvem som skal velges, hvorfor valget er s viktig og hva som str p spill? Les min "EU-valget for dummies" her!

Frst m du vite at EU styres av institusjoner som bde er overnasjonal og mellomstatlig i sin utforming.

* Europakommisjonens oppgave er fremme lovproposisjoner og sette dem ut i livet (utvende myndighet)

* Den europeiske unions rd er, sammen med Europaparlamentet, EUs lovgivende myndighet.

Hva skjer?

Det skal velges 751 politikere til Europaparlamentet, det kan kanskje sammenlignes med det norske Stortingsvalget- bare mye strre. Disse politikerne representerer over 500 millioner innbyggere fra 28 medlemsstater. Selv om Norge ikke er medlem av EU fr dette valget ogs stor betydning for oss. Kursen for Europa de neste rene skal stakes ut, og Norge er pvirket av det meste som bestemmes p grunn av ES-avtalen vr med EU.

Plassene fordeles mellom de ulike statene basert p et prinsippet som gjr at land med f innbyggere fr flere seter enn innbyggertallet skulle tilsi. For eksempel vil Danmark f frre representanter enn Tyskland, men flere nr man justerer for innbyggertall.

Hvem velges?

Politikerne sitter fordelt i ulike partigrupper, basert p politisk tilhrighet/ ideologi (ikke basert p hvor de kommer fra som mange gjerne tror). Det er i yblikket syv grupper i Europa-Parlamentet, som spender p tvers av det politiske spektre og representerer over 160 nasjonale partier.

Her
kan du lese litt om de ulike partigruppene.

* I hvilken partigruppe tror du det norske partiet du stemmer p ville havnet dersom Norge var medlem av EU?

Nr er valget?

Hver stat har sine egne valglover og hvert land bestemmer selv hvilken dag i lpet av en firedagers valgperiode fra 22 til 25.mai valget skal skje. Resultatene fra alle 28 stater vil bli annonsert sndag 25 mai p kvelden. Valget skjer hvert femte r.

Hvorfor er valget s viktig?

Dette valget er det viktigste europeiske valget til dags dato, fordi det skjer i en tid mens Europa sliter med frigjre seg fra den konomiske krisen. Det er stor arbeidsledighet og lederne m hndtere krisen i Euroomrdet, noe som har skapt en uenighet om lsningen ligger i tettere konomisk og politisk integrasjon eller ikke. - Hvordan kan EU jobbe for forebygge nye finanskriser? Hvordan f fart p konomien i alle medlemsland? - Er det lurt ha felles finansielle kjreregler og tettere samarbeid?

Det nye politiske flertallet etter valget vil forme EUs lovgivning i de neste fem rene, og den politiske kursen vil naturligvis ogs pvirke Norge og andre EFTA-land som str utenfor. (EFTA er et frihandelssamarbeid som bestr av Norge, Island, Sveits og Liechtenstein).

EUs medlemsstater ogs skal for frste gang utnevne den neste presidenten i EU-kommisjonen.

Det betyr at velgerne n har en klar innvirkning p hvem som skal lede EU. Her kan du se de fleste av kandidaten. Noen mener at IMF-sjefen, Christine Lagarde ogs er en kandidat. Her er en blogg om kandidatene.

Nyttige sider:

Flg med p meningsmlingene og lr mer om hva de ulike partigruppene mener her!

Dansk valgside

Europabevegelsen

Europaportalen og denne siden oppdaterer deg p det som skjer i EU

Lurer du p noe? S spr da vel, s skal jeg prve gi deg svar :)

Nr vil vi se p oss selv om europeere?

Eg e ikkje fra Norge, men fra Beeergen, pleide vi rope da jeg var liten.

N kunne jeg kanskje sagt at jeg ikke er fra Europa, men fra Norge.

Norge er annerledeslandet og er stolt av det. Vi bader i en oljedopet konomi, vi merker lite til finanskrisen og vi er lite opptatte av det som skjer i EU.

Vi har hye tollmurer slik at europeerne ikke skal kunne konkurrere ut vre landbruksprodukter og mange er redde for at EU skal f for mye innvirkning p norsk politikk.

Vi er blant de raskeste til f igjennom nye EU-direktiver som kommer med ES-avtalen, men generelt er vi mot EU, uansett hvor paradoksalt dette egentlig er.

En sak som lenge har forundret meg er at venstresiden ? som nrmest har tatt patent p en retorikk som handler om kjempe for sosial utjevning, motvirke fattigdom og klimakrise, srge for likere muligheter og for sterkere reguleringer av finansmarkedene ? ofte er de samme som snakker i nedsettende ordelag om EU.

Norge er kanskje annerledes, men vi lever i en globalisert verden som stadig blir viktigere konomisk og politisk


Solidaritet med egne

Hva er rsaken til samarbeidsfiendtligheten fra s mange i Norge? Vet vi for lite om det arbeidet som faktisk skjer i EU? Eller er vi bare opptatt av solidaritet med egne innbyggere og tror at vi kan kjempe de store kampene uten sttte fra resten av Europa? Norge er kanskje annerledes, men vi lever i en globalisert verden som stadig blir viktigere konomisk og politisk ? og i et Europa som blir stadig mer samlet.

P Nei til EU sine hjemmesider finner jeg deres hovedargument mot EU: Vi skal selv bestemme hvordan vi gjennom skatter og avgifter og andre virkemidler skal sikre velferdsstaten.

I dag er det opp til hvert enkelt land hvordan selskaper skal beskattes, men det gir liten mening nr noen selskaper opererer i over hundre land. Her trengs det et internasjonalt samarbeid for forhindre skatteparadis og finne en mer rettferdig mte skattlegge selskaper p. Det kunne kanskje vrt mulig uten EU, men mye vanskeligere. N eksisterer det et overnasjonalt organ der man kan fremme forslag om for eksempel enhetlig skattelegging av selskaper.

Finanskrisen har ogs vist oss at banker og forsikringsselskap ikke er nasjonale enheter som kan kontrolleres av ett lands myndigheter. Island var truet av nasjonal konkurs da banksektoren deres gikk over ende i kjlvannet av Lehman-konkursen i USA. Myndighetene i Storbritannia mtte benytte terrorparagrafer for stenge islandske banker i EU, fordi det ikke var et internasjonalt regelverk for dette formlet.

Det er p tide at nordmenn oppdager at noen utfordringer rett og slett er for vanskelige lse p et nasjonalt niv. Vr konomi pvirkes av det som skjer i andre deler av verden. Vi kan ikke kjempe mot verken skatteparadis eller internasjonale finansinstitusjoner med politiske vedtak i det norske Stortinget. Her trengs det internasjonalt samarbeid og felles spilleregler.

M av og til tape

Noen ganger vil man se at et lands nasjonale interesser strider mot felleskapet og EUs interesser. Et eksempel p det er den mistenksomheten vi har sett fra Storbritannia, der noen konservative politikere roper etter mer selvbestemmelse etter hvert som EU har innfrt reguleringer som de mener rammer deres banker og finanssektor. Det er n en gang slik at noen enkeltland av og til m tape mot EUs felles interesser.

Andre ganger virker det som foresls fra EU bare meningslst, som forbud mot snus og forordninger om bananers utseende. Men et demokrati er ordnet slik at, om man i Bergen skulle vre mot noe Stortinget vedtar, da jobber man for f inn nye politikere, ikke melde hele Bergen ut av Norge ? selv om noen bergensere kanskje synes dette virker som en god id.

De siste tirene har ..

For lese resten av kronikken:

http://www.minervanett.no/nar-vil-vi-se-pa-oss-selv-om-europeere/

Les ogs denne bloggposten!



Norge bedre enn EU p bekjempe skattefjusk? Les: Changemaker sitt innlegg

Vi m ta tilbake styringen!

Det norske lokaldemokratiet str i fare. Handlingsrommet er allerede sterkt innskrenket av ES og blir stadig mindre ettersom Norge ukritisk implementerer EU-direktiv- samtidig som vi har en styringskt stat som ikke har tro p lokale myndigheter.

Det norske lokaldemokrati forsvinner sakte, men sikkert foran ynene vre. Av 26 europeiske konstitusjoner er Norge alene om ha en grunnlov uten en paragraf som sikrer verken lokalt selvstyre eller lokaldemokratiet.

Statens strupetak p kommunene har kt de siste rene, spesielt innen barne og ungdomsomrdet. Direktoratenes detaljstyring ker, og Stortinget vedtar omfattende rettighetslover som gjr jobben tffere for kommunene.

I dag utfres omkring 60% av alle offentlige oppgaver av staten, i flge Kommunesektorens organisasjon, KS.

EUs utvikling gr i stadig sterkere retning mot regioner som skal bidra til utjevne forskjeller og styrke det europeiske fellesskapet. Dette stiller ogs store krav til regionalt og lokalt styre. Til n er det medlemsstatene som frer forhandlinger, vel vitende om at det fr regionale og lokale konsekvenser. En strre og mer kvalifisert deltakelse fra regionalt og lokalt niv er ndvendig.

NOU-rapporten "Utenfor og innenfor- Norges avtaler med EU" bekrefter det vi allerede visste. Norske politikere flger ikke med i timen.

Norge er best i klassen p implementering av EU-direktiv, men glemmer utnytte det nasjonale handlingsrommet ? og ser ikke alle konsekvensene det fr p regionalt og lokalt niv. Gjennom ES-avtalen har Norge full mulighet og rettighet til delta i forberedelsesfasen helt fram til beslutning skal tas og ogs senere i implementeringsfasen. Gjennom strre rvkenhet og deltakelse og ikke minst i samspill med de vrige medlemsland, kunne Norge ha pvirket saksgangen slik at EU-regelverket i strre grad tar hensyn til norske interesser. I stedet velger vi "overimplementere"? p bekostning av det lokale selvstyre, demokratiet, effektiviteten og ressurs/kostnadsbruken i kommunene.

Kanskje ligger noe av problemet i det at kunnskapsnivet er for lavt.

I norske skolebker er informasjon om EU, ES, og EFTA nesten helt fravrende. Svrt f politikere ser ut til vre internasjonalt orientert. Noen virker til og med ut til tro at siden Norge sa nei til EU er vi upvirket av unionen.

Sannheten ligger i den andre enden av skalaen: Norge kan sies vre 3/4-medlem av EU. Vi er til og med flinkere i flge EU enn flere av medlemslandene. Et eksempel er lov om offentlige anskaffelser. Loven er et resultat av arbeid i Europa, der Norge hadde mulighet til pvirke? men sovnet i timen. Loven har hatt en stor innvirkning for lokalsamfunnet, ogs her i Trondheim. Vi implementerer alts nesten alt vi fr, men utnytter ikke vre muligheter og rettigheter til pvirke utformingen av direktivene. Mange vil sikkert fle seg truffet av dette, men like fullt er det undring ute i Europa over den norske passive holdningen.

Kanskje trenger vi en ny Europa- debatt for at politikerne vre skal klare lfte blikket?

Lokalt selvstyre m anerkjennes i strre grad enn i dag og beslutningstakerne m skoleres slik at de er i stand til ta ansvaret. Det at EU n i hovedsak vedtar ?pakker? og ikke enkeltsaker er ogs en stor utfordring for kommunene ? og for staten. Det er vanskeligere se hva som er ES- relatert og som vil innvirke p oss.

Fagpersoner i kommunesektoren br derfor trekkes inn i de mange forberedende komiteer og arbeidsgrupper i regi av Europakommisjonen og EFTA, p omrder der det er spesielt viktig for kommunesektoren delta. Videre m beslutninger om deltakelse eller ikke i programmer tas etter en politisk debatt om hva Norge skal delta i, ? og ikke i de enkelte fagdepartementene.

Problemet er ikke EU, EFTA eller ES.

Problemet er vr egen mangel p internasjonal orientering, anerkjennelse av at det som vedtas fr konsekvenser for lokaldemokratiet og et nesten fravrende nske om pvirke. Vi m grunnlovsfeste lokaldemokratiet, jobbe for heve kompetansen blant skoleelever og stemme p politikere som er mer opptatt jobbe oppstrms og pvirke beslutninger? enn bare kritisere EU.

Vi m ta styringen tilbake!

hits