spinnangr

Kategori: Klima og miljø

Hvis du møter tulling som fremdeles ikke forstår hvorfor vi har et klimaproblem, vis dem denne:

Her kan de nemlig selv se hva som forårsaker global oppvarming av planeten vår:

Klikk her!

NASA har nemlig laget en superenkel oversikt over ulike faktorer som klimaskeptikere har pekt som mulige alternative forklaringer til jordens høye temperaturer. Men ingen av de naturlige faktorene som de peker på (endringer i jordas bane, vulkaner eller stråling fra solen) kan forklare at vi har fått en klimakrise.

Men det kan dette bilde:




Kjøp en forsikring mot en varmere planet!

Hvis du hadde en 10 prosent sjanse for å ha en fatal bilulykke, ville du ta nødvendige forholdsregler.

Hvis din økonomi hadde en 10 prosent sjanse for å lide et alvorlig tap, ville du revurdere dine eiendeler.

Så hvis vi vet at verden blir varmere, og det er 10 prosent sjanse for at dette kan føre til en katastrofe langt utover hva vi kan forestille oss: Hvorfor gjør vi ikke det vi kan for å stoppe klimaendringene?

Vi vil forsikre våre liv mot en usikker fremtid - hvorfor ikke når det gjelder den største utfordringen av alle?


Slik starter forklaringen til boken som heter "Klima Shock- The Economic Consequences of a Hotter Planet", skrevet av Gernot Wagner og Martin Weitzman. Sistnevte er intervjuet i denne utgaven av ECONTALK, en podcast som du kan høre fra din mobiltelefon eller fra denne siden. Wagner kan du blant annet høre fra i dette intervjuet om boken.


Forfatterne av boken viser til at klimaendringer kan og bør behandles - og hva som kan skje hvis vi ikke gjør det. De viser til at jo lenger vi venter med å handle, jo mer sannsynlig er det at en ekstreme hendelser vil skje. De understreker også at det ikke bare handler om det vi allerede vet, men like mye om alt det vi er usikker på.

De peker på at økonomiske krefter som gjør god klimapolitikk vanskelig å vedta gjør at risikofylte reparasjoner som for eksempel geoengineering- desto mer sannsynlig. Samtidig mener de at løsningen på klimaproblemene trolig ligger markedsystemet vårt, for eksempel ved å få en global skatt på CO2-utslipp.

Slik jeg oppfatter hovedbudskapet etter å ha hørt podcast-episoden er at vi må begynne å se på klimaforstyrelser ut i fra et risikoperspektiv. Hvor mye ville du betalt i forsikring for å unngå store ødeleggelser, matmangel og en meget usikker fremtid for dine barn og barnebarn?

Her kan du lese første kapittel gratis. 

Et lite utdrag fra boken:

"Whenever science points to the very real potential of these types of catastrophic outcomes, cognitive dissonance kicks in. Facts might be facts, the reasoning goes, but throwing too many of them at you at once will all but guarantee that you will dismiss them out of hand. It just feels like it can?t or shouldn?t be true.

That fickleness of human nature and the limits of our understanding are at the core of the climate policy dilemma. Smarts alone don?t seem to make much of a difference here. Solving the dilemma will take a completely different way of thinking."


Martin L. Weitzman er professor i økonomi ved Harvard University, mens Gernot Wagner er seniorøkonom ved Environmental Defense Fund.

Se reklame for boken her (etter en annen reklame;)

 

Har du lest boken eller hørt intervjuet? Si gjerne din mening om det her!

Oljeindustrien omstilles til arbeidsledighet, de grønne jobbene uteblir

Sammen med leder av Greenpeace i Norge, Truls Gulowsen, har jeg skrevet denne kronikken som først ble publisert på Minervanett:

I følge SSB er nesten én av ti norske arbeidsplasser indirekte eller direkte tilknyttet oljevirksomheten i Norge.
Disse jobbene er i ferd med å forsvinne, men det er ingen grønne jobber å søke på for dem som mister jobben sin. Samtidig er Norges oppskrift på omstilling mer av det gamle.

 

Oljealderen er straks over for oss nordmenn. Ja, noen vil si at det er en drøy påstand, og det er sikkert provoserende for de mange tusen menneskene som nå er uten jobb i petroleumssektoren. Vi har hele tiden fått høre at Norge skal leve av olje i flere tiår til, men dette blir stadig mindre sant. Vi mener det er på høy tid å ta grep for å sikre at vi ikke står rådløse når boblen sprekker. Dette krever politikk, ikke bare retorikk.

Politikere har lenge kommet med fine fraser som at vi skal leve av kunnskap og nye innovative ideer når oljen tar slutt.
«Petroleumsnæringen vil ikke lenger være motoren bak vår økonomiske vekst. Nye arbeidsplasser må erstatte de som forsvinner som følge av redusert olje- og gassaktivitet», skrev statsminister Erna Solberg i en kronikk på E24.no denne våren.

Det er bra at statsministeren har forstått alvoret, tenkte vi. Problemet var at hun ikke presenterte gode nok løsninger. Tvert imot repeterte hun det samme som nesten alle politikerne våre har sagt i mange år: Vi skal leve av kunnskap og vi må skape nye grønne arbeidsplasser.

Det snakkes som om omstillingen kommer i fremtiden, og som at løsningene nærmest kommer av seg selv. Det er bare det at over 22.000 jobber allerede er borte innen olje og gass siden august i fjor, og det er svært få, om noen, grønne arbeidsplasser å søke på. Mange flere jobber vil forsvinne og store fagmiljøer vil gå tapt om vi ikke finner nye måter å anvende kompetansen deres på.

De fleste vet at Norge må satse på nye prosjekter. Det kan være å utnytte vår offshore-kompetanse til å lage flytende vindmølleparker. Kanskje er det eksport av miljøvennlige lettvektsmaterialer eller renseteknologi. Det kan være noe helt annet. Men vi kan ikke stole på at det skjer av seg selv, og det begynner å haste med nye jobber for alle de som allerede har vært arbeidsledig en god stund.

Mens Tyskland har skapt over 300.000 nye arbeidsplasser i fornybar sektor, har Norge knapt startet på det grønne skiftet. Det er kapitaltørke for gründere med grønne ideer,  samtidig som statlige penger fortsatt går til petroleumsteknologi. Med unntak av finanskriseåret 2007, har entreprenørskap i Norge aldri vært på et lavere nivå enn i 2013, i følge Aftenposten. Det har også vært forsket betydelig mer på petroleumsrelaterte emner enn fornybar energi i Norge de siste årene. Vi hører ingenting om hvordan pensjonene skal sikres eller hvordan arbeidstakere i fossilindustrien skal inviteres med på dugnaden for å omstille sine arbeidsplasser på en skånsom måte.

Det må gjøres noe nytt for å få endring. Likevel er svaret i praktisk politikk mer av det samme: Like etter kronikken fra statsministeren om behovet for omstilling, kom det frem at regjeringen søker ESA om å få lov til å betale ekstra støttetiltak for å utvikle ulønnsom oljeutbygging i nord. Det kom også frem at det statlige garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) nesten utelukkende finansierer olje- og gassprosjekter.

Jammen sa hun behov for omstilling!

At statsministeren også skryter av at Norge nå bruker under én prosent av BNP til forskning over statsbudsjettet, sier vel heller litt om hvor lite Norge har sett fremover de siste årene. Det sier noe om hvor lite innhold som har vært bak ordene fra flere politikere om at vi skal «leve av kunnskap».

Vi trenger en offensiv satsing på forskning, det betyr minimum tre prosent av BNP. Vi trenger nye prosjekter og nye arbeidsplasser ? men utenfor olje og gass. Oljeutbygging i nye felt må stanses og lovnadene om et grønt skifte må begynne å ta form.

Det er på tide å presentere noen «nye løsninger og nye ideer» som var slagordet til Høyre for valgkampen i 2013.

Vi har ingen tid igjen å miste.

 

Skal vi se på at Arktis blir borte uten å gjøre noe?

 

Arktis er i dag utsatt for noen av de raskeste og mest ekstreme klimaendringene på jorda. I løpet av de neste 100 årene forventes klimaendringene å akselerere, noe som vil bidra til store fysiske, miljømessige, sosiale og økonomiske endringer.

 

Hva kan du gjøre?

1. Stem på et miljøparti, som Venstre, Miljøpartiet de grønne,  eller Sosialistisk Venstreparti.

2. Støtt en organisasjon som kjemper for å bevare Arktis.

3. Engasjer deg i en miljøorganisasjon, i et politisk parti eller skriv blogger om dette du også!

4. Snakk med din familie, venner og bekjente om Arktis, og fortell hvorfor dagens politikk der oljeselskapene får holde på lengre og lengre nord er ekstremt kortsiktig.

5. Del viktig informasjon om Arktis på Facebook og i andre sosiale medier.

 

Du tror kanskje at det ikke er så ille?

Dessverre så er ikke fakta nok til å overbevise alle.

Det vil alltid være folk som heller sverger til tullemedisin uten effekt fremfor legemidler, folk som tror at EØS-avtalen er det mest demokratiske alternativet, folk som tror at jorda ble skapt for 6000år siden eller at vi ikke har en klimakrise.

Denne bloggposten er ikke til dem. Den er til alle dere som er opptatt av dokumentert kunnskap og som er villige til å gjøre noe for å beholde klimasystemet slik vi kjenner det og bevare det viktige økosystemet som befinner seg både over og under isen i Arktis, .

STØTT GREENPEACE SITT ARBEID FOR ARKTIS

 

FAKTA OM ARKTIS:


1. Klimaet i Arktis blir raskt varmere og mye større endringer forventes i framtiden.

Arktis er nærmest som verdens air-condition anlegg. Dersom isen og permafrosten blir borte her vil det få store konsekvenser for hele klimasystemet vårt.

 

2. Oppvarmingen av Arktis og konsekvensene av dette har virkninger over hele verden.

Smeltingen av arktiske snø og is øker absorpsjonen av solvarme og bidrar til ytterligere oppvarming av jordkloden. Endringer i det arktiske klimaet vil ha konsekvenser for det biologiske mangfoldet i verden, fordi arter som forflytter seg med årstidene er avhengige av å spise og forplante seg i arktiske områder.

 

3. Arktis er "vår regnskog", naturens apotek.

De fleste forstår at regnskogen i Brasil må bevares, men når det er snakk om vår egen "regnskog" er det petroleumsinteressene som rår. På samme måte som regnskogen i Brasil kan kalles naturens apotek- gjelder dette også for det spesielle miljøet som er under den kalde havisen i Arktis. Her lever sjeldne arter som må klare seg i spesielt kaldt vann og som får lite lys, og det har oppstått et unikt artsmangfold. Dette har flere forskere allerede funnet ut av, men det stopper ikke politikerne fra å dele ut nye konsesjoner i nordområdene.

4. Dyrearters mangfold og utbredelse vil endres.

Redusert mengde havis vil innebære en drastisk reduksjon av det marine leveområdet for isbjørn, sel som lever på is og noen sjøfugler. Noen arter trues av utryddelse. Reinsdyr/caribou og andre landdyr kommer sannsynligvis til å bli mer stresset ettersom klimaendringene endrer tilgangen til matressurser, yngleplasser og trekkruter.

 

5. Økt ultrafiolett strålingen vil påvirke mennesker, planter og dyr:

Ultrafiolett (UV) stråling i Arktis forventes å holde seg forhøyet i tiårene framover. Som et resultat av dette vil dagens generasjon unge i
Arktis sannsynligvis i løpet av livet motta en dose UVstråling som om lag 30 prosent høyere enn hos noen tidligere generasjon. Vi vet at økt UV-stråling kan forårsake hudkreft, grå stær og forstyrrelser i immunforsvaret hos mennesker. Endringene medfører også andre helseutfordringer. Høye doser av UV-stråling kan også forstyrre fotosyntesen hos planter og ha skadelig virkninger for fisk og amfibier i tidlige utviklingsstadier.

Kilde: Konsekvenser av klimaendringer i Arktis, Cambridge University Press, 2004

 

Les mer om greenpeace sin Arktis-kampanje



Bør vi gjøre noe med klimakrisen?

Når noen skriver en kronikk pleier de å få svar ganske kort tid etterpå fra dem som er uenig.
Nå skal jeg bruke tid på å svare på en kronikk som ble skrevet for en god tid siden, nemlig en kronikk publisert i Minervanett 6.november 2013.
Tema er "Hvordan tenke om klimaendringer", og kronikken er skrevet av Ole Martin Moen er professor i Etikk og en venn som jeg har stor respekt for. Han deltar i panelet til "verdibørsen" som har gått på P2, og han har skrevet mange gode artikler, bøker, kronikker og publikasjoner. Stort sett er jeg enig i det han skriver og sier.

Nå skal jeg likevel benytte anledningen til å kritisere den ene kronikken som jeg ikke finner noe overbevisende og der jeg synes hans argumenter er lite overbevisende.

Jeg vil svare på denne, ikke bare fordi jeg er meget uenig i konklusjonen, men fordi jeg synes konklusjonen hviler på et meget tynt grunnlag. For han ber oss, uten at han virker til å forstå konsekvensene av klimaendringene på et faglig grunnlag, oss om å innta en holdning om at å bekjempe forstyrrelser i klimasystemet ikke er noe vi bør prioritere.
 
Argumentasjonsrekken hans er som følger:
Vi påvirker miljøet på en måte som kan være irreversibelt, vi er klar over de fleste negative og noen positive konsekvenser av dette. Han virker til å mene at summen av konsekevensene av klimaforstyrrelser kan være netto positive (selv om han også erkjenner at dette er utenfor hans fagområde) og følger opp med at selv om konsevensene er netto negaitive så er det andre verdensproblemer som bør prioriteres foran bekjempelse av klimagassutslipp.

Er dette en riktig konklusjon? Jeg mener at den er feilslått, og her kommer min begrunnelse. Hvis du ikke vil lese dette kan du også se en annen argumentasjon i filmen over.
En kort innledning:
Klimaendringer har vi alltid hatt, lenge før mennesket kom frem som art fra naturen. 

Men: etter den industrielle revolusjon har vi fått unaturlige klimaendringer, sannsynligvis fordi vi mennesker har påvirket klima i negativ retning gjennom utslipp av drivhusgasser som gjør gjennomsnittstemperaturen på kloden varmere.  
 
Her er min argumentasjon mot Moen sine argumenter i kronikken hans:  
1. Økt Co2 som absorberes i havene fører til surere vann, noe som ødelegger for hele økosystemet.
For eksempel gjør lavere Ph-verdi at skalldyr mister evnen til lage gode skall, og dermed sitt livsgrunnlag. Isbjørnen får mykere bein i penisen sin, noe som gjør det vanskelig å formere seg.  Surere vann gjør det også vanskelig for korallrev og flere fiskearter. Hvis tundraen i Sibir eller Arktis blir borte på grunn av varmere temperaturer får vi frigitt store mengder metangass. Forsuring av havene forminsker også mengden CO2 som de kan absorbere.  Det fører til ytterligere problemer med klimagasser og skaper større klimaforstyrrelser. De økonomiske konsekvensene av klimaproblemene er vanskelig å beregne, men om hele økosystemet ødelegges er det åpenbart at vi har et stort problem.
Moen skriver:  "Vi bør også diskutere langt billigere tiltak enn å begrense CO2-utslipp, slik som å åpne opp før økt migrasjon slik at de som bor i klimautsatte områder i løpet av de neste generasjonene kan flytte."

Vel, å åpne opp for økt migrasjon blir ikke et tiltak mot noe, det blir en nødvendig konsekvens etter hvert som forstyrelser i klimasystemet skaper flere flyktninger. Konsekvensene av klimaforstyrrelsene blir så store at det blir mer en form for krisehåndtering å flytte på landegrenser eller å ta i mot mange klimaflykninger.
2.  Moen skriver at fornybar energi ikke er like effektivt som fossile brensler og at det koster oss mye penger: "På grunn av den lavere effektivitet som følger dersom vi går bort fra fossile brensler, koster et moderat klimatiltak slik som Kyoto-avtalen rundt 150 milliarder dollar per år." Han følger retorisk opp med et spørsmål om dette er riktig bruk av 150 milliarder.

Her viser Moen etter min mening at han ikke forstår hva forstyrrelser i klimasystemet betyr. Hva vil det koste å fortsette som i dag, i form av ødeleggelser, sykdomsspredning, matmangel og så videre? Hvis Moen er seriøs bør han oppsøke klimaforskere og spørre om de tror at den netto negative konsekvensene ikke er så store at de må prioriteres. 150 milliarder er også meget lite i global sammenheng. Prislappen for å redde et øko- og klimasystem i ubalanse er større. Jorden vil nok klare seg, og nye arter vil trolig komme til. Men mennesket er ikke rustet for å tilpasse seg slike endringer vi risikerer på så kort tid.

3. " Moen skriver: (..) vi velger å bruke en stor del av ressursene våre, ikke på å hjelpe utallige som lider i dag, men på å sørge for at de som lever tre generasjoner frem i tid, og som er langt rikere enn oss, skal slippe å bygge diker."
 
Moen ser ut til å mene at fremtidige generasjoner får håndtere klimakrisen, mens vi skal konsentrere oss om andre ting, som malariabekjempelse eller barn som lider i dag. Han skriver også: "en dollar som blir brukt på bekjempe klimaendringer er en dollar som ikke blir brukt på å stanse malaria, drive kreftforskningen fremover, mate et sultent barn eller gi en afrikansk landsby tilgang på rent vann". 
Det er nettopp de tre generasjonene frem i tid vi må tenke på. Det er ingen selvfølge at de blir langt rikere enn oss.
Tidene har trolig aldri vært bedre for menneskeheten enn akkurat nå. Det er færre som blir drept, færre som dør av sult og langt færre som lever i fattigdom. Det betyr ikke at de gode tidene vil fortsette. En stor trussel for denne utviklingen er nettopp forstyrrelser i klimasystemet. Forstyrrelser som kanskje ikke kan reverseres. Vi kjenner klimaet slik det har vært i vår tid på kloden, men vi vet ikke konsekvensene det kan få for menneskeheten hvis hele klimasystemet forstyrres. Argumentasjonen om at pengene kan brukes til andre gode formal virker litt misledende, dette er heller ikke et nullsumspill.  

3. Moen skriver også: "Gitt at den teknologiske utviklingen fortsetter, vil det være lettere for fremtidige generasjoner å møte klimautfordringene enn det er for oss. Hvor langt vil geoengineering ha kommet innen 2100? I hvilken grad kan vi da bruke nanoteknologi til å fjerne CO2 fra atmosfæren?"

Man kan ha stor tro på ny teknologi eller Geo-engineering, men det må være ganske åpenbart at det er billigere å forebygge forstyrrelser i hele klimasystemet og økosystemet enn å skulle prøve å fikse på det i etterkant. Kan vi forvente en like stor teknologisk utvikling de neste hundre årene hvis vi får store ødeleggelser som følge av ekstremvær, sykdomsspredning som følge av forflyttelser av mennesker og arter/insekter, matmangel, bevæpna konflikter eller en golfstrøm som går i en annen retning?
 
 
4. Moen trekker også frem det han mener kan bli positive effekter av klimaendringene:
"Store deler av Canada, Grønland og Russland vil bli dyrkbare, og et isfritt Arktis vil gi en kortere handelsvei mellom nordlige Europa, Asia og Amerika. Høyere temperatur gir også mer nedbør, så selv om noen områder blir tørrere, blir andre områder mer fruktbare."

Vel, det er godt mulig. Men i bytte mot et forstyrra klimasystem?

Det er ikke bare endringer i form av at matjord blir tørr et sted og dyrkbar et annet vi snakker om her. At noen byer får mer nedbør og andre mindre. Eller at isbjørn og skalldyr kan bli borte. Vi snakker om forstyrrelser på hele klimasystemet og dermed hele økosystemet.  Vi vet ikke om menneskeheten vil overleve endringene som kan komme. Vi er en del av naturen. Er vi villige til å ta den risikoen?

Nå man skal beregne risiko ser man på to ting: Sannsynlighet og konsekvenser.
Sannsynligheten for at vi forstyrrer klimaet er stor, og konsekvensene av et klimasystem i ubalanse er enorme. Så selv om det er usikkerhet om klimatiltakene fungerer, er risikoen for stor ved å fortsette som før. Alt for stor til at jeg vil utsette meg selv og resten av menneskeheten for en slik risiko uten å jobbe for å i det minste begrense skadene.


For meg er det logisk at det er mest effektivt å bruke kronene min på å begrense forstyrrelsene på klimasystemet, slik at vi får mindre matmangel, færre klimaflyktninger, mindre sykdomsspredning og mindre ødeleggelser, - enn å bruke pengene på andre tiltak.  
Er du fremdeles usikker?
Se den morsomme og pedagogiske forklaringen over (film) som forklarer hvorfor det er mest rasjonelt å jobbe for å begrense klimaproblemene!



Min siste burger i livet?

Vi spiser stadig mer kjøtt, og dette er visst nok dårlig nytt for både miljø, helse og matsikkerheten. 

Nå spiser vi i gjennomsnitt 1352 dyr hver i løpet av livet, i følge en ny rapport fra Fremtiden i våre hender. Tall fra Helsedirektoratet viser at det totale kjøttforbruket per person i Norge er fordoblet fra vel 40 kg i 1972 til 80 kg i 2013. Det betyr at mange spiser over det dobbelte av anbefalte kostholdsråd.

Visste du at:
- Kjøttproduksjonen står for omkring 15 prosent av de globale klimagassutslippene?

Kutt i norsk kjøttproduksjon kan hjelpe miljø, selvforsyning og global matsikkerhet, i følge Framtiden i våre hender.

Her er noen gevinster som trekkes frem dersom Norge reduserer kjøttforbruket med en sjettedel:

?Klimagassutslippene vil gå ned med 500.000 tonn.

?Vi ville frigjøre 1500 km2 jordbruksareal i Norge, og 800 km2 jordbruksareal i utlandet. Det tilsvarer henholdsvis størrelsen på London og Berlin.

?På arealet som frigjøres i Norge kunne vi produsert minst dobbelt så mye vegetabilsk mat, målt i kalorier, som vi i dag produserer kjøtt.

?Vi kunne produsert 300.000 tonn mer fôrråvarer, som kan erstatte mesteparten av kornimporten til fôr.

?Selvforsyningsgraden i Norge kan økes fra 40 til 45 prosent ved å øke fôrproduksjonen. Teoretisk kan selvforsyningsgraden økes til 59 prosent, hvis vi både spiser litt mindre kjøtt og er villige til å spise mer egenprodusert bygg og havre til erstatning for importert hvete og ris.

Selv er jeg for glad i kjøtt og melkeprodukter til å kutte dette, men nå har jeg funnet en løsning gjennom en som hadde det på samme måte.

Se hva som ble min løsning i filmen under!



Vil du ha plast i maten din?

Det finnes i dine kosmetikk- og pleieprodukter, du har det trolig i tannkremen din og når du vasker klær som inneholder plastfiber skylles det rett ut i naturen. Dessverre ender det til slutt opp i maten du spiser.

Det jeg snakker om er bittesmå plastpartikler, såkalt mikroplast.

Mikroplast kan spises av dyreplankton, fisk og bunnlevende organismer. Det betyr at en del havner tilbake til toppen av næringskjeden- på din middagstallerken.

Mikroplast forårsaker store skader og forsvinner ikke på flere hundre år. I en FN-rapport fra 2014 ble det estimert at skadene på marin natur i hele verden som følge av plastforsøpling beløper seg til minst 13 milliarder amerikanske dollar i året.

Dessverre er det ikke bare produkter som inneholder mikroplast som er blitt et stort problem.

 

Bildet er hentet fra: http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2015/Mars-2015/Vi-fyller-havet-med-mikroplast/ 

 

Nesten all den plasten som vi bruker brytes til slutt ned til ørsmå partikler. Mikroplast i produktene våre er helt unødvendig og derfor et område der vi som forbrukere kan gjøre en forskjell.

Se forklaring fra Miljødirektoratet på bildet under:

 

Hvor mye er det snakk om?

Ifølge rapporten «Sources of microplastic- pollution to the marine environment» dannes det rundt 8000 tonn mikroplast årlig i Norge. Om man fyller Bergen sentrum med disse 8000 tonnene, vil bergenserne stå til kne i mikroplast, i følge Miljøverndirektoratet sine sider.

I følge FN er det estimert at mellom 10 til 20 tonn med havner i våre sjøer hvert eneste år. Avfallet vi ser i strandsonen er bare en liten del av den totale mengden. Omlag 70% synker til bunns.

 

 

Hvorfor er dette så ille?

Mikroplastens overflate tar opp miljøgifter som PCB og DDT fra havet. Der trekker de til seg miljøgifter, blir fortært av livet i havet, går inn i næringskjeden og ender blant annet opp hos oss mennesker.

 

Hva kan du gjøre?

Det første du kan gjøre er å bytte ut produkter som inneholder mikroplast.

 

 

Jeg elsker denne tannkremen som er svanemerket og fri for mikroplaster, parabener og hormonforstyrrende stoffer. Det er foreløbig den eneste svanemerka tannkremen i Norge.

Puss tennene med glede for deg og naturen!

Du kan også kjøpe mer miljøvennlige produkter. Les Naturvernforbundet sine råd her!

Der kan du blant annet laste ned en app som viser hvilke produkter som har mikroplaster i seg.

 

Her er en guide til miljøvennlig sminke og her er en annen med flere produktanbefalninger. Se også hvordan du kan lage din egen miljøvennlige skrubbekrem!

 

Engasjer deg ved å signere opprop og like denne Facebook-siden.

 

Til slutt kan du engasjere deg i å finne nye løsninger. Er det mulig å utvikle et filter til vaskemaskinen som hindrer mikroplaster fra å bli med vannet ut i naturen? Kan vi gjøre noe med bildekk så de ikke avgir så mye mikroplast? Kanskje er det nettopp deg som har løsningen!

Hva skal erstatte oljeinntektene og jobbene som forsvinner?

Oljealderen er straks over. Ja, jeg vet at det er en drøy påstand og sikkert provoserende for de mange tusen menneskene om nå er uten jobb i petroleumssektoren.

Vi har hele tiden fått høre at Norge skal leve av olje i flere tiår til.

 

Diskusjonen om hva Norge skal leve av etter oljen er en diskusjon som ikke virker å få en tyngde ettersom det er sååå lenge til. Gjett hva? Det er det ikke lengre.

 

Det siste året har flere tusen mistet jobben sin i petroleumsbransjen. En av bransjens største møteplasser, ONS, ble nettopp avlyst på grunn av "markedssituasjonen". Det er riktignok et nytt felt som skal åpnes, Johan Sverdrup, men det er "peanuts" sammenlignet med eldre felt.

 

Det blir helt sikkert en del å gjøre for dem som jobber med vedlikehold og modifikasjoner på plattformene en stund til, men det er mye som tilsier at vi ikke får store investeringer i petroleumsbransjen de neste årene. Oljeprisene er lave, miljøbevegelsen når frem til flere og etterspørselen etter fornybar energi øker.

 

Så da er spørsmålet: Hva nå?

Hva skal alle de som har jobbet i bransjen gjøre som ikke får seg jobb gjøre?

 

Det er etterspørsel etter deres kompetanse i mange kommuner, så noen kan søke seg dit. Gode realfagslærere er det også behov for, men ikke alle passer inn der.

 

Min konklusjon: Norge må satse på nye prosjekter og det haster.

Det kan være nye og innovative bedrifter, men det skjer ikke av seg selv.

Det kan være å utnytte vår offshore-kompetanse til å lage flytende vindmøller. Kanskje er det eksport av miljøvennlige lettvektsmaterialer. Det kan være noe helt annet. Men noe må skje, og det begynner å haste for alle de som allerede har vært arbeidsledig en god stund.

 

Før vi vet ordet av det skaper utfordringene i oljebransjen ringvirkninger i andre bransjer. Norge er et lite land. Vi er blitt for oljeavhengig, spørsmålet er hvor fort vi oppdager det og hvor fort vi klarer å snu oss. Jeg er redd vi er litt sent ute allerede. 

Hvordan vet vi at mennesker har påvirket klima?

Hentet fra: http://climate.nasa.gov/evidence/

Hvordan vi med stor sikkerhet vite at mennesker har påvirket klima? Det skal jeg forsøke å svare på så enkelt som mulig her!

Først: Klima har alltid variert, det kaller vi "naturlige klimaendringer".

 

Men: klimaendringene vi opplever nå er svært raske, sammenlignet med de som har opptrådt historisk og mønsteret tyder på at våre utslipp av drivhusgasser utgjør en stor del av forklaringen.

 

En gjennomgang av 4000 forskningsrapporter viser en bred akademisk enighet:

97 prosent av klimaforskerne mener at menneskene er skyld i de unormale klimaendringene.

Veldig få teorier i naturvitenskapen får støtte på et så høyt nivå, og denne konklusjonen angående den globale middeltemperaturen, er nærmest uangripelig.

 

 

Klimamodellene kan ikke forklare de observerte endringene over lengre perioder uten at det tas hensyn til menneskeskapte utslipp av klimagasser:

 

 

Blå linjer viser simulerte endringer når klimamodellene kun tar hensyn til kjent naturlig variasjon i klimasystemet. Røde linjer viser simulerte endringer når det også tas hensyn til utslippene av klimagasser, i tillegg til naturlig variasjon. Svart linje er basert på målinger.

Bilde er hentet fra Miljødirektoratet sin rapport.

 

Se også et bilde under som er hentet fra NASA sin hjemmeside. Her ser man at det har vært høye CO2-nivåer tidligere, men at grafen har endret seg dramatisk på kort tid. Dette mener forskerne mener skyldes menneskelige utslipp.

 

 

 

Dette bilde (fra NASA) viser også et tydelig bilde av hvordan temperaturene har endret seg på kort tid:

 

Menneskeskapte utslipp bidrar til at konsentrasjonen av drivhusgasser øker. Den atmosfæriske konsentrasjonen av CO2 har for eksempel økt med mer enn 30 % siden den industrielle revolusjonen. Økte konsentrasjoner av drivhusgasser fører til en stigning i temperaturen i den nedre delen av atmosfæren. (Menneskelige utslipp forsterker drivhuseffekten)

 

FNs klimapanel består av ca 800 forskere og eksperter fra hele verden. Klimapanelet vurderer all tilgjengelig forskning om klimaendringer og hvilke miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser disse endringene kan ha.

 

Klimapanelet konkluderer med at klimagassutslippene fra menneskelig aktivitet er hovedårsaken til den observerte oppvarmingen fra 1950 og fram til i dag [95-100 %: svært sannsynlig].

 

Så er spørsmålet hva vi som art velger å bruke denne kunnskapen til.

 

De aller fleste vet dette fra før, men få engasjerer seg. Kloden vil klare seg, selv om mange arter vil bli utryddet i et raskere tempo dersom vi ikke foretar oss noe. Spørsmålet er om mennesket er tilpasset endringene vi nå står ovenfor og om vi har evne til å iverksette tiltak for våre kommende generasjoner og sikre vår egen art sin overlevelse.

 

 

Anbefaler også å lese fakta og myter om klima fra Aftenbladet sin sak.

 

Konsekvenser:

 

Se NASA sin side om klima og konsekvenser for kloden

Se et nettverktøy som viser hvordan klimaendringene kan slå ut hos deg

Se "Forskerne er enige" (NRK)

 

 

 

Oljefondet som klimaredskap?

Er valget mellom profitt og miljøfokus, eller er det mulig å tjene på miljøvennlige investeringer?

 

Her er en forkortet versjon av min kronikk på Minervanett.

 

 

 

Norge har 362 milliarder oljefond-kroner investert i kull, olje og gass. Et ekspertutvalget som så på om oljefondet burde ekskludere kullselskaper har konkludert med at det ikke bør brukes som et klimapolitisk verktøy hvis det går ut over fremtidige avkastning:

 

 

 

 «Bruk av fondet som et klimapolitisk verktøy utover hva som er forenlig med fondets rolle som finansielle investor vil etter vårt syn være både uheldig og lite effektivt».

 

 

 

Jeg mener at oljefondet kan bidra til å løse verdens klimaproblemer, samtidig som forventet avkastning blir minst like høy som i dag. For å få dette til kreves det bare en liten endring i mandatet.

Dette er en justering som allerede har vært etterlyst av forskjellige eksperter og dem som forvalter oljefondet.

 

 

 

Et investeringsmandat som også bidrar til et bedre klima 

Jeg mener at det er viktig at oljefondet blir et fyrtårn for utelukkelse av miljøsyndere, men kanskje enda viktigere; en aktiv investor i fornybare miljøinvesteringer.

Ved å foreta små endringer i oljefondets mandat vil vi kunne øke avkastningen og bidra til å løse de globale klimautfordringene.

 

Dette kan vi oppnå ved at Finansdepartementet åpner for investeringer i miljøvennlig infrastruktur og unoterte aksjer i miljøprosjekter. Det bør stilles krav om at slike langsiktige investeringer skal gjøres innenfor infrastruktur og spesielt innenfor fornybar energi. Obligasjonsporteføljen bør også endres til å inkludere såkalte «grønne obligasjoner», det vil si lån til grønne prosjekter.

 

 

 

Oljefondet bør inn i grønne prosjekter 

Oljefondet kan lett basere en slik satsing sammen med andre store internasjonale investorer med samme målsetting. De store statlige fondene i Singapore, Australia og i Canada er allerede meget aktive innenfor investeringer i mindre omsettelige infrastrukturinvesteringer.

Store offentlige fond som Yale?s, Harvard?s, Standfords, Singapores Temasek, Abu Dhabis AIDA, Calpers har levert en bedre avkastning enn SPU de siste 10 -15 år.

Når en analyserer avkastningen i oljefondet og i disse fondene ser man at meravkastningen kan forklares med at disse fondene har større investeringer i infrastruktur og unoterte aksjer, samtidig som en stor andel av disse investeringene er i framvoksende markeder.

Prisene på sol- og vindparker har falt så mye de senere år, at fornybar energi er mer lønnsom enn gass og kull i land der det er mye sol og vind. I Chile var det for eksempel en solpark som vant anbudet om leveranse av strøm? uten subsidier fra staten.

 

Oljefondet har allerede øket kraftig i såkalte fremvoksende markeder de senere år, men denne økningen er kommet innenfor statsobligasjoner og aksjer som er de mest omsettelige investeringer med minst avkastning. Vi bør gå videre langs denne veien mot mer investeringer i langsiktige infrastrukturprosjekter, og da særlig i fremvoksende land som trenger slike investeringer mest.

 

 

 

Stort behov for kapital til grønne investeringer 

Det er mangel på kapital til utbygging av infrastruktur og spesielt til infrastruktur i fornybar energi. EU har i dag et program for grønn infrastruktur der en prøver å få pensjonskasser inn som investorer. Dette har vist seg å være vanskelig fordi lovgivingen og reguleringene av pensjonskasser ikke passer for denne type mindre omsettelige og langsiktige investeringer. Oljefondet er derimot en langsiktig investor som ikke er begrenset av denne type offentlige reguleringer og som dermed en perfekt match for nye infrastrukturinvesteringer i Europa og i resten av verden.

 

Alt ligger til rette for at oljefondet kan bli mer enn en sparekasse for lille Norge.

 

Vi kan bruke fondet som et viktig klimapolitisk redskap, uten at det går ut over fremtidig avkastning. På denne måten blir det større kraft bak norske politikeres uttalte miljømål, og vi sender et signal som garantert vil bli lagt merke til på verdensbasis!

Skal vi bry oss om at iskanten flyttes?

Regjeringen har definert iskanten til å være lengre nord, slik at oljeminister Tord Lien kan slippe oljeindustrien til lengre nord enn noen gang tidligere. Dette er i strid med både Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt sine tidligere anbefalinger, og uten et oppdatert faglig grunnlag for å unngå særlig sårbare områder. Er det noe stort problem da, tenker du kanskje?

Greenpeace Norge har gitt en meget oppklarende forklaring på hva som faktisk skjedde, men her er en forkortet versjon. Dette bildet viser hvor miljøministeren mener at iskanten skal gå.

Det rutete nettet er områder som Stortinget har åpnet for petroleumsaktivitet, mens den blå streken midt på er hvor Tine Sundtoft mener at iskanten går nå. Dermed kan det virke som det ikke er noen konflikt.

 

 

 

Så her trengs det litt bakgrunn for å forstå hvorfor dette er kontroversielt, og den forklaringen finner man hos Greenpeace. Det finnes nemlig et kart til. Det ble laget av Norsk Polarinstitutt når de ga innspill til oljeministeren om hvor i Barentshavet han skulle slippe til oljeindustrien. Dette kartet:

 

Dette kartet viser maks isutbredelse for hver måned de siste 30 år og er en del av Norsk Polarinstitutt sitt faglige grunnlag for hvor iskanten går. Når de publiserte dette kartet i April i fjor (2014) frarådet de samtidig oljeboring i områdene som var i konflikt med iskanten.

Tine Sundtoft har nok brukt dette kartet når hun laget sin egen iskantdefinisjon. Men istedenfor å forholde seg til området hvor det nesten ikke finnes is, altså maks isutbredelse, har hun bestemt at det er området hvor det er 30 prosent mulighet for å finne is som er den nye iskanten. Fra et klimaperspektiv blir det stadig tydeligere at eventuelle arktiske olje- og gassressurser aldri kan utnyttes om klimaendringene skal kunne holdes innenfor maksimalt to grader. En tildeling av blokkene i 23 konsesjonsrunde slik som den nå er utlyst, vil derfor stå i fare for å være i strid med Grunnlovens miljøparagraf 112, i følge Greenpeace.

Like etterpå var det flere som gikk ut og sa at det er "naturlig at isgrensen flyttes", det har jo skjedd allerede på grunn av mye is-smelting. Is-smelting som har skjedd på grunn av klimaendringer.. endringer som noen av oss forsøker å redusere omfanget av.

Her burde alle mennesker bli redd for konsekvensene,og det er mange av oss også. Men ikke "miljøministeren" vår, hun velger i stedet å bruke anledningen til å åpne for enda mer oljeboring. Hurra for kunnskapsbasert politikk..?

Greenpeace sendte ut pressemelding hvor de sier at Regjeringens ja til oljeleting i iskanten trosser klimaet, samarbeidsavtalen og grunnloven. Her er hva WWF mener (kort filmsnutt)

 

Hvem bryr seg da? Gjør du?

TIPS: Signer kampanjen for å bremse norsk oljeutvinning og få 100 000 klimajobber nå!

#Broen til Framtiden

Hurra for isen som smelter!

Bildet er hentet fra WWF sine hjemmesider

Les mitt ironiske kåseri som ble publisert hos Minerva  og mitt debattinnlegg som kom på trykk i Klassekampen.

 

 

Kjipe partypoopers fra Greenpeace og WWF løper rundt med digre plakater der triste isbjørnbabyer som flyter rundt på bittesmå isflak skal illustrere isbreene som smelter. Overalt hvor du snur deg, blir du pepret med den håpløse situasjonen vi befinner oss i. De gnåler om klimagassutslipp, biologisk mangfold, tang og tare

? og et økosystem i fare.



 

 

Vi har hørt det mange ganger før. «Arktis smelter foran øynene våre». Det er en skummel tanke, men heldigvis ikke for oss. Vi vet at endringer i Arktis bare vil ramme de menneskene som bor i regionen ? ikke oss her i Norge.



Etter hvert som isen på Arktis smelter vil vi kanskje se mer ekstremvær, endringer i havstrømmer, fisk og byer som forsvinner

? men snart er dette kun svake minner.

 



 

Is-smelting betyr at vi kan få opp mer olje. Dessverre vedtok disse styringskåte politikerne i EU-parlamentet en resolusjon om å beskytte området rundt Nordpolen, noe som kan gi et forbud mot oljeindustri og industrielt fiske i de sårbare områdene. Heldigvis er det ingen støtte å finne hos norske myndigheter. For verden skal vite at det finnes noen oljedopa mennesker på planeten vår som jubler over isen som blir borte: oss nordmenn. For mens forskerne roper at Arktis smelter fort,

? er vi mest opptatt av å få jobben gjort.

 



 

EU prøver også å fortelle oss nordmenn hvordan vi skal drive sikker boring, med nye og strenge krav til å kunne rydde opp etter oljesøl for å kunne bore. Disse nye reglene trengs kanskje i Middelhavet, men ikke her hos oss. For vi vet best og sier nei til innblanding fra Brussel.

? Kan de ikke finne en annen syssel?

 



 

I følge Petroleumstilsynets nye publikasjon «Nord ? sikkerhet, status og signaler» er interessen for Barentshavet og nordområdene økt voldsomt det siste året. «Alle vil til nord,» konkluderer de, og viser til en radikal øking i antall selskaper med konsesjon. Gribbene trekker mot nord i flokk og følge. ? Her er det ingen som vil sørge.

 



 

I Arktis er Norge en av de mest aggressive aktørene. Da USA foreslo et verneområde rundt Nordpolen under et møte i Nuuk for kort tid siden, la Norge ned veto. Denne våren forbereder Petroleumstilsynet seg på to søknader fra Statoil for leteboring på Apollo og Atlantis. På 74,5 grader nordlig bredde blir dette de nordligste boringene på norsk sokkel.

? Etterpå må vi leve av isbjørn-knokkel..

 



 

FNs havrett ledes heldigvis av Russland og de andre flaggstatene som ikke setter sikkerhet eller miljø spesielt høyt. Norge har lagt stor vekt på havretten ? som vi vet at verken USA eller Russland respekterer. Samtidig har vi latt Canadierne holde EU utenfor Arktis råd ? tilsynelatende på grunn av selsaken, men mange vil hevde at det i virkeligheten er på grunn av EUs «fuel quality directive» som vil pålegge ekstra avgift for petroleumsprodukter fra oljesand. Hva er problemet egentlig?

? Vi gjør det vi kan.

 



 

Det er kun EUs lovgivning som kan sette krav til forurensing fra skip og sikkerhet til sjøs ? for å bevare kystområdet vårt. Det må ikke være tvil om at oljeinteressene skal gå foran hensynet til miljø og natur så lenge Norge har tilgang til festen. Økosystem, bærekraft og klima vet vi er no´ tull.

? La oss drikke oljen vår, og la oss bli litt full..?

 



 

Bli medlem av WWF 

 

Støtt Greenpeace

 

 

og om du vil, bli medlem av Europebevegelsen



 

Mitt innlegg i Klassekampen om samme tema:

 

 

For noen uker siden vedtok EU-parlamentet en resolusjon om å beskytte sårbare områder i Arktis, noe som kan gi et forbud mot oljeindustri og industrielt fiske i området. Samtidig som dette er utrolig gode nyheter fra EU, er det ingen støtte å finne hos norske myndigheter.

For til tross for et høyt kunnskapsnivå om klimaendringene er det noen mennesker på planeten vår som jubler over det som skjer: nordmenn. Is-smelting betyr nemlig at vi lettere kan få opp mer olje.

 

 

I følge Petroleumstilsynets nye publikasjon «Nord? sikkerhet, status og signaler» er interessen for Barentshavet og nordområdene blitt voldsomt stor det siste året. «Alle vil til nord» konkluderer de, og viser til en radikal øking i antall selskaper med konsesjon.

I Arktis er Norge og Statoil en av de mest aggressive aktørene. Da USA foreslo et verneområde rundt Nordpolen under et møte i Nuuk for kort tid siden, la Norge ned veto.



 

 

EU prøver også å fortelle oss nordmenn hvordan vi skal drive sikker boring, med nye og strenge krav til å kunne rydde opp etter oljesøl for å kunne bore. Disse nye reglene trengs kanskje i Middelhavet, men ikke her hos oss. For vi vet best og sier nei til innblanding fra Brussel.

 

 

I mellomtiden åpnes nye områder som tillates for petroleumsvirksomhet. I fjor besluttet Stortinget å åpne et nytt området som grenser mot Russisk kontinentalsokkel. Denne våren forbereder Petroleumstilsynet seg også på to søknader fra Statoil for leteboring på Apollo og Atlantis. På 74,5 grad nordlig bredde blir dette de nordligste boringene på norsk sokkel i historien.

Det er pinlig å måtte godta at EU er mer opptatt av å beskytte Arktis enn vi er.



 

 

Det er dessverre bare EUs lovgivning som kan sette krav til forurensing fra skip og sikkerhet til sjøs for å bevare kystområdet vårt. For selv om vi liker å fremstille oss selv som det mest fremtidsrettede og miljøvennlige landet, setter våre politikere i virkeligheten oljepenger høyere enn innsatsen for miljøet.

Kaster du potetene som blir til overs?

Eller bananene når de blir brune?

Verdens matproduksjon står for ca. 30 % av klimagassutslippene. Hvert år kaster forbrukere og produsenter i rike land nesten like mye mat som land sør for Sahara klarer å produsere. 1/3 av all maten i verden kastes. 1 av 4 norske handleposer når aldri matfatet.

Matavfallet fører til unødvendig bruk av kjemikalier som kunstgjødsel og plantevernmidler, det fører til mer brensel brukt til transport og mer råtnende mat som produserer metan - en drivhusgass som er 23 ganger mer skadelig enn CO2. Den enorme mengden mat som havner på søppelfyllinger gir et betydelig bidrag til den globale oppvarmingen. Matproduksjon krever i tillegg store mengder ressurser som vann, landarealer og ikke fornybare energikilder som for eksempel olje.

Venstre er opptatt av at vi hegner om miljøet både lokalt og nasjonalt. Vi vil arbeide for sterkere vern av matjord, vi jobber for at organisk avfall gjenvinnes eller komposteres i alle norske kommuner, at det blir billigere å handle miljøvennlig mat, at unødvendig plastemballasje rundt mat reduseres og at skatte- og avgiftssystemet legges om slik at det blir enklere og rimeligere for folk å ta grønne valg i hverdagen.

 

Hvert år markerer FN Verdens miljødag 5. juni. Miljødagen ble stiftet av FN i 1972 for å øke folkets bevissthet rundt miljøspørsmål. I år er temaet mat og miljø, rettere sagt matsvinn. 

Hjelp ved å spre budskapet og bli mer bevisst du også! :)

Vi må handle nå!

Global oppvarming og tap av natur og biologisk mangfold er de største trusselene menneskeheten står overfor. Det er økonomisk og teknologisk mulig å redusere klimautslippene raskt, men det krever politisk vilje, handlekraft og nytenkning.

Venstre legger FNs anbefalinger om at rike land må kutte 25-40 prosent av sine klimagassutslipp innen 2020 til grunn i klimapolitikken.

Norge må derfor ha som mål å redusere CO2-utslippene med 40 prosent i Norge (sammenlignet med 1990), innen 2020 gjennom kutt i ikke-kvotepliktig sektor og gjennom oppkjøp og sletting av EU-kvoter.

Klimautfordringene må åpenbart løses, og vi mener at Norge må ta et større ansvar.

Venstre vil at Norge skal gå fra å være en storeksportør av fossil energi til å bli en fornybar-nasjon, og vi vil at det skal bli enklere for folk å ta klimavennlige valg i hverdagen. Derfor vil vi gå fra rød til grønn skatt, og ta i bruk skattesystemet slik at det lønner seg å arbeide og å handle klima- og miljøvennlig.

Slik legger vi til rette for grønn vekst.:

Vi vil ha en samlet plan for havvind, øke satsingen på pilotanlegg innen fornybar energiproduksjon og innføre skattefradrag for energisparende tiltak i egen bolig.

Vi tar også initiativ til å investere en større del av Oljefondet (SPU) i klimavennlige prosjekter i utlandet.

Vi vil verne sårbare havområder mot petroleumsaktivitet, og går selvfølgelig i mot oljeutvinning i nordområdene.

Vi vil ha røde og grønne skatter, det vil si høyere skatt på miljøskadelige produkter som for eksempel bensinbiler, og lavere skattlegging på miljøvennlige produkter og tjenester.

Vi vil ha strengere krav til kvalitet på produktene våre slik at de kan vare lengre. Her må vi jobbe opp mot EU for å få felles reguleringer og standarder.

Vi vil jobbe for en sirkeløkonomi der avfall gjenbrukes, slik man for eksempel gjør med matavfallet i Oslo som brukes til bio-gass i kollektivtrafikken.

Stopp skytingen av ulv!

Hvordan rettferdiggjør vi at ulver blir skudd fra helikopter bare fordi de er dyr og beveger seg utenfor en definert ulvesone som vi mennesker har bestemt?

Under forhandlingene til stortingets rovviltforlik i 2011 jobbet Venstre hardt for bærekraftige stammer av ulv og andre rovdyr. Nå ser vi dessverre at rovviltforliket tøyes for langt - til det vi nærmest kan kalle en utrydningspolitikk av ulv.

Bildet er hentet fra Adressa.no

Vi sa aldri ja til at ulvene systematisk skal felles bare fordi de ferdes utenfor ulvesonen.

Rovviltforliket skulle sikre den todelte målsettingen, der både beitedyr og husdyr ivaretas. Nå gis det så mange fellingstillatelser på ulv utenfor ulvesonen at det i praksis er en utrydningspolitikk.

Ifølge rovviltforliket og naturmangfoldsloven skal ulven ha lov til å ferdes også utenfor ulvesonen, i sitt naturlige utbredelsesområde. Ulven er totalfredet i Norge, og felling skal kun vurderes som siste utvei, dersom ulven representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr, eller hvis ulvepar etablerer revir for å yngle utenfor det som kalles ulvesonen.

 

Hvordan noen av disse argumentene kan brukes for de nylig felte ulvene er vanskelig å forstå.

Husdyrene er ikke i utmarken nå før beitesesongen, og de felte ulvene utgjorde ikke noe akutt skadepotensiale for dem. I stedet for å la dem bevege seg bort fra beitesonen- ble de bare skutt. Det er også et tankekors at ikke den ene ulven i Rendalen ble spart, siden en enslig ulv ikke hevder revir og yngler.

Nå innvilges fellingstillatelser over en lav sko, med skadefellinger gjennom hele beitesesongen og lisensfellinger gjennom hele vinteren. Vi i Venstre mener begrepet "rovdyr som representerer et skadepotensiale" i rovviltforliket skal tolkes slik at det må være en åpenbar og umiddelbar fare for at husdyr kan bli angrepet. Det holder ikke som begrunnelse for felling at ulven bare er tilstede i naturen, - der den tross alt hører hjemme.

Norges forbilde som miljønasjon falmer når vi ikke greier å ta bedre vare på naturen vår.

Venstre ønsker bedre forhold for rovdyrene enn dette.

La matfatet dynkes i olje!

Kåseri:

Oljeprisene har steget til langt over flomålet, nye felt åpnes i et svimlende tempo og lønnsfesten vil ingen ende ta. Borten Moe er så høye på oljerusen at han rallende og øre suverent leder stimen av forvirrete partifeller. Han har det rett og slett som fisken i vannet!

Midt i oljefest-bonanzaen prøver fortvilte festbrems-nerder å begrense boringen. Deres advarsler om rekordhøye lønninger og ditto boligpriser, todelt økonomi og inflasjonsfare kveles fort av lyden av bruset fra nye havområder som åpnes. La festen fortsette!

Kjipe partypoopers fra miljøorganisasjonene roper ut om klimagassutslipp, biologisk mangfold og et økosystem i fare. Mens Stoltenberg sjarmerer damene ved å snakke veslevoksent om satsing på nye energikilder, samtidig som han slurper i seg nok et fat med olje. For en appetitt den gutten har!

?Olje foran fisk!? er den nye låten som skal gjalle mellom fjellene i Lofoten og Vesterålen, mens regjeringskoret gauler med i refrenget og krydrer fremføringen med oljeglatte improvisasjoner og fantastiske soloinnslag. La oss åpne alle havområder for leteboring. Hva med litt boring ved Munkholmen? Der er det sikkert hydrokarboner å slurpe opp til vorspiel før Lofoten skal tas! Det må ikke være tvil om at oljeinteressene skal gå foran hensynet til fisk og natur så lenge oljepartiene ruler festen og bestemmer hva som skal spilles!

Kast fisken og det som er av varige og sårbare verdier; hva er vel økosystemet i havet og spektalulær natur mot mer olje og gass? Og la oljeslam omslutte fisk og muslinger, slik at evnen til reproduksjon forsvinner og vi for alltid slipper å ta disse biologiske hensynene som alltid står i veien for den norske økonomien! Torskerogn er milliarder av egg, og noen av disse eggene må da vel kunne knuses for å få til en skikkelig velstandsomelett!

Økosystem, bærekraft og klima er no´ tull.

La oss drikke oljen vår, og la oss bli litt full!

Slutt å mas´ om fisken,

den får du jo i disken.

Til slutt er allting borte,

og det kan nok skje fort, det!

Nok er nok. Oljenæringen eser i omfang og dagens politikk tillater at den tar seg til rette i sårbare områder og i kritiske perioder for fiskeriene. Planene om olje- og gassvirksomhet i Lofoten og Vesterålen må dumpes på havet umiddelbart.

Det er på høy tid at de uerstattelige, evig fornybare fiskestammene og de naturlige vekst- og fangstområdene får et varig vern!

 

Venstre vil ha varig vern av LoVe!

Da er katta sluppet ut av sekken. Programkomiteen i Arbeiderpartiet vil som ventet ha konsekvensutredning av olje- og gassutbygging utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

 

??

Ingen tjener på at debatten om Lofoten og Vesterålen dukker opp igjen annet hvert år.

Nå har Venstre lagt fram et forslag i Stortinget som vil sikre varig vern for noen av våre viktigste naturressurser.

Vi skal fortsatt ha en oljenæring i Norge, og den skal vi gjøre til verdens mest miljøvennlige petroleumsindustri. Men først og fremst må energinasjonen Norge stå klar med produktene og tjenestene den nye, klimavennlige næringen trenger. Det krever en næringspolitikk som er konsekvent opptatt av de små, nyskapende og framtidsrettede bedriftene, og som ser på klimaet som næringsvei heller enn næringsfiende.

En stemme til Venstre vil bli den viktigste stemmen mot oljeborring i disse svært sårbare områdene. Vi trenger stemmen din mer enn noen gang- da vi må sloss mot alle oljepartiene (AP, SP og Frp) om dette.

Kunnskapen viser at det er store interessekonflikter mellom fornybare næringer og oljenæringen i dette området. Venstre mener det er særdeles uklokt å igangsette oljevirksomhet i et område der fire av verdens ti største fiskebestander gyter, blant annet verdens største bestander av torsk og sild.

Å sette olje og gassinteressene foran fiskeri- og turistnæringen i et område som er Norges matfat er svært kortsiktig tenkning. Og spesielt i en tid der investeringene på norsk sokkel er rekordhøye og det er mange nyoppdagede oljefelt som skal utbygges.

Den høye aktiviteten i olje og gass gjør at lønnsveksten i hele Norge påvirkes, en lønnsvekst som kraftig svekker Norges konkurranseevne år for år. Man setter også 6 000 varige fornybare arbeidsplasser innen fiskeri og turisme i fare.

I bytte vil det kunne bli så få som 400 arbeidsplasser tidsbegrensete arbeidsplasser innen olje og gass mellom Namsos og Tromsø.

Lofoten og Vesterålen bør sammenlignes med de aller mest fantastiske naturområdene i verden som Amazonas eller Great Barrier Reef. Å risikere oljeutslipp i et område som er helt unikt, vil være et stort feilgrep.

Når vi også vet at 2/3 av de allerede oppdagede kull, olje og gassressursene må bli liggende, er Lofoten og Vesterålen helt øverst på lista over de områdene som bør få varig vern.

Venstre vil ha et regjeringsskifte til høsten, og vi vil danne en ny regjering sammen med KRF og Høyre. Venstre er klare på at vi vil ha et varig vern i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og at dette er en av de viktigste sakene for Venstre i regjering. Den beste garantien for å få det til er derfor et stort Venstre.

 

Bli med: http://folkeaksjonen.no/

 

 

50.000 i skattefritak for miljøtiltak du gjør i hjemmet!

Venstre mener at du skal få inntil 50.000 tilbake på skatten for miljøtiltak du iverksetter i din bolig!

Det er tidligere gjort flere utredninger som viser at sparepotensialet i bygninger er stort. Lavenergiutvalget viste for eksempel at det var mulig å redusere byggsektorens energiforbruk med 10 TWh i løpet av 10 år og halvere forbruket innen 2040.

Venstre mener det enkleste, mest effektive og mest forbrukervennlige tiltaket er å innføre skattefradrag for miljøinvesteringer i bygg. Vi har derfor lagt inn i vårt budsjett at du skal få inntil 50.000 i skattefradrag for miljøtiltak pr bolig. Det vil i praksis si at hvis du for eksempel installerer en varmepumpe til 20 000 kroner, vil du kunne trekke fra nesten en tredjedel av dette på skatten.

Energieffektivisering i bygg bidrar til å erstatte forurensende energikilder i andre sektorer og reduserer behovet for ny kraftproduksjon. Den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere. En betydelig andel av tiltakene vil dessuten være både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomme.

Klimamelding utsatt for 4.gang..

 

På TV2 torsdag 26.01.2012 kom nyheten om at de rødgrønne utsetter klimameldingen for 4. gang. Dette er nok et tegn på at klimapolitikken til Stoltenberg er basert på mye ord og lite handling.Venstres tålmodighet er over for lenge siden- vi  har laget klimameldingen for dem.

Det er nå 4 år siden Stortinget vedtok klimaforliket. En tredel av tiden fram mot fristen i 2020 har gått. Status er at Norges utslipp av klimagassen CO2 aldri har vært høyere enn nå (tall fra Statistisk sentralbyrå ),og lite vitner om at de rødgrønne ville gjøre noe for å endre kursen.

Sist regjeringen utsatte klimameldingen var midt under valgkampen i fjor. Ifølge miljøvernminister Solheim skyldtes utsettelsen 22. juli-katastrofen. I debatt med Skei Grande på NRK Dagsnytt Atten kalte han utsettelsen udramatisk, og lovet på direkten at meldingen senest ville komme i januar eller februar. I går kalte han utsettelsen udramatisk.

Venstre har for lengst fått nok og har laget sin egen klimamelding (Venstres klimamelding). Etter alt vi har av forskning på området  er det meget beklagelig at regjeringen ikke tar dette mer på alvor. Vi trenger en omstilling i norsk næringsliv. Det er et klimavennlig næringsliv som kan utgjøre et konkurransefortrinn for Norge, og skape bærekraftig vekst for framtida.

 

Dette er utsettelsene: ? Stortinget vedtar klimamelding: 17.01.2008

? Utsettelse 1: Stortinget forventet klimamelding fra regjeringen etter TO år: I løpet av 2010.

? Utsettelse 2: Venstre etterspør melding. Senest i mai 2011 bekreftet Jens Stoltenberg to ganger at meldingen skulle komme i løpet av høsten 2011. Først i Stortinget 11. mai og deretter 25. mai.

? Utsettelse 3: Erik Solheim utsetter meldingen midt i valgkampen 2011. 25.08.11 bekrefter Solheim på Dagsnytt 18 av meldingen utsettes igjen. Årsaken er katastrofen 22. juli:

- Solheim: ?klimameldingen som ellers skulle kommet i desember, da kommer i januar eller februar som følge av situasjonen som vi alle har vært igjennom.?

- Grossvoll: Grossvold: ?Men ikke seinere enn februar??

- Solheim: ?Nei den kommer ikke senere enn det.?

? Utsettelse 4: Solheim bekrefter at meldingen kommer i juni overfor TV2. Solheim: ?Dette er helt udramatisk?.

 

Slike utsettelser fører til mindre tillit til norske politikere og deres evne til å håndtere behovet for omstilling. Det er slikt som skaper engasjerment hos Venstrefolk. Change!

 

 

Miljøvennlige biler må bli billigere!

Vi i Venstre mener at det skal lønne seg å velge mest mulig miljøvennlig, også når det gjelder kjøp av bil. Dagens avgiftsordning favoritiserer enkelte teknologier over andre, i stedet for å se på hvilke biler som er minist belastende for miljøet. Se for eksempel en sak i nettavisen her. 

Venstre vil halvere utslippene fra bilparken innen 2020 og har lagt frem en rekke tiltak for å gjøre det lettere å velge miljøvennlige biler. I tillegg til at vi vil endre bilavgiftene slik at de stimulerer til bruk av lav- og nullutslippskjøretøy (som for eksempel hybridbiler, elbiler og brenselcellebiler) vil vi også:

 

  • Sette årlige, gradvis strengere utslippsmål til nye biler, og tilpasse avgiftssystemet
  • Sikre omsetning av minst 10 prosent biodrivstoff og hydrogen innen 2013 produsert etter strenge krav til bærekraftighet og forutsatt at annengenerasjons biodrivstoff er kommersielt tilgjengelig
  • Bidra til oppbygging av infrastruktur for hydrogen, biodrivstoff og ladning av elbiler
  • Gi frihet til å innføre flere miljøsoner i bysentra hvor kjøretøy må oppfylle strenge definerte miljøkrav for å slippe inn
  • Sette strenge miljøkrav til kjøretøy i offentlige anbud, drosjekonsesjoner og i kjøregodtgjørings- og firmabilordninger
  • At offentlige virksomheter som hovedregel kjøper inn lav- og nullutslippskjøretøy
  • Stimulere kommunene til å tilrettelegge løsninger for innfartsparkering (Park & Ride) ved knutepunkt for offentlig kommunikasjon
Vi vil også ha en storskilt satsing på infrastrukturen i Norge, som å få bedre og tryggere veier, modernisere jernbanen og en skikkelig utbygging av kollektiv trafikk og sykkelveier.
hits