spinnangr

Arkiv: januar 2016

Gi norske gravide fosterdiagnostisering



Dødelige kromosomfeil kan påvises mer effektivt og billigere, skriver jeg til Dagbladet.

Les innlegget her:

Dagens bioteknologilovgiving bidrar til at norske kvinner som bærer på et foster som ikke er levedyktig risikerer å måtte bære på barnet i mange måneder før det fødes for å dø. En enkel blodprøve av mor, kalt NIPT, kan gi svar på om barnet har dødelige kromosomfeil eller andre arvelige sykdommer allerede fra uke 10.

DNA fra fosteret i blodprøven gir verdifull informasjon om barnets helsetilstand.

I mange europeiske land, som Danmark, Sverige, Tyskland, Belgia eller Storbritannia, er NIPT allerede et gratis tilbud for kvinner i risikogruppen og en test som kvinner utenfor risikogruppen kan få dekke selv. I Norge er dette fremdeles ikke et tilbud, verken for utsatte grupper eller andre som gjerne vil vite tidligst mulig om fosteret deres er levedyktig eller ikke.

Det har vært mye diskusjon rundt tidlig ultralyd i Norge, men nå som NIPT-testene er utviklet er det langt mer aktuelt å diskutere retten til å få tatt en tidlig NIPT-blodprøve. Dødelige kromosomfeil kan påvises mer effektivt og billigere, noe som gjør at debatten om tidlig ultralyd framstår i et helt annet lys enn for noen år siden. Ultralydscreeningen kan bare antyde økt risiko for kromosomfeil. Tilstrekkelig svar får man bare ved inngripende undersøkelser som fostervannsprøve eller prøve av morkaka, noe som påfører en risiko for fosteret. Om lag 90 prosent av fostre som har ulike kromosomfeil aborteres, eller det settes i gang en fødsel for at barnet skal dø.

De fleste forstår at å dra til et sykehus for å føde et barn til å dø er en stor psykisk påkjenning for foreldrene - og det er inhumant mot fosteret. De fleste bør kunne si seg enig i at det er bedre å ta bort et tidlig foster som er sykt og uansett ikke vil overleve i uke 12 framfor å vente til fjerde eller femte måned i svangerskapet.

Jeg mener at dagens Bioteknologilov må åpne for at foreldrene selv skal få bestemme om de ønsker å ta en NIPT for å avdekke dødelige kromosomfeil og få annen kritisk informasjon om fosterets helsetilstand. Kvinner i risikogruppen bør selvfølgelig få dekket NIPT av helsemyndighetene, det er en skam at Norge henger så langt etter på dette området i Europa.

Dette handler om å redusere unødvendig lidelse hos både foster og foreldre, og da må andre hensyn vike.

Tullesvar fra helseminister

Bent Høie har lenge vært en verkebyll og et hinder for en bedre ruspolitikk med sine motstridene argumenter hver gang han uttaler seg. I dagens versjon av Dagbladet blir det så flaut at jeg nesten ikke tør å lese hele innlegget. Han mangler totalt evnen til å forklare hvorfor han er mot en rekke gode tiltak som er foreslått, og argumenterer mot seg selv i god stil.



Innlegget heter "Gjør mye- på mange områder" og er et svar på Dagbladet sin kritikk av ministeren som kom i gårsdagens leder, som ganske treffende het "dødlig moralisme".

Innlegget fra Høie starter med å konstatere noe som tilhengerne av en ny ruspolitikk har sagt i alle år, nemlig at "Rusavhengige er først og fremst syke mennesker som trenger behandling, ikke kriminelle som trenger straff."

Gratulerer helseminister, du har forstått det! (?) Men.. hvorfor er du fremdeles for å straffe rusbruk og besittelse av små brukerdoser da? Her står et jo veldig tydelig at Høie og Høyre "mener muligheten til også å straffe bruk og besittelse er viktig."  Når politikken du står for bygger på forbud og straff gir en slik ingress fra deg lite mening. 

Høie skriver videre i sitt svarinnlegg:  "Det er også et mål å få flere heroinavhengige til å røyke heroin fremfor å bruke sprøyter - vi vet at det kan spare liv."

Ja, det stemmer! Men hvorfor er du MOT brukerrom for røyking av heroin da? 

I denne artikkelen forklarer du jo hvorfor du er mot røykerom: ""Det å åpne for legalisering for røyking i sprøyterommet, vil gjøre det til et sted der det er lovlig å bruke narkotika som ellers er forbudt, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til NRK."

Dersom vi skal skal følge din logikk i uttalelsen over HØie, så er det blitt lovlig å injisere heroin, ettersom det allerede er tillatt med sprøyterom.
Som en venn skriver på Facebook: "Vi har altså tre rusmidler å velge i mellom: Alkohol, tobakk eller heroin på sprøyte. Velger du å røyke heroinen derimot,  bør du forvente straffetiltak. Her i landet er det kun de aller mest skadelige rusmidlene som er lovlig."

Etter å ha sagt masse rart uten politisk innhold eller noe som bærer preg av å ha en kunnskapsbasert tilnæring i debatten ("Det var trolig noen som..ditt og datt") skriver Høie: "Ettervernet ute i kommunene må bli bedre. Tidligere rusavhengige skal få hjelp til å finne et sted å bo. Her har vi satt av 500 millioner kroner i opptrappingsplanen."

Godt poeng at også ettervernet må bli mye bedre! Men å spre 500 millioner på alle kommunene i Norge og hevde at dette utgjør en stor forskjell er noe flaut. Bare den normale  prisstigningen tar deler av beløpet.

Høie skriver så: 266 personer mistet livet på grunn av overdose i 2014. Dagbladet mener dødsfallene kunne vært unngått ved å tillate heroinassistert behandling og røyking av heroin. Man kan argumentere for eller mot heroinassistert behandling. Men å hevde at dette er løsningen på de store og sammensatte utfordringene vi har på rusfeltet, er både oppsiktsvekkende og kunnskapsløst".

Er det egentlig det Dagbladet sier Høie, at dette er de eneste løsningene på rusfeltet? Nei. Hadde du forresten noen argumenter MOT disse tiltakene Høie, eller skal vi godta at du bare sier at det ikke ville løst alle problemene i rusomsorgen?

Eller vil du svare slik du svarte meg i dette klippet fra debatten på NRK:

"Dette er jeg IKKE for, nettopp fordi den beskrivelsen du gir er veldig riktig"?
(Klikk på lenke for å se klippet)

 

Heroin på resept fungerer langt bedre enn straff og politi

Erfaringene fra LAR viser at vi må være villig til å prøve ut nye metoder dersom vi skal få fremskritt innen rusfeltet, skriver jeg i Morgenbladet.

Da LAR ble foreslått som en prøveordning var det mange motstandere. Politikere, politi, påtalemyndigheter og flere helsemyndigheter var skeptiske. Heldigvis fikk forkjemperne gjennom en prøveordning, og resultatene snakker for seg. Nå vil ingen tilbake til tiden før LAR.

I 1998 ble det gjort 2687 heroinbeslag i Norge og heroin utgjorde ca. 20 prosent av alle illegale rusmiddelbeslag i Norge. Andelen heroin hadde steget jevnt frem til da,  til tross for økt politiinnsats. Plutselig gikk kurven brått ned. De siste årene har heroin stått for kun omkring 4 prosent av beslagene og rekrutteringen blant unge er gått ned.

Svært få, om noen, så en slik utvikling komme da heroinmarkedet virket helt utømmelig og stadig flere unge ble rekruttert til miljøet. I en artikkel fra Aftenposten i 2006 forteller Kripos med stor overraskelse at "heroinbeslagene synker som en stein", og at "mye tyder på at færre misbruker heroin".
Dette til tross for at politiet ikke hadde nedprioritert innsatsen mot brukergruppene. Det var ikke høyere straffer eller nye politimetoder som kunne forklare nedgangen. Hva var det som plutselig bidro til langt mindre heroin i det svarte markedet og bidro til lavere rekruttering?

Regulering var svaret.
I 1998 innførte Norge legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for de tyngste opiatavhengige. Årene etter LAR så man endelig en jevn nedgang i heroinbeslagene etter mange års nytteløs politikamp. Innføringen av metadon gjennom LAR var også den mest sannsynlige forklaringen daværende Kripos-sjef Odd Olsen fant i 2006. Kurven gikk ned i takt med at flere og flere fikk tilbud om LAR.
 

Bildet viser hvordan heroinbeslagene sank i takt med at flere fikk rehabilitering i LAR.

Rehabilitering med metadon har reddet livet til flere i form av færre overdoser og mindre komplikasjoner knyttet til injisering av illegale rusmidler. Bruken av heroin og kriminell aktivitet er også redusert betraktelig blant pasientene, og det er vist at behandlingen gir økt livskvalitet.   Dette sammen med bedre helse hos pasientene betyr en langt mer samfunnsøkonomisk politikk, selv når vi vet at for de fleste blir dette en langvarig behandling som vil vare livet ut.
Det viktigste er kanskje at det betyr økt verdighet for dem som mer enn noen trenger å følge at de er verdt å hjelpe. Nå vil ingen tilbake til tiden før LAR.


LAR har etter alt å dømme hatt en positiv effekt for å få ned heroinrekrutteringen og tilgjengeligheten på gaten. Erfaringene fra LAR viser at vi må være villig til å prøve ut nye metoder dersom vi skal få fremskritt innen rusfeltet. Å fortsette som før der vi gjør det samme gang på gang, og samtidig forventer et annet resultat, er galskap, skal en klok mann en gang ha sagt. Bare siden jeg ble født på 80-tallet har over 6000 unge mennesker mistet livet i overdoser i Norge. At vår nåværende helseminister Bent Høie er imot en prøveordning med heroinassistert rehabilitering, til tross for flere positive erfaringer fra andre land, er tegn på en manglende holdning til å prøve nye virkemidler i kampen for et bedre liv for de rusavhengige.

Den beste ruspolitikken er den som koster færrest liv.

Det er imidlertid enkelte som ikke klarer å benytte seg av LAR-behandlingen fordi de reagerer negativt på metadon, eller av andre årsaker. Denne gruppen kunne hatt stor hjelp av heroin eller langtidsvirkende morfin, og det er all grunn til å tro at det også ville påvirket salget av heroin. En viktig pengekilde til organisert kriminalitet kan strupes ytterligere.

Flere land, som Sveits, Tyskland, Spania, Danmark, Belgia og Canada har testet diamorfin (heroin) i rehabiliteringen med gode resultater. Snart kan vi få resultater fra Luxemburg. Konklusjonen i den mest oppdaterte faglige rapporten om dette, en meta-analyse i British Journal of Psychiatry fra 2015, er at evidensen er sterkere enn tidligere for at dette er en formålstjenlig behandling til de brukerne som ikke responderer positivt på metadon og annen substitusjonsbehandling. Denne behandlingsformen er noe dyrere enn metadon-behandling, men kan sies å være kostnadseffektiv når man legger inn besparelse innen helse og justis.

Det betyr ikke at hvis vi innfører dette, så er alt løst. Det er langt ifra noen «quick fixes» i rusfeltet, men vi har nå en unik mulighet til å gjøre noe annerledes, basert på andre lands positive erfaringer. Den beste ruspolitikken er den som koster færrest liv.

hits