spinnangr

Arkiv: januar 2016

Gi norske gravide fosterdiagnostisering



Ddelige kromosomfeil kan pvises mer effektivt og billigere, skriver jeg til Dagbladet.

Les innlegget her:

Dagens bioteknologilovgiving bidrar til at norske kvinner som brer p et foster som ikke er levedyktig risikerer mtte bre p barnet i mange mneder fr det fdes for d. En enkel blodprve av mor, kalt NIPT, kan gi svar p om barnet har ddelige kromosomfeil eller andre arvelige sykdommer allerede fra uke 10.

DNA fra fosteret i blodprven gir verdifull informasjon om barnets helsetilstand.

I mange europeiske land, som Danmark, Sverige, Tyskland, Belgia eller Storbritannia, er NIPT allerede et gratis tilbud for kvinner i risikogruppen og en test som kvinner utenfor risikogruppen kan f dekke selv. I Norge er dette fremdeles ikke et tilbud, verken for utsatte grupper eller andre som gjerne vil vite tidligst mulig om fosteret deres er levedyktig eller ikke.

Det har vrt mye diskusjon rundt tidlig ultralyd i Norge, men n som NIPT-testene er utviklet er det langt mer aktuelt diskutere retten til f tatt en tidlig NIPT-blodprve. Ddelige kromosomfeil kan pvises mer effektivt og billigere, noe som gjr at debatten om tidlig ultralyd framstr i et helt annet lys enn for noen r siden. Ultralydscreeningen kan bare antyde kt risiko for kromosomfeil. Tilstrekkelig svar fr man bare ved inngripende underskelser som fostervannsprve eller prve av morkaka, noe som pfrer en risiko for fosteret. Om lag 90 prosent av fostre som har ulike kromosomfeil aborteres, eller det settes i gang en fdsel for at barnet skal d.

De fleste forstr at dra til et sykehus for fde et barn til d er en stor psykisk pkjenning for foreldrene - og det er inhumant mot fosteret. De fleste br kunne si seg enig i at det er bedre ta bort et tidlig foster som er sykt og uansett ikke vil overleve i uke 12 framfor vente til fjerde eller femte mned i svangerskapet.

Jeg mener at dagens Bioteknologilov m pne for at foreldrene selv skal f bestemme om de nsker ta en NIPT for avdekke ddelige kromosomfeil og f annen kritisk informasjon om fosterets helsetilstand. Kvinner i risikogruppen br selvflgelig f dekket NIPT av helsemyndighetene, det er en skam at Norge henger s langt etter p dette omrdet i Europa.

Dette handler om redusere undvendig lidelse hos bde foster og foreldre, og da m andre hensyn vike.

Tullesvar fra helseminister

Bent Hie har lengevrt en verkebyll og et hinder for en bedre ruspolitikk med sine motstridene argumenter hver gang han uttaler seg. I dagens versjon av Dagbladet blir det s flaut at jeg nesten ikke tr lese hele innlegget. Han mangler totalt evnen til forklare hvorfor han er mot en rekke gode tiltak som er foresltt, og argumenterer mot seg selv i god stil.



Innlegget heter "Gjr mye- p mange omrder" og er et svar p Dagbladet sin kritikk av ministeren som komi grsdagens leder, som ganske treffende het "ddlig moralisme".

Innlegget fra Hie starter med konstatere noesom tilhengerne av en ny ruspolitikkhar sagt i aller, nemlig at"Rusavhengige er frst og fremst syke mennesker som trenger behandling, ikke kriminelle som trenger straff."

Gratulerer helseminister, du har forsttt det! (?) Men..hvorfor er du fremdeles for straffe rusbruk og besittelse av sm brukerdoser da? Her str et jo veldig tydelig at Hie og Hyre "mener muligheten til ogs straffe bruk og besittelse er viktig." Nrpolitikken du str forbygger p forbud og straff gir en slik ingress fra deg lite mening.

Hie skriver videre i sitt svarinnlegg: "Det er ogs et ml f flere heroinavhengige til ryke heroin fremfor bruke spryter - vi vet at det kan spare liv."

Ja, det stemmer! Men hvorfor er du MOT brukerrom for ryking av heroin da?

I denne artikkelen forklarer du jo hvorfor du er mot rykerom: ""Det pne for legalisering for ryking i spryterommet, vil gjre det til et sted der det er lovlig bruke narkotika som ellers er forbudt, sier helse- og omsorgsminister Bent Hie (H) til NRK."

Dersomvi skal skal flge din logikk i uttalelsen over Hie, s er detblitt lovlig injisere heroin, ettersom det allerede er tillatt med spryterom.
Som en venn skriver p Facebook: "Vi har alts tre rusmidler velge i mellom: Alkohol, tobakk eller heroin p spryte. Velger du ryke heroinen derimot, br du forvente straffetiltak. Her i landet er det kun de aller mest skadelige rusmidlene som er lovlig."

Etter ha sagt masse rart uten politisk innhold eller noe som brer pregav ha en kunnskapsbasert tilnring i debatten ("Det var trolig noen som..ditt og datt") skriver Hie:"Ettervernet ute i kommunene m bli bedre. Tidligere rusavhengige skal f hjelp til finne et sted bo. Her har vi satt av 500 millioner kroner i opptrappingsplanen."

Godt poeng at ogs ettervernet m bli mye bedre! Men spre 500 millioner p alle kommunene i Norge og hevde at dette utgjr en stor forskjell er noe flaut. Bare den normale prisstigningentardeler av belpet.

Hie skriver s: 266 personer mistet livet p grunn av overdose i 2014. Dagbladet mener ddsfallene kunne vrt unngtt ved tillate heroinassistert behandling og ryking av heroin. Man kan argumentere for eller mot heroinassistert behandling. Men hevde at dette er lsningen p de store og sammensatte utfordringene vi har p rusfeltet, er bde oppsiktsvekkende og kunnskapslst".

Er det egentlig det Dagbladet sier Hie, at dette er de eneste lsningene p rusfeltet? Nei. Hadde du forresten noen argumenterMOT disse tiltakene Hie, eller skal vi godta at du bare sier at det ikke ville lst alle problemene i rusomsorgen?

Eller vil du svare slik du svarte meg i dette klippet fra debatten p NRK:

"Dette er jeg IKKE for, nettopp fordi den beskrivelsen du gir er veldig riktig"?
(Klikk p lenke for se klippet)

Heroin p resept fungerer langt bedre enn straff og politi

Erfaringene fra LAR viser at vi m vre villig til prve ut nye metoder dersom vi skal f fremskritt innen rusfeltet, skriver jeg i Morgenbladet.

Da LAR ble foresltt som en prveordning var det mange motstandere. Politikere, politi, ptalemyndigheter og flere helsemyndigheter var skeptiske. Heldigvis fikk forkjemperne gjennom en prveordning, og resultatene snakker for seg. N vil ingen tilbake til tiden fr LAR.

I 1998 ble det gjort 2687 heroinbeslag i Norge og heroin utgjorde ca. 20 prosent av alle illegale rusmiddelbeslag i Norge. Andelen heroin hadde steget jevnt frem til da, til tross for kt politiinnsats. Plutselig gikk kurven brtt ned. De siste rene har heroin sttt for kun omkring 4 prosent av beslagene og rekrutteringen blant unge er gtt ned.

Svrt f, om noen, s en slik utvikling komme da heroinmarkedet virket helt utmmelig og stadig flere unge ble rekruttert til miljet. I en artikkel fra Aftenposten i 2006 forteller Kripos med stor overraskelse at "heroinbeslagene synker som en stein", og at "mye tyder p at frre misbruker heroin".
Dette til tross for at politiet ikke hadde nedprioritert innsatsen mot brukergruppene. Det var ikke hyere straffer eller nye politimetoder som kunne forklare nedgangen. Hva var det som plutselig bidro til langt mindre heroin i det svarte markedet og bidro til lavere rekruttering?

Regulering var svaret.
I 1998 innfrte Norge legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for de tyngste opiatavhengige. rene etter LAR s man endelig en jevn nedgang i heroinbeslagene etter mange rs nyttels politikamp. Innfringen av metadon gjennom LAR var ogs den mest sannsynlige forklaringen davrende Kripos-sjef Odd Olsen fant i 2006. Kurven gikk ned i takt med at flere og flere fikk tilbud om LAR.

Bildet viser hvordan heroinbeslagene sank i takt med at flere fikk rehabilitering i LAR.

Rehabilitering med metadon har reddet livet til flere i form av frre overdoser og mindre komplikasjoner knyttet til injisering av illegale rusmidler. Bruken av heroin og kriminell aktivitet er ogs redusert betraktelig blant pasientene, og det er vist at behandlingen gir kt livskvalitet. Dette sammen med bedre helse hos pasientene betyr en langt mer samfunnskonomisk politikk, selv nr vi vet at for de fleste blir dette en langvarig behandling som vil vare livet ut.
Det viktigste er kanskje at det betyr kt verdighet for dem som mer enn noen trenger flge at de er verdt hjelpe. N vil ingen tilbake til tiden fr LAR.


LAR har etter alt dmme hatt en positiv effekt for f ned heroinrekrutteringen og tilgjengeligheten p gaten. Erfaringene fra LAR viser at vi m vre villig til prve ut nye metoder dersom vi skal f fremskritt innen rusfeltet. fortsette som fr der vi gjr det samme gang p gang, og samtidig forventer et annet resultat, er galskap, skal en klok mann en gang ha sagt. Bare siden jeg ble fdt p 80-tallet har over 6000 unge mennesker mistet livet i overdoser i Norge. At vr nvrende helseminister Bent Hie er imot en prveordning med heroinassistert rehabilitering, til tross for flere positive erfaringer fra andre land, er tegn p en manglende holdning til prve nye virkemidler i kampen for et bedre liv for de rusavhengige.

Den beste ruspolitikken er den som koster frrest liv.

Det er imidlertid enkelte som ikke klarer benytte seg av LAR-behandlingen fordi de reagerer negativt p metadon, eller av andre rsaker. Denne gruppen kunne hatt stor hjelp av heroin eller langtidsvirkende morfin, og det er all grunn til tro at det ogs ville pvirket salget av heroin. En viktig pengekilde til organisert kriminalitet kan strupes ytterligere.

Flere land, som Sveits, Tyskland, Spania, Danmark, Belgia og Canada har testet diamorfin (heroin) i rehabiliteringen med gode resultater. Snart kan vi f resultater fra Luxemburg. Konklusjonen i den mest oppdaterte faglige rapporten om dette, en meta-analyse i British Journal of Psychiatry fra 2015, er at evidensen er sterkere enn tidligere for at dette er en formlstjenlig behandling til de brukerne som ikke responderer positivt p metadon og annen substitusjonsbehandling. Denne behandlingsformen er noe dyrere enn metadon-behandling, men kan sies vre kostnadseffektiv nr man legger inn besparelse innen helse og justis.

Det betyr ikke at hvis vi innfrer dette, s er alt lst. Det er langt ifra noen quick fixes i rusfeltet, men vi har n en unik mulighet til gjre noe annerledes, basert p andre lands positive erfaringer. Den beste ruspolitikken er den som koster frrest liv.

hits