spinnangr

Arkiv: juli 2015

Hvorfor hører vi så lite om TTIP?

TTIP-avtalen ble lekket av Wikileaks, men hvorfor står det ikke side opp og side ned om hva den inneholder i mediene? I norske medier burde det vært beskrevet hva avtalen kan bety for Norge? Er det jeg som ikke har lest de riktige avisene i det siste?

WikiLeaks publiserte 3. juni 2015 flere hemmelige dokumenter fra de pågående forhandlingene om TISA (Trade In Services Agreement) som omfatter USA, EU og 23 andre land.

TISA henger også sammen med TTP (Trans-Pacific Partnership) og TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) som noen hevder at er rettet mot BRICS-landa Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika.

https://wikileaks.org/tisa/

Bildet er hentet fra The Independent, som forteller at representanter fra Wikileaks er skeptisk til avtalen. De mener den gjør nasjonale lover underlegen og øker makten til store private selskaper.

Her er en venstreorientert nettside som også beskriver TTIP ut i fra et noe skeptisk blikk. Dessverre er de blant svært få medier som har sagt noe om hva TTIP kan bety for oss.

WikiLeaks sin publisering knyttes til TISA-møtet i OECD i Paris 3?5. juni 2015. Forhandlingene av handelsavtalen har blitt kritisert for manglene åpenhet, men EU-Kommisjonen har svart med å si at ingen tidligere handelsavtaler har vært mer åpenhet rundt enn TTIP.

I USA hevdes det at de prøver å føyse loven igjennom i kongressen uten debatt.

Hva kan vi kalle det vi ser her?
Norge er utenfor EU, men en del av det indre markedet gjennom EØS. Hvorfor er ikke dette noe alle snakker om? Slik jeg ser det er det tre muligheter:

1. Norske medier har satt gode jurister på saken som analyserer dokumentene fra Wikileaks nå.

2. Norske medier har ikke forstått hvor mye EU påvirker Norge eller hva TTIP er.

Slik EØS-avtalen er blitt et fjerde styringsnivå, vil TTIP kunne bli et femte?

Ateist-misjonering?

Hyppig misjonering på Grønland i disse dager. Jehovas vitner, muslimer og kristne er alle ute og forkynner.

Er det ingen ateister som vil dra ut med "Våkn opp! Livet er bedre uten en gud", "Bli med: Stadig flere blir agnostisk ateist, her ser du hvorfor flere gjør som oss" eller kanskje "Se vitenskapens vakre vidundre!"?

Begynner å bli ganske god på bibelen og koranen, så kunne tenke meg å få mer vitenskapelig forståelse prakket på meg når jeg går rundt på gata også.

Kanskje noen vil sette opp en agnostisk-ateist-stand på torget der en dag?

Under: Fra tegneserien Bizarro av Dan Piraro

Humanistisk vigsel i kirken?

Stadig flere ønsker en humanistisk vigsel, samtidig som færre og færre bruker kirkene våre. Kirkene vedlikeholdes av våre felles skattepenger og har en historisk og kulturell verdi for både troende og ikke-troende. Burde den Norske Kirke åpne for at kirker som er lite brukt av kristne åpner for humanistiske vigsler? Jeg mener ja!

Personlig er jeg ikke religiøs, så om jeg gifter meg blir det humanistisk. Jeg synes mange krikebygg er fantastisk og skulle gjerne hatt muligheten til å gifte meg der fremfor i et rådhus eller lignende.

Det er trist at flotte kirkebygg står tomme, og det er grunn til å tro at det trolig bare vil bli mindre bruk av kirkene fremover. Hvorfor ikke fylle den ledige tider for dem som ikke er religiøs?

Det finnes også mange andre fornuftige måter å gjenbruke gamle kirker. Butikker, bibliotek, hjem, bryggeri etc., mulighetene er mange! Se bare her!

Har du andre forslag til hva tomme kirker kan brukes til? Del gjerne!

En bedre løsning enn apartheid for stoffavhengige?



Stoffavhengige som nå ekskluderes fra Bergen sentrum kunne hatt bedre liv, og mange kunne bidratt til samfunnet ved å være i jobb dersom vi hadde åpnet for heroinassistert behandling, skriver Anette Svae og jeg til Bergens Tidende denne uken.

Det siste året har politiet i Bergen fattet over 1500 bortvisningsvedtak fra spesifikke områder i sentrumskjernen, vedtak som i hovedsak rammer stoffavhengige i Bergen by. Politiet har innført egne soner der de stoffavhengige ikke får oppholde seg til enkelte tider. Et kart viser dem hvor de kan og ikke kan bevege seg.

I det siste har også representanter fra Foreningen Human Narkotikapolitikk (FHN) blitt bortvist. FHN deler ut brukerutstyr som reduserer faren for infeksjoner og smitteoverføringer. Vi deler også ut folie for at flere skal kunne røyke i stedet for å injisere heroinen, noe som reduserer faren for overdoser. Vårt arbeid redder liv, så det var fint politiet gikk ut og sa at det var en feilvurdering å bortvise våre representanter.

Loven er ikke lik for alle
I følge Global Commission on Drug Policy er færre enn 10 % av de ca. 250 millioner menneskene som bruker ulovlige rusmidler vanebrukere eller avhengig. Den stereotype oppfatningen av en stoffbruker er derfor feil.
Men politiet bryr seg ikke om å spørre mannen i dress hva slags planer han har. De går konsekvent etter de menneskene som ser slitne ut, dem som har falt utenfor og som bruker illegale rusmidler som en smertelindring og selvmedisinering. Reglene er ikke like for alle som bruker illegale rusmidler; ser du bra ut kan du gå fritt uten å bli spurt om noe, men lever du et tøft liv på gata blir du fort bortvist.

Ekskluderes enda mer fra samfunnet
I dag vet vi at rusavhengige som sliter trenger inkludering og behandling, ikke ekskludering og straff. Det er ikke tilfeldig hvem som får et avhengighetsproblem. En stor andel har ADHD eller andre psykiske lidelser. Dessverre har også mange blitt utsatt for overgrep, vold eller andre påkjenninger i oppveksten. Mange tyr til illegale medikamenter, en selvmedisinering og smertelindring mange trenger for å ha lyst til å leve. Da hjelper det ikke å gjøre livet enda tøffere ved å tvinge dem til å måtte begå kriminelle handlinger, tigge eller lignende for å få dosen de trenger for å klare seg gjennom dagen. Heller ikke å nekte dem adgang innenfor visse soner i byen på ulike tidspunkt på dagen. Dette bidrar til ytterligere stigmatisering og forverrer bare livene til dem som er avhengig av illegale medikamenter.


Straff, ekskludering og hjelp på en gang?
Om noe er bra med politiets dårlige håndtering av stoffavhengige i Bergen, så må det være at det gjør det enda tydeligere at vi står ovenfor en moralsk utfordring: Som samfunn vil vi gi dem med avhengighetsproblemer hjelp, samtidig som vi også vil straffe. Stoffavhengighet er en sykdom, men tar man illegale rusmidler er man også kriminell. Som avhengig blir man tvunget til å gå på gaten for å kjøpe medikamentene, og jo raskere politiet aksjonerer, jo raskere må de kjøpe stoffene. De får ikke sjekket hva de kjøper, risikerer å bli lurt eller få urene varer. Dette øker farene de utsetter seg for ved å leve et liv med avhengighetslidelser. Dersom de blir fratatt dosen sin kommer abstinensene fort. Da blir veien til annen kriminalitet kort. Det enkleste for mange blir å selv selge illegale rusmidler for å sikre seg en inntekt.

Tiden er overmoden for nye løsninger
Ved å gjøre det lovlig å gå med små brukerdoser og åpne for nye tiltak som har fungert gode andre steder kunne mange fått et bedre liv. Et eksempel er heroinassistert rehabilitering, eller behandling med langtidsvirkende morfin. Erfaringer fra andre land viser at vi trolig ville fått langt færre heroinselgere på gaten, lavere kriminalitet og en lavere overdosestatistikk. Vi ville også kunne redusert helseproblemene som kommer av å leve et tøft liv på gata. Flere av dem som nå bortvises fra sentrum kunne vært i jobb, ettersom heroinassistert rehabilitering har vist seg å kunne kombineres med arbeid for mange. Ressursene som politiet nå bruker på å bortvise de sårbare av oss kunne vært brukt på bedre formål.

Som samfunn ville vi sluppet unna det etiske betenkelige i at vi straffer mennesker for å være syke, og bortviser dem som burde vært inkludert.

 

*Dette blogginnlegget ble sendt til Bergens Tidende og er signert av Annette Svae i Foreningen Human Narkotikapolitikk og av meg.

 

 

Giftfrie solkremer: Disse bør du unngå

Forbrukerombudet utførte en test av ulike solkremer på markedet i 2013, men vi glemmer fort- så her får du en oversikt og hvilke solkremer du bør være forsiktig med!

Testen tar utgangspunkt i EUs liste over kjemikalier som mistenkes å ha hormonforstyrrende effekt på mennesker.
Les mer om testen.

Her er noen kremer med hormonforstyrrende stoffer:




Det finnes en lang liste over mulige skadestoffer som en solkrem kan inneholde, de kan være hormonforstyrrende, allergifremkallende og i verste fall, kreftfremkallende og skadelige for vår forplantningsevne. Ethylparaben, Methylparaben, Propylparaben og Ethylhexyl methoxycinnamate er stoffer som er hormonforstyrrende i dyreforsøk.

Det enkleste er ofte å velge et produkt som er svanemerket eller merket med EU-blomsten. Disse merkene garanterer at solkremen ikke inneholder giftstoffer det er restriksjoner på i Norden eller i EU.

Her er noen kremer uten hormonforstyrrende stoffer:



I følge Bellona tyder forskning på at stoffer vi eksponeres for fra hudpleie og andre hverdagsprodukter, kan virke sammen, og at denne cocktailen av ulike hormonforstyrrende kjemikalier kan være helseskadelig. De ønsker en strengere regulering av hormonforstyrrende stoffer med utgangspunkt i føre var-prinsippet.iltak.

Skriv under på deres kampanje her!

Norges dyreste latte?


Jeg skulle ha en kaffe latte i Mosjoen og måtte ut med 65kr (!). Dette for en kaffe latte laget ved å trykke på en knapp. Den fikk jeg på Fru Haugans i Mosjøen, et hotell. Det var ingen pris i menyen, men hun mente at hun måtte ha "så pass" for den.

Jeg trodde hun tulla, men  lokale kunne bekrefte at det er slike priser her. På In, en liten kafé her i Mosjøen, koster latten 60kr.

Nok til å sette kaffen i halsen..

Kan oljefondet skape grønn vekst?

Skal fondet vårt bare sørge for at Norge skal få mer penger til fremtidige generasjoner, eller bør man se fondets rolle i en større sammenheng? Er det mulig å øke eller opprettholde avkastningen vi har i dag, og samtidig investere grønnere?

(Dette innlegget ble publisert 13.februar 2015.)

Norge har 362 milliarder oljefond-kroner investert i kull, olje og gass. Et ekspertutvalget som så på om oljefondet burde ekskludere kullselskaper har konkludert med at det ikke bør brukes som et klimapolitisk verktøy hvis det går ut over fremtidige avkastning:

«Bruk av fondet som et klimapolitisk verktøy utover hva som er forenlig med fondets rolle som finansielle investor vil etter vårt syn være både uheldig og lite effektivt»

Jeg mener at oljefondet kan bidra til å løse verdens klimaproblemer, samtidig som forventet avkastning blir minst like høy som i dag. For å få dette til kreves det bare en liten endring i mandatet. Dette er en justering som allerede har vært etterlyst av forskjellige eksperter og dem som forvalter oljefondet.

Først litt om bakgrunnen for dette: Mange norske politikere mener at oljefondet ikke bør investere i selskaper som utvinner kull. Våre politikere taler for et lavutslippssamfunn, bevaring av skogområder og regnskog, ? samtidig som vi investerer i kull- og oljeselskaper som vi vet bidrar til å forverre klimaproblemene. Er dette et gapet mellom vedtatte klimamål og investering noe som vi bør leve godt med?

Norske politikere må forstå at oljefondet, som verdens største statlige investor, har en enorm signaleffekt i verdens kapitalmarkeder. Utlendinger virker å være langt mer interessert i hva Norge vil med oljefondet? enn hva vi vil med Statoil eller med vår utenrikspolitikk. Det er ikke uten grunn. SPU har en viktig rolle i klimapolitikken.

Et investeringsmandat som også bidrar til et bedre klima
Jeg mener at det er viktig at oljefondet blir et fyrtårn for utelukkelse av miljøsyndere, men kanskje enda viktigere; en aktiv investor i fornybare miljøinvesteringer. Ved å foreta små endringer i oljefondets mandat vil vi kunne øke avkastningen og bidra til å løse de globale klimautfordringene.

Dette kan vi oppnå ved at Finansdepartementet åpner for investeringer i miljøvennlig infrastruktur og unoterte aksjer i miljøprosjekter. Det bør stilles krav om at slike langsiktige investeringer skal gjøres innenfor infrastruktur og spesielt innenfor fornybar energi. Obligasjonsporteføljen bør også endres til å inkludere såkalte «grønne obligasjoner», det vil si lån til grønne prosjekter.

Oljefondet bør inn i grønne prosjekter
Oljefondet kan lett basere en slik satsing sammen med andre store internasjonale investorer med samme målsetting. De store statlige fondene i Singapore, Australia og i Canada er allerede meget aktive innenfor investeringer i mindre omsettelige infrastrukturinvesteringer.

Store offentlige fond som Yale?s, Harvard?s, Standfords, Singapores Temasek, Abu Dhabis AIDA, Calpers har levert en bedre avkastning enn SPU de siste 10 -15 år. Når en analyserer avkastningen i oljefondet og i disse fondene ser man at meravkastningen kan forklares med at disse fondene har større investeringer i infrastruktur og unoterte aksjer, samtidig som en stor andel av disse investeringene er i framvoksende markeder.

Prisene på sol- og vindparker har falt så mye de senere år, at fornybar energi er mer lønnsom enn gass og kull i land der det er mye sol og vind. I Chile var det for eksempel en solpark som vant anbudet om leveranse av strøm? uten subsidier fra staten.

Oljefondet har allerede øket kraftig i såkalte fremvoksende markeder de senere år, men denne økningen er kommet innenfor statsobligasjoner og aksjer som er de mest omsettelige investeringer med minst avkastning. Vi bør gå videre langs denne veien mot mer investeringer i langsiktige infrastrukturprosjekter, og da særlig i fremvoksende land som trenger slike investeringer mest.


Stort behov for kapital til grønne investeringer
Det er mangel på kapital til utbygging av infrastruktur og spesielt til infrastruktur i fornybar energi. EU har i dag et program for grønn infrastruktur der en prøver å få pensjonskasser inn som investorer. Dette har vist seg å være vanskelig fordi lovgivingen og reguleringene av pensjonskasser ikke passer for denne type mindre omsettelige og langsiktige investeringer. Oljefondet er derimot en langsiktig investor som ikke er begrenset av denne type offentlige reguleringer og som dermed en perfekt match for nye infrastrukturinvesteringer i Europa og i resten av verden.

Alt ligger til rette for at oljefondet kan bli mer enn en sparekasse for lille Norge.
Vi kan bruke fondet som et viktig klimapolitisk redskap, uten at det går ut over fremtidig avkastning.

På denne måten blir det større kraft bak norske politikeres uttalte miljømål, og vi sender et signal som garantert vil bli lagt merke til på verdensbasis.

Kunne du gitt bort 10% av det du tjener?




Kunne du gitt bort 10% av det du tjener? Har du hørt om effektiv altruisme før?
Klikk på bilde over for å se en glimrende forklaring på effektiv altruisme!

Effektiv altruisme er i følge Wikipedia "en sosial bevegelse og en undergren innen praktisk etikk som benytter empiriske metoder og rasjonell tankegang for å finne de mest effektive måtene å forbedre verden på". Innen effektiv altuisme mener de fleste at å hjelpe andre når man har muligheten er etisk sett påkrevd.

I følge Effektiv Altruisme.no er det tre viktige prinsipper innen effektiv altruisme som kjennertegner bevegelsen og hvordan de tenker når de skal vurdere hva vi bør gjøre for å bedre verden mest mulig:

Kostnadseffektivitet (Hvor mye godt kan vi få ut av hver krone vi gir?)
Prioritering (kunsten å velge det beste!)
Et faktabasert verdensbilde (Vi trenger kunnskap for å ta gode beslutninger)

Her kan du lese mer om hva effektiv altruisme er og hvorfor vi alle bør gi minst 10% av inntekten vår.
Alle burde gi bort mer til gode formål, men også gi til de formålene som har størst effekt. 

Lurer du på hvor pengene dine bør gå? Sjekk ut give well på internett!

For mer om effektiv altruisme og hvordan vi kan gjøre mer godt i verden, besøk denne siden!

Til orientering:  I Norge i dag finnes det studentgrupper ved NTNU og UiO som er en del av denne bevegelsen



GWWC vil utrydde ekstrem fattigdom gjennom å inspirere flere mennesker til større personlige donasjoner, deriblant ved å bli medlem og ta «The Pledge» (love å gi bort minst 10% av all sin inntekt for resten av sitt liv).

 

Waking up!

Jeg vil anbefale denne boken som er skrevet av Sam Harris- forsker, filosof og skeptiker. Perfekt for deg som ikke er religiøs, men ønsker  spirituelle opplevelser.

Horeseng til salgs!

Min superkule venninne, Hege Grostad, skal selge sengen sin og la ut følgende annonse på Facebook:





Hege har bøttevis med humor, selviroini og intelligens.

Hun har jobbet aktivt for sexarbeideres rettigheter, mot sexkjøpsloven, demonstrert for stripping og debattert for en ny ruspolitikk i Norge- der hun blant annet ba om at forbudet mot MDMA endres. Her er et støtteinnlegg for Hege etter at hun gikk ut og sa at hun bruker psykedelika. Her er et støtteinnlegg mot sexkjøpsloven.

Dette er provoserende saker for ganske mange, men det betyr bare at hennes stemme er ekstra viktig. Hun utfordrer vanlige folks tankesett, er modig og tør å stå alene.

Hun er et av de mest fargerike menneskene jeg har i mitt nettverk, og som jeg er glad for å kjenne- også på Facebook! ;)

 

Denne lyspæren kunne spart oss for 6 ganger norsk elektrisitetsforbruk!

Dersom alle husholdningspærer som ble solgt var like effektive som denne pæren, kunne over kunne 850 terawattimer med elektrisitet vært spart hvert eneste år, eller sagt med andre ord: 6,5 ganger så mye som Norges elektrisitetsforbruk i 2013 (129 TWh) kunne vært spart!

Sammenlignet med en kompakt fluorescerende LED-pære bruker Nanoleaf hele 44 prosent mindre energi. Det gjør Nanoleaf  til verdens mest effektive lyspære.

Nanoleaf ble til takket være en vellykket innsamlingsaksjon på Kickstarter, hvor over 500 sponsorer bidro til at utviklerne fikk den effektive LED-pæren på markedet.

Vil du også ha en?





Her kan du få kjøpt en med gratis frakt til Norge!

Nei til flytteforbud for aleneforeldre!



Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP) foreslår et flytteforbud for aleneforeldre, der barnet ikke skal kunne flytte uten at samværsforelderen gir sin godkjenning. Det innebærer i praksis at aleneforeldre påføres et flytteforbud.


Jeg er enig i at barns beste bør gå over hensynet til foreldrene, men her  bommer Horne. La meg forklare hvorfor:

Det kan være mange årsaker til at foreldre ønsker å flytte. Det kan være at man mister jobben og får en ny i en annen by, har behov for mer utdanning, at man går inn i nye forhold eller at man rett og slett ikke har råd til å reetablere seg i nærheten av x-en. 

Selv om det er fint for barnet at begge bor i samme by kan en slik ordning får mange alvorlige konsekvenser for både foreldre og barn. Noen eksempler er at et flytteforbud vil kunne gi økt konfliktnivå, foreldrene får ikke de samme karriere eller utdanningsmulighetene (og dermed lavere inntekt), dårligere muligheter for å eie egen bolig og redusert livskvalitet. Dette vil også barna tape på.
 
Horne ønsker også tvinge barna til å ha delt bosted der foreldrene er i dype konflikter.
 
Delt bosted for barna er en fin ordning der foreldrene ønsker det og samarbeider godt. Mange velger en slik løsning i dag. Horne sitt forslag er  imidlertid at staten skal påtvinge foreldre i dype konflikter delt bosted. Delt bosted kan være en svært uheldig løsning for barn som blir trukket mer inn i foreldrekonfliktene enn ved dagens samværsløsninger. Dersom delt bosted skal fungere godt forutsettes det blant annet et tett samarbeid mellom foreldrene og at både barn og foreldre ønsker dette selv.
 
I følge Aleneforeldreforeningen viser erfaringene heller ikke at delt bosted og flytting mellom to hjem er bedre enn å ha ett hjem og jevnlig samvær. Konflikter mellom foreldre er også noe av det som er mest skadelig for barna under oppveksten. De skriver på sin hjemmeside: "Det er svært uheldig om Fremskrittspartiet skal kunne benytte sin posisjon i regjering til å presse gjennom disse urettferdige endringene for foreldre og barn.".

Jeg må si meg enig.  
 

Stopp Bergens apartheid for rusavhengige

I Bergen får rusavhengige utdelt bortvisningskart hvis de oppholder seg innen et begrenset område i sentrum til visse tider. Dette ligner et apartheid for heroinavhengige, sier rusekspert Kari Lossius til BA. Det har hun helt rett i.

Årsaken til at de bortvises er trolig at Bergen ønsker å vise frem en by uten rusavhengige til alle turistene som kommer. Men dette er en form for segregering som burde hørt fortiden til.

I dag vet vi at rusavhengige trenger inkludering og behandling om de sliter, ikke ekskludering og straff. Les for eksempel denne artikkelen som forklarer de andre dimensjonene bak avhengighet. Det er ikke helt tilfeldig hvem av oss som får et rusproblem.
En stor andel har ADHD, og dessverre har mange blitt utsatt for overgrep, vold eller andre påkjenninger i oppveksten. Rusen er en smertelindring,  en selvmedisinering. Da hjelper det ikke å gjøre livet enda tøffere ved å tvinge dem til å måtte begå kriminelle handlinger, tigge eller lignende for å få dosen de trenger for å klare seg gjennom dagen. Heller ikke å nekte dem adgang innenfor visse soner i byen på ulike tidspunkt på dagen.

Kjære Bergensere:

Slutt med bortvisning og segregering. Det er som dere vet:  flere steg i feil retning!

Start med inkludering, og opprett egne brukerrom der de kan ta dosen sin. Da vil de få egne rom å være når de skal ruse seg.

Press på stortingspolitikerne så dere kan tilby heroinassistert rehabilitering, slik at de tyngste brukerne kan få heroin uten å begå kriminalitet som for eksempel det å selge til andre. Det vil redusere rekrutteringen til miljøet og flere vil kunne bidra i samfunnet.

En rapport fra EUs narkotikabyrå konkluderte i 2012 med at heroinassistert behandling førte til at pasientene "fungerer bedre sosialt", får "vesentlig bedre helse", reduserer bruken av ulovlig heroin og bedriver "mindre kriminell aktivitet".

Dere må prøve ut avkriminalisering av brukere, slik at man kan gi behandling og skadereduksjon fremfor straff.
Det er en anbefaling som Verdens helseorganisasjon og mange andre har påpekt - og ville vært et stort steg i riktig retning.

Dansk kunnskapsminister tror gud skapte verden

Danmarks nye Kunnskap og forskningsminister heter Esben Lunde Larsen, er 36år og teolog.

Han tror gud skapte verden og er i tvil på Darwins teorier om evolusjon, men til tross for at han ikke tror på naturvitenskapen vil likevel gjerne bli kalt "Vitenskapsminister".

I 2014 markerte han seg også i den offentlige debatt da han gikk mot "politisk korrekthet" ved å si at han i fremtiden skulle kalle sorte for negre. Som minister vil han ikke bruke dette begrepet sier han og mener at uttalelsen ble dratt ut av proposisjoner.

Det var etter at Haribo ville fjerne noen motiver fra posen Skipper Mix pga. klager om at motivene var rasistisk motivert.

Esben Lunde Larsen understreker for Jyllands-Posten, at det er forskningsfrihet i Danmark fremdeles. Hans personlige tro - og mistro til eksempelvis Darwin og naturvidenskapen, skal ikke diktere hva de danske vitenskapsfolk skal eller kan forske på.

Jeg håper at vi aldri får en person som forkaster så viktige deler av naturvitenskapen som kunnskaps eller forskningsminister i Norge.
Selv om han sier selv at det ikke skal påvirke forskningen er det en fare for at det vil gjøre det. Det kan også  legitimere religiøse svar på kunnskapsspørsmål i utdanningssystemet.

Gud forby..

Kjære alle bensinstasjoner:

Kan dere gjøre det mulig for oss å velge sunn mat og gjerne vegetar når vi besøker dere?

I Danmark fikk jeg velge mellom mange salater, musliboller, vegetariske varmretter og diverse.
Her får  jeg bare velge mellom ulike burgerstørrelser med hvitt brød, boller, pølser, muffins og matpakker med lyst brød og kjøttpålegg. Vi nordmenn spiser allerede for mye kjøtt og sukker.

Hjelp oss ved å la oss ta sunnere valg!

Vil du bidra til å legge press på bensinstasjonene?

Ta bilder av maten, merk dem med #Sunnerebensinstasjoner og del de på sosiale medier!
Tagg gjerne meg i innlegget, @Spinnangr på Twitter og Ina Roll Spinnangr på Facebook.

Disse fem feilene koster liv



Egne rom der rusavhengige kan få ta dosen sin redder mange liv. Men en bedre politikk for sprøyterom kunne reddet mange flere.

Vi gjør fem store feil som fører til at flere mister livet i overdoser i Norge:

1. Vi har bare ett eneste sprøyterom i Norge (!), til tross for at vi er i overdosetoppen med ca. 250 dødsfall hvert år.

2. Det ene Sprøyterommet vi har tar bare mot rusavhengige som bruker heroin, ikke dem som er utsatt for å ta overdoser på andre stoffer.

3. De som tar heroin MÅ bruke sprøyte, selv om det er tryggere å røyke heroinen.
Det øker dramatisk sannsynligheten for en overdose og sender et feil signal til heroinbrukere som vi heller burde overtale til å røyke heroinen.

4. Politiet står utenfor eller i nærheten av sprøyterommet, og skaper en utrygghet for dem som er stoffavhengig ettersom deres avhengighet er straffbar.
Rusavhengighet er en sykdom, men samtidig gjøre vi det kriminelt å ruse seg. Vi tilbyr hjelp med den ene hånden og straffer med den andre.
Hva er viktigst: skadereduksjon og behandling eller å straffe de rusavhengige? Les "Straff er meningsløst for stoffbrukere". 

5. Sprøyterommet mangler heroin-motgift. En enkel nesespray med motgiften Naloxone som de ansatte kunne brukt, har de ikke tilgang på. I stedet må Sprøyterommet lukkes og ambulanse blir tilkalt, noe som skjer over fem ganger i uka i snitt.
Det er unødvendig bruk av ressurser og gjør at rommet stenges i opptil to timer hver gang, noe som reduserer tilbudet for de rusavhengige og øker faren for overdosedødsfall.
Dette påfører også de ansatte unødvendig stress. De må se på at et menneske blir blå i ansiktet i påvente av ambulansen framfor å gi nesesprayen selv.

Sprøyterommet vi har i Oslo er et flott tiltak. Det gir muligheter for økt kontakt og samtaler mellom rusbrukerne og hjelpeapparatet og vi forebygger infeksjoner og smitte. Ingen har enda dødd etter en overdoser i sprøyterommet.

I år skal vi feire at Sprøyterommet er 10 år. Det er på tide å bytte navn til «bruker-rom», overføre de gode erfaringene våre til andre byer, ha motgift tilgjengelig og diskutere kriminaliseringen av dem vi ellers regner som syke.

Dette innlegget ble skrevet til Dagbladet signert Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) og av meg. (Bilde)




 

 

hits