spinnangr

Arkiv: juli 2015

Hvorfor hrer vi s lite om TTIP?

TTIP-avtalen ble lekket av Wikileaks, men hvorfor str det ikke side opp og side ned om hva den inneholder i mediene? I norske medier burde det vrt beskrevet hva avtalen kan bety for Norge? Er det jeg som ikke har lest de riktige avisene i det siste?

WikiLeaks publiserte 3. juni 2015 flere hemmelige dokumenter fra de pgende forhandlingene om TISA (Trade In Services Agreement) som omfatter USA, EU og 23 andre land.

TISA henger ogs sammen med TTP (Trans-Pacific Partnership) og TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) som noen hevder at er rettet mot BRICS-landa Brasil, Russland, India, Kina og Sr-Afrika.

https://wikileaks.org/tisa/

Bildet er hentet fra The Independent, som forteller at representanter fra Wikileaks er skeptisk til avtalen. De mener den gjr nasjonale lover underlegen og ker makten til store private selskaper.

Her er en venstreorientert nettside som ogs beskriver TTIP ut i fra et noe skeptisk blikk. Dessverre er de blant svrt f medier som har sagt noe om hva TTIP kan bety for oss.

WikiLeaks sin publisering knyttes til TISA-mtet i OECD i Paris 3?5. juni 2015. Forhandlingene av handelsavtalen har blitt kritisert for manglene penhet, men EU-Kommisjonen har svart med si at ingen tidligere handelsavtaler har vrt mer penhet rundt enn TTIP.

I USA hevdes det at de prver fyse loven igjennom i kongressen uten debatt.

Hva kan vi kalle det vi ser her?
Norge er utenfor EU, men en del av det indre markedet gjennom ES. Hvorfor er ikke dette noe alle snakker om? Slik jeg ser det er det tre muligheter:

1. Norske medier har satt gode jurister p saken som analyserer dokumentene fra Wikileaks n.

2. Norske medier har ikke forsttt hvor mye EU pvirker Norge eller hva TTIP er.

Slik ES-avtalen er blitt et fjerde styringsniv, vil TTIP kunne bli et femte?

Ateist-misjonering?

Hyppig misjonering på Grønland i disse dager. Jehovas vitner, muslimer og kristne er alle ute og forkynner.

Er det ingen ateister som vil dra ut med "Våkn opp! Livet er bedre uten en gud", "Bli med: Stadig flere blir agnostisk ateist, her ser du hvorfor flere gjør som oss" eller kanskje "Se vitenskapens vakre vidundre!"?

Begynner å bli ganske god på bibelen og koranen, så kunne tenke meg å få mer vitenskapelig forståelse prakket på meg når jeg går rundt på gata også.

Kanskje noen vil sette opp en agnostisk-ateist-stand på torget der en dag?

Under: Fra tegneserien Bizarro av Dan Piraro

Humanistisk vigsel i kirken?

Stadig flere nsker en humanistisk vigsel, samtidig som frre og frre bruker kirkene vre. Kirkene vedlikeholdes av vre felles skattepenger og har en historisk og kulturell verdi for bde troende og ikke-troende. Burde den Norske Kirke pne for at kirker som er lite brukt av kristne pner for humanistiske vigsler? Jeg mener ja!

Personlig er jeg ikke religis, s om jeg gifter meg blir det humanistisk. Jeg synes mange krikebygg er fantastisk og skulle gjerne hatt muligheten til gifte meg der fremfor i et rdhus eller lignende.

Det er trist at flotte kirkebygg str tomme, ogdet er grunn til troat det trolig bare vil bli mindre bruk av kirkene fremover. Hvorfor ikke fylle den ledige tider for dem som ikke er religis?

Det finnes ogs mange andre fornuftige mter gjenbruke gamle kirker. Butikker, bibliotek, hjem, bryggeri etc., mulighetene er mange! Se bare her!

Har du andre forslag til hva tomme kirker kan brukes til? Del gjerne!

En bedre lsning enn apartheid for stoffavhengige?



Stoffavhengige som n ekskluderes fra Bergen sentrum kunne hatt bedre liv, og mange kunne bidratt til samfunnet ved vre i jobb dersom vi hadde pnet for heroinassistert behandling, skriver Anette Svae og jeg til Bergens Tidende denne uken.

Det siste ret har politiet i Bergen fattet over 1500 bortvisningsvedtak fra spesifikke omrder i sentrumskjernen, vedtak som i hovedsak rammer stoffavhengige i Bergen by. Politiet har innfrt egne soner der de stoffavhengige ikke fr oppholde seg til enkelte tider. Et kart viser dem hvor de kan og ikke kan bevege seg.

I det siste har ogs representanter fra Foreningen Human Narkotikapolitikk (FHN) blitt bortvist. FHN deler ut brukerutstyr som reduserer faren for infeksjoner og smitteoverfringer. Vi deler ogs ut folie for at flere skal kunne ryke i stedet for injisere heroinen, noe som reduserer faren for overdoser. Vrt arbeid redder liv, s det var fint politiet gikk ut og sa at det var en feilvurdering bortvise vre representanter.

Loven er ikke lik for alle
I flge Global Commission on Drug Policy er frre enn 10 % av de ca. 250 millioner menneskene som bruker ulovlige rusmidler vanebrukere eller avhengig. Den stereotype oppfatningen av en stoffbruker er derfor feil.
Men politiet bryr seg ikke om sprre mannen i dress hva slags planer han har. De gr konsekvent etter de menneskene som ser slitne ut, dem som har falt utenfor og som bruker illegale rusmidler som en smertelindring og selvmedisinering. Reglene er ikke like for alle som bruker illegale rusmidler; ser du bra ut kan du g fritt uten bli spurt om noe, men lever du et tft liv p gata blir du fort bortvist.

Ekskluderes enda mer fra samfunnet
I dag vet vi at rusavhengige som sliter trenger inkludering og behandling, ikke ekskludering og straff. Det er ikke tilfeldig hvem som fr et avhengighetsproblem. En stor andel har ADHD eller andre psykiske lidelser. Dessverre har ogs mange blitt utsatt for overgrep, vold eller andre pkjenninger i oppveksten. Mange tyr til illegale medikamenter, en selvmedisinering og smertelindring mange trenger for ha lyst til leve. Da hjelper det ikke gjre livet enda tffere ved tvinge dem til mtte beg kriminelle handlinger, tigge eller lignende for f dosen de trenger for klare seg gjennom dagen. Heller ikke nekte dem adgang innenfor visse soner i byen p ulike tidspunkt p dagen. Dette bidrar til ytterligere stigmatisering og forverrer bare livene til dem som er avhengig av illegale medikamenter.


Straff, ekskludering og hjelp p en gang?
Om noe er bra med politiets drlige hndtering av stoffavhengige i Bergen, s m det vre at det gjr det enda tydeligere at vi str ovenfor en moralsk utfordring: Som samfunn vil vi gi dem med avhengighetsproblemer hjelp, samtidig som vi ogs vil straffe. Stoffavhengighet er en sykdom, men tar man illegale rusmidler er man ogs kriminell. Som avhengig blir man tvunget til g p gaten for kjpe medikamentene, og jo raskere politiet aksjonerer, jo raskere m de kjpe stoffene. De fr ikke sjekket hva de kjper, risikerer bli lurt eller f urene varer. Dette ker farene de utsetter seg for ved leve et liv med avhengighetslidelser. Dersom de blir fratatt dosen sin kommer abstinensene fort. Da blir veien til annen kriminalitet kort. Det enkleste for mange blir selv selge illegale rusmidler for sikre seg en inntekt.

Tiden er overmoden for nye lsninger
Ved gjre det lovlig g med sm brukerdoser og pne for nye tiltak som har fungert gode andre steder kunne mange ftt et bedre liv. Et eksempel er heroinassistert rehabilitering, eller behandling med langtidsvirkende morfin. Erfaringer fra andre land viser at vi trolig ville ftt langt frre heroinselgere p gaten, lavere kriminalitet og en lavere overdosestatistikk. Vi ville ogs kunne redusert helseproblemene som kommer av leve et tft liv p gata. Flere av dem som n bortvises fra sentrum kunne vrt i jobb, ettersom heroinassistert rehabilitering har vist seg kunne kombineres med arbeid for mange. Ressursene som politiet n bruker p bortvise de srbare av oss kunne vrt brukt p bedre forml.

Som samfunn ville vi sluppet unna det etiske betenkelige i at vi straffer mennesker for vre syke, og bortviser dem som burde vrt inkludert.

*Dette blogginnlegget ble sendt til Bergens Tidende og er signert av Annette Svae i Foreningen Human Narkotikapolitikk og av meg.

Giftfrie solkremer: Disse br du unng

Forbrukerombudet utfrte en test av ulike solkremer p markedet i 2013, men vi glemmer fort- s her fr du en oversikt og hvilke solkremer du br vre forsiktig med!

Testen tar utgangspunkt i EUs liste over kjemikalier som mistenkes ha hormonforstyrrende effekt p mennesker.
Les mer om testen.

Her er noen kremer med hormonforstyrrende stoffer:




Det finnes en lang liste over mulige skadestoffer som en solkrem kan inneholde, de kan vre hormonforstyrrende, allergifremkallende og i verste fall, kreftfremkallende og skadelige for vr forplantningsevne. Ethylparaben, Methylparaben, Propylparaben og Ethylhexyl methoxycinnamate er stoffer som er hormonforstyrrende i dyreforsk.

Det enkleste er ofte velge et produkt som er svanemerket eller merket med EU-blomsten. Disse merkene garanterer at solkremen ikke inneholder giftstoffer det er restriksjoner p i Norden eller i EU.

Her er noen kremer uten hormonforstyrrende stoffer:



I flge Bellonatyder forskning p at stoffer vi eksponeres for fra hudpleie og andre hverdagsprodukter, kan virke sammen, og at denne cocktailen av ulike hormonforstyrrende kjemikalier kan vre helseskadelig. De nsker en strengere regulering av hormonforstyrrende stoffer med utgangspunkt i fre var-prinsippet.iltak.

Skriv under pderes kampanje her!

Norges dyreste latte?


Jeg skulle ha en kaffe latte i Mosjoen og måtte ut med 65kr (!). Dette for en kaffe latte laget ved å trykke på en knapp. Den fikk jeg på Fru Haugans i Mosjøen, et hotell. Det var ingen pris i menyen, men hun mente at hun måtte ha "så pass" for den.

Jeg trodde hun tulla, men  lokale kunne bekrefte at det er slike priser her. På In, en liten kafé her i Mosjøen, koster latten 60kr.

Nok til å sette kaffen i halsen..

Kan oljefondet skape grnn vekst?

Skal fondet vrt bare srge for at Norge skal f mer penger til fremtidige generasjoner, eller br man se fondets rolle i en strre sammenheng? Er det mulig ke eller opprettholde avkastningen vi har i dag, og samtidig investere grnnere?

(Dette innlegget ble publisert 13.februar 2015.)

Norge har 362 milliarder oljefond-kroner investert i kull, olje og gass. Et ekspertutvalget som s p om oljefondet burde ekskludere kullselskaper har konkludert med at det ikke br brukes som et klimapolitisk verkty hvis det gr ut over fremtidige avkastning:

Bruk av fondet som et klimapolitisk verkty utover hva som er forenlig med fondets rolle som finansielle investor vil etter vrt syn vre bde uheldig og lite effektivt

Jeg mener at oljefondet kan bidra til lse verdens klimaproblemer, samtidig som forventet avkastning blir minst like hy som i dag. For f dette til kreves det bare en liten endring i mandatet. Dette er en justering som allerede har vrt etterlyst av forskjellige eksperter og dem som forvalter oljefondet.

Frst litt om bakgrunnen for dette: Mange norske politikere mener at oljefondet ikke br investere i selskaper som utvinner kull. Vre politikere taler for et lavutslippssamfunn, bevaring av skogomrder og regnskog, ? samtidig som vi investerer i kull- og oljeselskaper som vi vet bidrar til forverre klimaproblemene. Er dette et gapet mellom vedtatte klimaml og investering noe som vi br leve godt med?

Norske politikere m forst at oljefondet, som verdens strste statlige investor, har en enorm signaleffekt i verdens kapitalmarkeder. Utlendinger virker vre langt mer interessert i hva Norge vil med oljefondet? enn hva vi vil med Statoil eller med vr utenrikspolitikk. Det er ikke uten grunn. SPU har en viktig rolle i klimapolitikken.

Et investeringsmandat som ogs bidrar til et bedre klima
Jeg mener at det er viktig at oljefondet blir et fyrtrn for utelukkelse av miljsyndere, men kanskje enda viktigere; en aktiv investor i fornybare miljinvesteringer. Ved foreta sm endringer i oljefondets mandat vil vi kunne ke avkastningen og bidra til lse de globale klimautfordringene.

Dette kan vi oppn ved at Finansdepartementet pner for investeringer i miljvennlig infrastruktur og unoterte aksjer i miljprosjekter. Det br stilles krav om at slike langsiktige investeringer skal gjres innenfor infrastruktur og spesielt innenfor fornybar energi. Obligasjonsportefljen br ogs endres til inkludere skalte grnne obligasjoner, det vil si ln til grnne prosjekter.

Oljefondet br inn i grnne prosjekter
Oljefondet kan lett basere en slik satsing sammen med andre store internasjonale investorer med samme mlsetting. De store statlige fondene i Singapore, Australia og i Canada er allerede meget aktive innenfor investeringer i mindre omsettelige infrastrukturinvesteringer.

Store offentlige fond som Yale?s, Harvard?s, Standfords, Singapores Temasek, Abu Dhabis AIDA, Calpers har levert en bedre avkastning enn SPU de siste 10 -15 r. Nr en analyserer avkastningen i oljefondet og i disse fondene ser man at meravkastningen kan forklares med at disse fondene har strre investeringer i infrastruktur og unoterte aksjer, samtidig som en stor andel av disse investeringene er i framvoksende markeder.

Prisene p sol- og vindparker har falt s mye de senere r, at fornybar energi er mer lnnsom enn gass og kull i land der det er mye sol og vind. I Chile var det for eksempel en solpark som vant anbudet om leveranse av strm? uten subsidier fra staten.

Oljefondet har allerede ket kraftig i skalte fremvoksende markeder de senere r, men denne kningen er kommet innenfor statsobligasjoner og aksjer som er de mest omsettelige investeringer med minst avkastning. Vi br g videre langs denne veien mot mer investeringer i langsiktige infrastrukturprosjekter, og da srlig i fremvoksende land som trenger slike investeringer mest.


Stort behov for kapital til grnne investeringer
Det er mangel p kapital til utbygging av infrastruktur og spesielt til infrastruktur i fornybar energi. EU har i dag et program for grnn infrastruktur der en prver f pensjonskasser inn som investorer. Dette har vist seg vre vanskelig fordi lovgivingen og reguleringene av pensjonskasser ikke passer for denne type mindre omsettelige og langsiktige investeringer. Oljefondet er derimot en langsiktig investor som ikke er begrenset av denne type offentlige reguleringer og som dermed en perfekt match for nye infrastrukturinvesteringer i Europa og i resten av verden.

Alt ligger til rette for at oljefondet kan bli mer enn en sparekasse for lille Norge.
Vi kan bruke fondet som et viktig klimapolitisk redskap, uten at det gr ut over fremtidig avkastning.

P denne mten blir det strre kraft bak norske politikeres uttalte miljml, og vi sender et signal som garantert vil bli lagt merke til p verdensbasis.

Kunne du gitt bort 10% av det du tjener?




Kunne du gitt bort 10% av det du tjener? Har du hrt om effektiv altruisme fr?
Klikk p bilde over for se en glimrende forklaring p effektiv altruisme!

Effektiv altruisme er i flge Wikipedia"en sosial bevegelse og en undergren innen praktisk etikk som benytter empiriske metoder og rasjonell tankegang for finne de mest effektive mtene forbedre verden p". Innen effektiv altuisme mener de fleste at hjelpe andre nr man har muligheten er etisk sett pkrevd.

I flge Effektiv Altruisme.noer det tre viktige prinsipper innen effektiv altruisme som kjennertegner bevegelsen og hvordan de tenker nrde skal vurdere hva vi br gjre for bedre verden mest mulig:

Kostnadseffektivitet (Hvor mye godt kan vi f ut av hver krone vi gir?)
Prioritering (kunsten velge det beste!)
Et faktabasert verdensbilde (Vi trenger kunnskap for ta gode beslutninger)

Her kan dulese merom hva effektiv altruisme er og hvorfor vi alle br gi minst 10% av inntekten vr.
Alle burde gi bort mer til gode forml, men ogs gi til de formlene som har strst effekt.

Lurer du p hvor pengene dine br g? Sjekk ut give well p internett!

For mer om effektiv altruisme og hvordan vi kan gjre mer godt i verden, besk denne siden!

Til orientering: I Norge i dag finnes det studentgrupper ved NTNU og UiO som er en del av denne bevegelsen



GWWC vil utrydde ekstrem fattigdom gjennom inspirere flere mennesker til strre personlige donasjoner, deriblant ved bli medlem og ta The Pledge (love gi bort minst 10% av all sin inntekt for resten av sitt liv).

Waking up!

Jeg vil anbefale denne boken som er skrevet av Sam Harris- forsker, filosof og skeptiker. Perfekt for deg som ikke er religiøs, men ønsker  spirituelle opplevelser.

Horeseng til salgs!

Min superkule venninne, Hege Grostad, skal selge sengen sin og la ut flgende annonse p Facebook:





Hege har bttevis med humor, selviroini og intelligens.

Hun har jobbet aktivt for sexarbeideres rettigheter, mot sexkjpsloven, demonstrert for stripping og debattert for en ny ruspolitikk i Norge- der hun blant annet ba om at forbudet mot MDMA endres. Her er et sttteinnlegg for Hege etter at hun gikk ut og sa at hun bruker psykedelika. Her er et sttteinnlegg mot sexkjpsloven.

Dette er provoserende saker for ganskemange, men det betyrbare at hennes stemme er ekstra viktig. Hun utfordrer vanlige folks tankesett, er modig og tr st alene.

Hun er et av de mest fargerike menneskene jeg har i mitt nettverk, og som jeg er glad for kjenne- ogs p Facebook! ;)

Denne lyspren kunne spart oss for 6 ganger norsk elektrisitetsforbruk!

Dersom alle husholdningsprer som ble solgt var like effektive somdenne pren, kunne over kunne 850 terawattimer med elektrisitet vrt spart hvert eneste r, eller sagt med andre ord: 6,5 ganger s mye som Norges elektrisitetsforbruk i 2013 (129 TWh) kunne vrt spart!

Sammenlignet med en kompakt fluorescerende LED-pre bruker Nanoleaf hele 44 prosent mindre energi. Det gjr Nanoleaf til verdens mest effektive lyspre.

Nanoleaf ble til takket vre en vellykket innsamlingsaksjon p Kickstarter, hvor over 500 sponsorer bidro til at utviklerne fikk den effektive LED-pren p markedet.

Vil du ogs ha en?





Her kan du f kjpt en med gratis frakt til Norge!

Nei til flytteforbud for aleneforeldre!



Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP)foreslr etflytteforbud for aleneforeldre, der barnet ikke skal kunne flytte uten at samvrsforelderen gir sin godkjenning. Det innebrer i praksis at aleneforeldre pfres et flytteforbud.


Jeg er enig i at barns beste br g over hensynet til foreldrene, men her bommer Horne. La meg forklare hvorfor:

Det kan vre mange rsaker til at foreldre nsker flytte.Det kan vre at man mister jobben og fr en ny i en annen by, har behov for mer utdanning, at man gr inn i nye forhold eller at man rett og slett ikke har rd til reetablere seg i nrheten av x-en.

Selv om det er fint for barnet at begge bor i samme bykanen slik ordning fr mangealvorlige konsekvenser forbde foreldre og barn. Noen eksempler erat et flytteforbud vil kunne gi kt konfliktniv, foreldrene fr ikke de samme karriere eller utdanningsmulighetene (og dermed lavere inntekt), drligere muligheter for eie egen bolig og redusert livskvalitet. Dette vil ogs barna tape p.

Hornenskerogs tvinge barna til hadelt bosted der foreldrene er i dype konflikter.

Delt bosted for barna er en fin ordning der foreldrene nsker det og samarbeider godt. Mange velger en slik lsning i dag. Horne sitt forslag er imidlertidatstaten skalptvinge foreldre i dype konflikter delt bosted. Delt bosted kan vre en svrt uheldig lsning for barn som blir trukket mer inn i foreldrekonfliktene enn ved dagens samvrslsninger. Dersom delt bosted skal fungere godt forutsettes det blant annet et tett samarbeid mellom foreldrene og at bde barn og foreldre nsker dette selv.

I flgeAleneforeldreforeningen viser erfaringene heller ikke at delt bosted og flytting mellom to hjem er bedre enn ha ett hjem og jevnlig samvr. Konflikter mellom foreldre er ogs noe av det som er mest skadelig for barna under oppveksten.De skriver p sin hjemmeside: "Det er svrt uheldig om Fremskrittspartiet skal kunne benytte sin posisjon i regjering til presse gjennom disse urettferdige endringene for foreldre og barn.".

Jegm si meg enig.

Stopp Bergens apartheid for rusavhengige

I Bergen fr rusavhengige utdelt bortvisningskart hvis de oppholder seg innen et begrenset omrde i sentrum til visse tider. Dette ligner et apartheid for heroinavhengige, sier rusekspert Kari Lossius til BA. Det har hun helt rett i.

rsaken til at de bortvises er trolig at Bergen nsker vise frem en by uten rusavhengige til alle turistene som kommer. Men dette er en form for segregering som burde hrt fortiden til.

I dag vet vi at rusavhengige trenger inkludering og behandling om de sliter, ikke ekskludering og straff. Les for eksempel denne artikkelen som forklarer de andre dimensjonene bak avhengighet. Det er ikke helt tilfeldig hvem av oss som fr et rusproblem.
En stor andel har ADHD, og dessverre har mange blitt utsatt for overgrep, vold eller andre pkjenninger i oppveksten. Rusen er en smertelindring, en selvmedisinering. Da hjelper det ikke gjre livet enda tffere ved tvinge dem til mtte beg kriminelle handlinger, tigge eller lignende for f dosen de trenger for klare seg gjennom dagen. Heller ikke nekte dem adgang innenfor visse soner i byen p ulike tidspunkt p dagen.

Kjre Bergensere:

Slutt med bortvisning og segregering. Det er som dere vet: flere steg i feil retning!

Start med inkludering, og opprett egne brukerrom der de kan ta dosen sin. Da vil de f egne rom vre nr de skal ruse seg.

Press p stortingspolitikerne s dere kan tilby heroinassistert rehabilitering, slik at de tyngste brukerne kan f heroin uten beg kriminalitet som for eksempel det selge til andre. Det vil redusere rekrutteringen til miljet og flere vil kunne bidra i samfunnet.

En rapport fra EUs narkotikabyr konkluderte i 2012 med at heroinassistert behandling frte til at pasientene "fungerer bedre sosialt", fr "vesentlig bedre helse", reduserer bruken av ulovlig heroin og bedriver "mindre kriminell aktivitet".

Dere m prve ut avkriminalisering av brukere, slik at man kan gi behandling og skadereduksjon fremfor straff.
Det er en anbefaling som Verdens helseorganisasjon og mange andre har ppekt - og ville vrt et stort steg i riktig retning.

Dansk kunnskapsminister tror gud skapte verden

Danmarks nye Kunnskap og forskningsminister heter Esben Lunde Larsen, er 36r og teolog.

Han tror gud skapte verden og er i tvil p Darwins teorier om evolusjon, men til tross for at han ikke tror p naturvitenskapen vil likevel gjerne bli kalt "Vitenskapsminister".

I 2014 markerte han seg ogs i den offentlige debatt da han gikk mot "politisk korrekthet" ved si at han i fremtiden skulle kalle sorte for negre. Som minister vil han ikke bruke dette begrepet sier han og mener at uttalelsen ble dratt ut av proposisjoner.

Det var etter at Haribo ville fjerne noen motiver fra posen Skipper Mix pga. klager om at motivene var rasistisk motivert.

Esben Lunde Larsen understreker for Jyllands-Posten, at det er forskningsfrihet i Danmark fremdeles. Hans personlige tro - og mistro til eksempelvis Darwin og naturvidenskapen, skal ikke diktere hva de danske vitenskapsfolk skal eller kan forske p.

Jeg hper at vi aldri fr en person som forkaster s viktige deler av naturvitenskapen som kunnskaps eller forskningsminister i Norge.
Selv om han sier selv at det ikke skal pvirke forskningen er det en fare for at det vil gjre det. Det kan ogs legitimere religise svar p kunnskapssprsml i utdanningssystemet.

Gud forby..

Kjre alle bensinstasjoner:

Kan dere gjre det mulig for oss velge sunn mat og gjerne vegetar nr vi besker dere?

I Danmark fikk jeg velge mellom mange salater, musliboller, vegetariske varmretter og diverse.
Her fr jeg bare velge mellom ulike burgerstrrelser med hvitt brd, boller, plser, muffins og matpakker med lyst brd og kjttplegg. Vi nordmenn spiser allerede for mye kjtt og sukker.

Hjelp oss ved la oss ta sunnere valg!

Vil du bidra til legge press p bensinstasjonene?

Ta bilder av maten, merk dem med #Sunnerebensinstasjoner og del de p sosiale medier!
Tagg gjerne meg i innlegget, @Spinnangr p Twitter og Ina Roll Spinnangr p Facebook.

Disse fem feilene koster liv



Egne rom der rusavhengige kan f ta dosen sin redder mange liv. Men en bedre politikk for spryterom kunne reddet mange flere.

Vi gjr fem store feil som frer til at flere mister livet i overdoser i Norge:

1. Vi har bare ett eneste spryterom i Norge (!), til tross for at vi er i overdosetoppen med ca. 250 ddsfall hvert r.

2. Det ene Spryterommet vi har tar bare mot rusavhengige som bruker heroin, ikke dem som er utsatt for ta overdoser p andre stoffer.

3. De som tar heroin M bruke spryte, selv om det er tryggere ryke heroinen.
Det ker dramatisk sannsynligheten for en overdose og sender et feil signal til heroinbrukere som vi heller burde overtale til ryke heroinen.

4. Politiet str utenfor eller i nrheten av spryterommet, og skaper en utrygghet for dem som er stoffavhengig ettersom deres avhengighet er straffbar.
Rusavhengighet er en sykdom, men samtidig gjre vi det kriminelt ruse seg. Vi tilbyr hjelp med den ene hnden og straffer med den andre.
Hva er viktigst: skadereduksjon og behandling eller straffe de rusavhengige? Les "Straff er meningslst for stoffbrukere".

5. Spryterommet mangler heroin-motgift. En enkel nesespray med motgiften Naloxone som de ansatte kunne brukt, har de ikke tilgang p. I stedet m Spryterommet lukkes og ambulanse blir tilkalt, noe som skjer over fem ganger i uka i snitt.
Det er undvendig bruk av ressurser og gjr at rommet stenges i opptil to timer hver gang, noe som reduserer tilbudet for de rusavhengige og ker faren for overdoseddsfall.
Dette pfrer ogs de ansatte undvendig stress. De m se p at et menneske blir bl i ansiktet i pvente av ambulansen framfor gi nesesprayen selv.

Spryterommet vi har i Oslo er et flott tiltak. Det gir muligheter for kt kontakt og samtaler mellom rusbrukerne og hjelpeapparatet og vi forebygger infeksjoner og smitte. Ingen har enda ddd etter en overdoser i spryterommet.

I r skal vi feire at Spryterommet er 10 r. Det er p tide bytte navn til bruker-rom, overfre de gode erfaringene vre til andre byer, ha motgift tilgjengelig og diskutere kriminaliseringen av dem vi ellers regner som syke.

Dette innlegget ble skrevet til Dagbladet signertArild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) og av meg. (Bilde)




hits