spinnangr

Arkiv: desember 2015

Vil du bli med p tur med Sykepleie p hjul?

I dag har jeg vrt s heldig f ta del i hverdagen til disse fantastiske menneskene som jobber i Sykepleie p hjul i Oslo!



Bilde: Her ser dere hele gjengen! De drar alltid ut sammen to og to, men har bare 2,8 stillinger totalt.

Sykepleie p hjul er et unikt lavterkseltilbud i Oslo for mennesker i rus og prositusjonsmiljet.
Disse flinke folka kjrer rundt og driver et utrolig viktig arbeid innen skadereduskjon og forebygging. Her skal jeg fortelle om min dag med dem og hvorfor dette tilbudet er s utrolig viktig.

Frst: Sykepleie p hjul fr litt i sttte fra kommune og stat, men ressursene er meget knappe. Dersom du vil sttte deres arbeid kan du donere her, og jeg skal love deg at dette er et av de mest effektive tiltakene man finner i Norge. 500kr til deres arbeid betyr 500kr direkte til kokekar, rykepapir, diesel, saltvann eller lignende som igjen betyr arbeid som frer til mindre smitteoverfringer, frre kostbare sykehusinnleggelser og et bedre liv for noen av dem som trenger oss aller mest.

Dagen min startet ved at jeg ble hentet av Marte, som er daglig leder for Sykepleiere p hjul, og hennes sykepleier-kollega Gunnar. Frste punkt p agendaen var beske en heroinavhengig ung kvinne som hadde ftt en skikkelig guffen verkebyll som flge av injisering med urene nler. Byllen (som heter abscess p sykepleiersprket) hadde vokst seg stor og betent, s stor at hun trengte skikkelig behandling. Marte pleide det infiserte sret hennes og Gunnar bistod, mens jeg kom i snakk med en eldre venn av henne som kom innom leiligheten mens vi var der.

Bilde: Marte og Gunnar foran kontoret deres.

Han fortalte at han hadde vrt heroinavhengig i over 30r, men at han n har sluttet og gr p metadonbehandling gjennom LAR. Han startet injisere heroin da han var 14r. Han hadde hatt flere overdoser og et tft liv, som han n ville ut av.

Han fortalte at en av de tingene han var mest fornyd med var at han aldri hadde skadet noen. I miljet p gata er det mange med psykiske problemer, og dessverre en del som blir fysiske ved aggresjon. I dag er det lavere rekruttering til heroinmiljet, men det er dessverre blitt mer og mer vanlig injisere amfetamin og metamfetamin. Det frer til de samme smitteproblemene som ved injisering av heroin, men amfetaminen kan gjre mange mer utagerende, fortalte Marte. Mens heroinavhengige har vrt fredlige og hatt den skalte "heroin-kneika", kan de som ruser seg p store mengder syntetiske stoffer i kombinasjon med psykiske diagnoser bli oppfattet som en langt mer skremmende for omgivelsene.

Det slo meg at LAR, (som har vrt utrolig effektivt for f ned markedet for heroin, redusert rekrutteringen til heroinmiljet, redusert skadevirkningene av opiatbruk og gitt mange et bedre liv) - ikke vil ha samme nytteverdi om noen r hvis gatas stoffavhengige stort sett er mennesker som er avhengige p andre stoffer enn opiater. N ser det ut til at flere vil vre avhengig av syntetiske stoffer som amfetaminer og syntetisk cannabis. Jeg fikk hre fra tidligere heroinavhengig at blant de yngre rusbrukerne p gaten er det blitt andre stoffer som gjelder. Jeg tenker at det br vurderesen form for substitusjonsbehandlingsprogram for dem ogs, ettersom selgere av de stoffene tar en stadig strre del av rekrutteringen blant unge med problemer. LAR har liten nytte for disse brukerne.

Videre dro vi av grde for hjelpe en LAR-pasient som var blitt for syk til hente metadon-dosen sin. Marte forklarte at dem som bor alene trenger demnr de av ulike grunner ikke fr hentet dosen med metadon og at dette kun skjer etter avtale med LAR.
-Hjemme hos brukeren kan vi ogs foreta en helsevurdering og gi rd om hva som br gjres, forteller hun. De mter ofte brukere med srproblematikk og tilbyr srstell, rd om rettigheter, injeksjonsveiledning, helse og ernringshjelp.




Tilbake til sentrum parkerer Marte bilen og den blir gjort klar til ta i mot alle stoffbrukere som trenger rene spryter, askorbinsyre, kokekar, rykepapir eller kondomer.
Gunnar gjr klart saltvann som ogs deles ut. -Det beste hadde vrt ferdige ampuller med saltvann, men de koster mer,. - Derfor gjr vi det slik for spare penger, forklarer han. Han bekrefter at dersom de hadde hatt mye mer penger s ville vi hatt ferdige saltvannsampuller - ettersom de varer litt lengre, ikke krever forarbeid og foretrekkes av brukerne fordi det gjerne blir mindre sl.

P kort tid har den synlige bilen tiltrukket flere stoffavhengige som fr det de trenger. En dame som selger juleutgaven av =Oslo forteller lykkelig at hun har ftt en leilighet som hun skal flytte inn i etter jul. En ung gutt forteller at dette skal bli siste dose. Han skal til behandling og hper p kunne slutte. Han har sluttet mange ganger fr, sier han. Jeg blir overrasket over hvor godt noen av dem ser ut, - og hvor ille andre ser ut. En mann gr forbi med et stort bltt ye og en merkelig gange. Marte kjenner han straks igjen og forteller at han er en av dem som sliter med ta vare p seg selv. Sykepleier p hjul er tilhjengelig for alle sammen, alt fra dem som bare trenger noen kondomer, rene nler, rykepapir eller dem som trenger helsebehandling og mer hjelp.



Etter en dag med Sykepleie p hjul er jeg overveldet av den gode flelsen det er se mennesker f hjelp, samtidig som jeg ble veldig bevisst p hva arbeidet deres betyr. Gunnar sa seg enig, og poengterte at det de gjr ogs er samfunnskonomisk lnnsomt. Frre m inn p dyre sykehusinnleggelser, frre blir smittet av skitne spryter eller fr seksuelt overfrbare sykdommer. Flere lrer seg ryke fremfor injisere heroin og flere fr hjelp til selvhjelp og selvomsorg.

Tusen takk for en meningsfylt dag!

PS: Legg merke til den fine julepynten som var i bilen. Kulen til hyre hadde pent brodert spryte p for symbolisere sykepleiernes jobb.







Kjre politimester Sjvold: Mer politi fungerer dessverre ikke mot narkotika

Oslos politimester Hans Sverre Sjvold hevder i en kronikk Aftenposten 5.desember at legaliseringsdebatten ufarliggjr cannabis, og konstaterer i samme slengen at det neppe er noen som nsker at vre barn og barnebarn skal ruse seg ytterligere.


Bilde er hentet fra Aftenposten og foto er tatt av Jan T. Espedal


Det siste er jeg helt enig i. Men Sjvold likestiller regulering av rusmidler med kt tilgjengelighet. Det er en utbredt misforstelse. Tvert imot frer regulering til mer kontroll, srlig nr det gjelder tilgjengeligheten for unge mennesker. En gjennomgang av 24 r med data fra 48 amerikanske delstater og n million ungdommer, foretatt av professor Deborah Hasin ved Columbia University, viser at regulering av cannabis ikke medfrte kt bruk blant ungdom. Srlig for de yngste ungdommene, s man et klart fall i bruk.

Vi burde lre av forbudstiden p 1920-tallet: forbud mot alkohol betyr ikke kt kontroll, men det motsatte. Ved forby et populrt rusmiddel, gir staten fra seg alle muligheter til kontroll over markedet. P gata er det ingen legitimasjonsplikt, krav til kvalitetskontroll eller aldersgrenser. Butikken er pen hele dgnet. Da alkohol var forbudt, var det enklere f tak i sprit enn l. Mafiaen blomstret og kriminaliteten og volden kte, akkurat slik vi ser idag med narkotika. Forbud gir ogs kt styrkegrad; sterke stoffer tar mindre plass og er enklere smugle. Det er ogs andre bekymringsfulle ringvirkninger av kriminalisering. Unge mennesker som kommer borti cannabis eller andre ulovlige stoffer, opplever ikke sjelden bli ekskludert, og skyves ut i varig utenforskap. Dette har store kostnader bde for den det gjelder og for samfunnet.

Heroin utgjorde rundt tjue prosent av det totale antall narkotikabeslaget i Norge i 1996. 10 r etter var andelen krpet ned til under 4,8 prosent. Hva skjedde? Ble politiets innsats brtt mer effektiv? Ble det strengere straffer? Nei. Kripos-sjefen beskrev selv utviklingen som oppsiktsvekkende i Aftenposten i 2011. For det var ingen sammenheng mellom politiinnsats og andelen heroin p markedet. Trenden snudde frst idet flere heroinavhengige fikk tilbud om metadon via LAR. tilby lovlig metadon til dem som allerede er blitt avhengige, er en form for regulering. Avhengige kunne f hjelp fremfor straff, og de kunne f en erstatning for stoffet de var avhengige av i regulerte former fremfor mtte handle p gaten. LAR viste seg redusere bde forbruk og ddelighet og man forbedret ogs livskvaliteten til brukerne. Som en bonus ble heroin mindre lukrativt selge i det illegale markedet fordi det var lavere ettersprsel, og rekrutteringen gikk ned. I dag gr gjennomsnittsalderen p heroinbrukere opp. Dersom forbud og straff fungerte, burde ikke dette gjenspeiles i statistikken over narkotikabeslag?


Det er som politisjefen selv er inne p viktig skille mellom rusmidlene. Det er en enorm forskjell p cannabis og tyngre rusmidler som heroin, kokain og alkohol.
Det er lovverket som sidestiller cannabis med heroin. Alt er forbudt, selv om lovlige rusmidler som alkohol regnes til vre blant de mest skadelige av alle.

Det betyr at det er behov for en egen politikk for hvert av rusmidlene. Noen rusmidler br antakelig fortsette vre forbudt, i det minste i den formen og styrkegraden som er tilgjengelig p det illegale markedet. Regulert tilgang p cannabis, derimot, kan fjerne mye av markedsgrunnlaget for langt mer skadelige stoffer som syntetiske cannabinoider. f cannabisomsetningen inn i den hvite konomien har ogs en egenverdi i kampen mot svart arbeid og kriminalitet. I Colorado har regulering medfrt flere hundre millioner i skatteinntekter, og en stor del har blitt brukt p forbyggende tiltak mot ungdom.

Les ogs:
Forbud fungerer ikke Jsendal
Jeg er p Tv om ruspolitikk
Avkriminalisering av cannabis er et gode
Exit war on drugs
Disse fem feilene tar liv

Jeg svarer Jsendal om cannabis: regulering eller forbud?

I en kronikk i Aftenposten 30. November hevder Ola Jsendal at det legalisere bruk av cannabis i Norge vil vre et "ruspolitisk bomskudd av historiske proporsjoner". Realiteten er at det er dagens politikk som fyller opp fengslene med mennesker som heller kunne blitt hjulpet til et bedre liv, koster oss milliarder i hndhevelseskostnader, understtter virksomheten til kriminelle gjenger og mafia, utsetter vre barn for betydelig fare og ikke en gang har srlig effekt p ungdommens rusvaner som er et bomskudd av historiske proporsjoner. Det vi vet er at kriminaliseringen neppe reduserer forbruket, men de svakeste blir straffet og menneskerettigheter blir lett satt til side.

Her kan du lese mitt svar til Jsendal i Aftenposten, "Forbud fungerer ikke".

I nesten hele verden begynner man n vkne opp til erkjennelsen av at vr mislykkede narkotikakrig ikke bare har mislyktes med skape det narkotikafrie samfunn vi gang p gang vedtar som ml, men i prosessen har skapt voldsomme menneskelige lidelser. Narkotikakrigens lidelser tar mange former. Den unge gutten som i stedet for sttte i en vanskelig ungdomstid hentes ut fra klasserommet av politiet fordi han har tatt seg en joint i helgen og slik, med ordensmakten som Kirsten Giftekniv, stifter sine frste bekjentskaper i en kriminell verden han senere blir en del av. Heroinisten som ikke tr ringe etter hjelp nr vennen overdoser fordi han er redd for bli arrestert for eget bruk. Den Columbianske bonden som dr av lungekreft etter ha pustet inn nervegiften det amerikanske narkotikapolitiet sprayer over ssiden for delegge mistenkt Coca-produksjon. Den Iranske studenten som blir hengt fra en heisekran etter ha solgt noen brukerdoser med hasj til sine medstudenter.

Det er i mtet med lidelsene narkotikakrigen har pfrt oss, flere og flere av oss sier som FNs tidligere Generalsekretr Kofi Annan at krigen mot narkotika har feilet. Erfaringen viser oss at regulering, dekriminalisering og anerkjennelse av at brukere trenger hjelp og ikke straff er de mest fornuftige veiene for mte narkotikaproblemet. Dette er ikke et synspunkt, men et faktum flere og flere land i verden begynner innse.



Et av landene som begynner vkne opp til Annans poeng er narkotikakrigens hjemland, USA. Fire delstater i USA, herunder Colorado har gtt s langt som ikke bare avkriminalisere bruk av cannabis, men legalisere. Dette har falt Jsendal tungt for brystet.

Jsendal setter opp en del strmenn, og argumenterer mot dem, som eksempelvis at det ikke er et godt argument for legalisering av rekreasjonell bruk at Cannabis har medisinske egenskaper og for enkelte pasientgrupper kan utgjre verdifull behandling. Det har han penbart rett i. Kokain brukes som smertestillende ved yeoperasjoner, det er i seg selv ikke noe godt argument for putte det opp i nesa p fest.

Det som er mer alvorlig er at Jsendal i stedet for holde seg til fakta ukritisk gjentar snakkepunkter fra argumentasjonsheftene til en stadig mer bde faglig og politisk marginalisert amerikansk forbudsbevegelse i USA. En forbudsbevegelse som for uttrykke oss moderat har et noe anstrengt forhold til fakta.

Jsendals frste pstand er at det etter legalisering ikke er noe som tyder p at kriminaliteten knyttet til Cannabis har minker, snarer tvert i mot.
Faktum er at Cannabisrelaterte arrestasjoner i flge offisielle tall fra Colorado Court system har falt med 84% siden 2010. Bde voldskriminalitet og vinningskriminalitet har falt etter at legaliseringen trdde i kraft frste januar 2014. Voldskriminalitet i Denver har falt med 2.2% om man sammenligner 2014 med 2013. Ran og tyveri er ned med 9.5%, mens generell vinningskriminalitet har falt med 8.9%.

Jndals andre pstand er at regulert omsetning vil medfre at "rekrutteringen til bruken av cannabis vil skje i yngre alder".
Dette er et ofte gjentatt argument fra forbudsbevegelsen, men faktum er det motsatte. En av grunnene til at ungdom under 18 r velger cannabis fremfor alkohol er at det er vesentlig lettere f tak i. Mangelen p regulert omsetning plasserer omsetningen i hendene p kriminelle.Totalforbud mot cannabis betyr at myndighetene gir fra seg alle virkemidler de har for f kontroll: Det er ingen kvalitetskontroll, ingen krav til aldersgrenser, ingen identifikasjonskraveller regulering p pningstider.
En gjennomgang av 24 r med data omfattende 48 av USAs delstater og en million ungdommer gjennomfrt av professor Deborah Hasin ved Columbia University viser at en liberalisering av lovverket ikke medfrte kt bruk blant ungdom. For de yngste ungdommene ga liberalisering tvert i mot et klart fall i bruk. Dette er det du vil forvente nr omsetningen gr fra dagens uregulerte forbud hvor ukjente selgere selger stoff vi ikke vet hva inneholder til ukjente kjpere og over i ordnede, regulerte former.

Ogs p andre omrder har det bringe cannabisomsetningen inn i regulerte former medfrt store gevinster for de delstater som har gjort dette.
Det at cannabisomsetningen har blitt tatt ut av den svarte og frt inn i den hvite konomien har en egenverdi i kampen mot svart arbeid og korrupsjon. I tillegg har det medfrt flere hundre millioner i skatteinntekter. Skatteinntekter Colorado for en stor del har valgt bruke p forbyggende tiltak mot ungdom blant annet gjennom en kraftig styrking av helsesstertjenesten i skolene.

Det er nettopp denne voldsomme suksessen som gjr at den amerikanske befolkning har skiftet syn p legaliseringssprsmlet etter ha sett p nrt hold resultatene i de delstatene som har gjennomfrt legalisering. Da Colorado vedtok legalisering i sin folkeavstemming var resultatet 55% for og 45% mot. P de siste meningsmlingene i vr et og et halvt r etter legaliseringen har sttten til legalisert cannabis i Colorado kt til 62% og motstanden falt til 34%.
Med s sterke resultater er det ikke rart at den Amerikanske befolkning som sdan ogs flger etter. P gallupmlingen for oktober var sttten til legalisering av cannabis for frste gang over 50%. Jasiden var strre enn bde nei og vet ikke til sammen. I 2016 blir det folkeavstemming i flere amerikanske delstater, med nye legaliseringer som resultat.

Det er heldigvis grunn til tro at ogs den norske opinionen vil flge etter nr faktabasert informasjon om de gode resultatene etterhvert erstatter Jsendals skremsler ogs her til lands.

Les ogs mitt svar til politimester Sjvold

ISIL can not be conquered with air strikes

Dear President Franois Hollande,

I want to offer my deepest sympathy for the terrorist attacks in Paris. An attack on the freedom of the people in Paris is an attack on us all.
But your decision to bomb ISIS in retaliation will only create more human suffering, increase the risk of future terror attacks and help ISIS and other extremist groups recruit vulnerable people to their cause.

I write this open letter with a sincere hope that you will rethink your decisions. I think you also know the truth: we cannot kill our way out of terror. In the past year, more than 20,000 bombs have been dropped on ISIS targets and yet their geopolitical presence has not faded. Sadly, it has actually made them stronger than ever before.

The war on terror as it is defined today is not creating less terror ? rather, it creates more. There can be no doubt that the West is in a more threatened position now than at the end of 2001. Living conditions in Afghanistan, Syria, Libya and Iraq are decidedly worse than before the incursions, with millions of innocent civilians displaced, and hundreds of thousands killed. I can understand
your need for action after your losses, but dropping munitions is not a strategy, it is an gut reaction. It is based on emotions and the need for revenge, defying our knowledge on how we can best fight terrorism.

The ISIS assaults in Paris on the evening of November 13th were carefully planned by a large team of three groups with young men prepared to die. From what I have read, they were all French or Belgian citizens.


In Norway, we also experienced a terror attack, on 22 July 2011. Is was a right wing extremist who physically wounded more than a hundred and killed 77 people, most of them young members of the Worker`s Youth League affiliated with the Norwegian Labour Party.
In this episode, the terrorist urged Europeans to restore the historic crusades against Islam as in the Middle Ages, and had released a video on YouTube six hours before the attack. In these videos, he promotes violence against Muslims residing in Europe.

I was very proud when our Prime Minister said what would be a proper reaction: "No one has said it better than the girl who was interviewed by CNN: 'If one man can show so much hate, think how much love we could show, standing together.? He added that the proper answer to the violence was "more democracy, more openness, but not naivety".

The sad truth is that our democracies can never be fully protected against these kind of terrorist attacks. But by protecting our liberal values, we can make sure that our freedom of speech, our civil rights and our personal rights are not violated. We can also reduce the likelihood of new attacks from our own citizens by striving towards better integration, closer dialog with religious and ideological leaders, and better surveillance on extremist groups, regardless of whether they are rightwing extremists or ISIS sympathizers. Above all, we should ensure that terrorists never achieve their goal of spreading fear, prejudices and conflicts among our people.
Our best response to terrorism is to keep standing together and not let fear intervene in our daily life.

There are also some things the we can stop doing . We can reject the dangerous belief that we can fight terrorism by sending
weapons, drones and bombs to destabilized countries and hope that no weapons reach the hands of radicals and jihadists. Even if we had dropped an atomic bomb over the ISISdominated city of Raqqa, there would remain many ISIS sympathizers of in Libya, Nigeria, Sinai and other countries, including some in Europe.
We must hasten to find a peaceful political solution for Syria and Iraq that will minimize human suffering further airstrikes will not bring us any closer to that goal.

My hope is that you, as the leader of France, will make sure that we get a long term foreign policy to fight violence, terrorism and future wars. We can start by focusing on trade and friendly relations, halting the transport of weapons, respecting national sovereignty and maintaining a strong defense.

By doing this, we can change "the war on terrorism" from short term, emotionally driven reactions to long term policies that can actually work.There are alternatives to military intervention in addressing the threat of terrorism.

It is time to abandon the failed policies of the past, before it is too late.




Ina Roll Spinnangr,
from the Social Liberal Party, Venstre, in Norway

TTIP utfordrer det norske utenforskapet

Det er trist at det er s f nordmenn som vet hva TTIP er, men enda tristere er det at det ikke spiller noen rolle hva vi er for eller imot i avtalen. For Norge m trolig godta pakken slik den blir, eller ta konsekvensene av st utenfor.

Vi har dessverre ingenting vi skulle sagt. Ikke har vi stemmerett i EU, og ikke ser det ut til at Regjering eller Storting vil la folket ytre seg om TTIP heller. Regjeringen er allerede s ivrig p f Norge med i avtalen at de demokratiske utfordringene ved implementere TTIP gjennom ES virker til vre uviktig.

Nr TTIP og andre avtaler n fremforhandles sendes de norske representantene ut p gangen. Dersom avtalen gr gjennom og blir godkjent av bde USA og EUs demokratiske organ kan vi f valget: Take it all, or nothing.

TTIP utfordrer dermed Norges tilknytning til EU, fordi vi risikerer implementere en avtale der vi selv ikke har deltatt i forhandlingene og uten at det norske folk fr sagt sin mening..., skriver jeg i dagens kronikk p tja.eu.


Bildet er hentet fra tja.eu og er tatt av Simen Svale Skogsrud

hits