spinnangr

Arkiv: desember 2015

Vil du bli med på tur med Sykepleie på hjul?

I dag har jeg vært så heldig å få ta del i hverdagen til disse fantastiske menneskene som jobber i Sykepleie på hjul i Oslo!



Bilde: Her ser dere hele gjengen! De drar alltid ut sammen to og to, men har bare 2,8 stillinger totalt.  

Sykepleie på hjul er et unikt lavterkseltilbud i Oslo for mennesker i rus og prositusjonsmiljøet.
Disse flinke folka kjører rundt og driver et utrolig viktig arbeid innen skadereduskjon og forebygging. Her skal jeg fortelle om min dag med dem og hvorfor dette tilbudet er så utrolig viktig.

Først: Sykepleie på hjul får litt i støtte fra kommune og stat, men ressursene er meget knappe. Dersom du vil støtte deres arbeid kan du donere her, og jeg skal love deg at dette er et av de mest effektive tiltakene man finner i Norge. 500kr til deres arbeid betyr 500kr direkte til kokekar, røykepapir, diesel, saltvann eller lignende som igjen betyr arbeid som fører til mindre smitteoverføringer, færre kostbare sykehusinnleggelser og et bedre liv for noen av dem som trenger oss aller mest.  

Dagen min startet ved at jeg ble hentet av Marte, som er daglig leder for Sykepleiere på hjul, og hennes sykepleier-kollega Gunnar. Første punkt på agendaen var å besøke en heroinavhengig ung kvinne som hadde fått en skikkelig guffen verkebyll som følge av injisering med urene nåler. Byllen (som heter abscess på sykepleierspråket) hadde vokst seg stor og betent, så stor at hun trengte skikkelig behandling. Marte pleide det infiserte såret hennes og Gunnar bistod, mens jeg kom i snakk med en eldre venn av henne som kom innom leiligheten mens vi var der.

Bilde: Marte og Gunnar foran kontoret deres.

Han fortalte at han hadde vært  heroinavhengig i over 30år, men at han nå har sluttet og går på metadonbehandling gjennom LAR. Han startet å injisere heroin da han var 14år. Han hadde hatt flere overdoser og et tøft liv, som han nå ville ut av.

Han fortalte at en av de tingene han var mest fornøyd med var at han aldri hadde skadet noen. I miljøet på gata er det mange med psykiske problemer, og dessverre en del som blir fysiske ved aggresjon. I dag er det lavere rekruttering til heroinmiljøet, men det er dessverre blitt mer og mer vanlig å injisere amfetamin og metamfetamin. Det fører til de samme smitteproblemene som ved injisering av heroin, men amfetaminen kan gjøre mange mer utagerende, fortalte Marte. Mens heroinavhengige har vært fredlige og hatt den såkalte "heroin-kneika", kan de som ruser seg på store mengder syntetiske stoffer i kombinasjon med psykiske diagnoser bli oppfattet som en langt mer skremmende for omgivelsene.

Det slo meg at LAR, (som har vært utrolig effektivt for å få ned markedet for heroin, redusert rekrutteringen til heroinmiljøet, redusert skadevirkningene av opiatbruk og gitt mange et bedre liv) - ikke vil ha samme nytteverdi om noen år hvis gatas stoffavhengige stort sett er mennesker som er avhengige på andre stoffer enn opiater. Nå ser det ut til at flere vil være avhengig av syntetiske stoffer som amfetaminer og syntetisk cannabis. Jeg fikk høre fra tidligere heroinavhengig at blant de yngre rusbrukerne på gaten er det blitt andre stoffer som gjelder. Jeg tenker at det bør vurderes en form for substitusjonsbehandlingsprogram for dem også, ettersom selgere av de stoffene tar en stadig større del av rekrutteringen blant unge med problemer. LAR har liten nytte for disse brukerne. 

Videre dro vi av gårde for å hjelpe en LAR-pasient som var blitt for syk til å hente metadon-dosen sin. Marte forklarte at dem som bor alene trenger dem når de av ulike grunner ikke får hentet dosen med metadon og at dette kun skjer etter avtale med LAR.
- Hjemme hos brukeren kan vi også foreta en helsevurdering og gi råd om hva som bør gjøres, forteller hun. De møter ofte brukere med sårproblematikk og tilbyr sårstell, råd om rettigheter, injeksjonsveiledning, helse og ernæringshjelp. 




Tilbake til sentrum parkerer Marte bilen og den blir gjort klar til å ta i mot alle stoffbrukere som trenger rene sprøyter, askorbinsyre, kokekar, røykepapir eller kondomer. 
Gunnar gjør klart saltvann som også deles ut. -Det beste hadde vært ferdige ampuller med saltvann, men de koster mer,. - Derfor gjør vi det slik for å spare penger, forklarer han. Han bekrefter at dersom de hadde hatt mye mer penger så ville vi hatt ferdige saltvannsampuller - ettersom de varer litt lengre, ikke krever forarbeid og foretrekkes av brukerne fordi det gjerne blir mindre søl. 

På kort tid har den synlige bilen tiltrukket flere stoffavhengige som får det de trenger. En dame som selger juleutgaven av =Oslo forteller lykkelig at hun har fått en leilighet som hun skal flytte inn i etter jul. En ung gutt forteller at dette skal bli siste dose. Han skal til behandling og håper på å kunne slutte. Han har sluttet mange ganger før, sier han. Jeg blir overrasket over hvor godt noen av dem ser ut, - og hvor ille andre ser ut. En mann går forbi med et stort blått øye og en merkelig gange. Marte kjenner han straks igjen og forteller at han er en av dem som sliter med å ta vare på seg selv. Sykepleier på hjul er tilhjengelig for alle sammen, alt fra dem som bare trenger noen kondomer, rene nåler, røykepapir eller dem som trenger helsebehandling og mer hjelp. 



Etter en dag med Sykepleie på hjul er jeg overveldet av den gode følelsen det er å se mennesker få hjelp, samtidig som jeg ble veldig bevisst på hva arbeidet deres betyr. Gunnar sa seg enig, og poengterte at det de gjør også er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Færre må inn på dyre sykehusinnleggelser, færre blir smittet av skitne sprøyter eller får seksuelt overførbare sykdommer.  Flere lærer seg å røyke fremfor å injisere heroin og flere får hjelp til selvhjelp og selvomsorg. 

Tusen takk for en meningsfylt dag!

PS: Legg merke til den fine julepynten som var i bilen. Kulen til høyre hadde pent brodert sprøyte på for å symbolisere sykepleiernes jobb. 

  



 

 

 

 



Kjære politimester Sjøvold: Mer politi fungerer dessverre ikke mot narkotika

Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold hevder i en kronikk Aftenposten 5.desember at legaliseringsdebatten ufarliggjør cannabis, og konstaterer i samme slengen at det neppe er noen som ønsker «at våre barn og barnebarn skal ruse seg ytterligere».


Bilde er hentet fra Aftenposten og foto er tatt av Jan T. Espedal


Det siste er jeg helt enig i. Men Sjøvold likestiller regulering av rusmidler med økt tilgjengelighet. Det er en utbredt misforståelse. Tvert imot fører regulering til mer kontroll, særlig når det gjelder tilgjengeligheten for unge mennesker. En gjennomgang av 24 år med data fra 48 amerikanske delstater og én million ungdommer, foretatt av professor Deborah Hasin ved Columbia University, viser at regulering av cannabis ikke medførte økt bruk blant ungdom. Særlig for de yngste ungdommene, så man et klart fall i bruk.

Vi burde lære av forbudstiden på 1920-tallet: forbud mot alkohol betyr ikke økt kontroll, men det motsatte. Ved å forby et populært rusmiddel, gir staten fra seg alle muligheter til kontroll over markedet. På gata er det ingen legitimasjonsplikt, krav til kvalitetskontroll eller aldersgrenser. Butikken er åpen hele døgnet. Da alkohol var forbudt, var det enklere å få tak i sprit enn øl. Mafiaen blomstret og kriminaliteten og volden økte, akkurat slik vi ser idag med narkotika. Forbud gir også økt styrkegrad; sterke stoffer tar mindre plass og er enklere å smugle. Det er også andre bekymringsfulle ringvirkninger av kriminalisering. Unge mennesker som kommer borti cannabis eller andre ulovlige stoffer, opplever ikke sjelden å bli ekskludert, og skyves ut i varig utenforskap. Dette har store kostnader både for den det gjelder og for samfunnet.

Heroin utgjorde rundt tjue prosent av det totale antall narkotikabeslaget i Norge i 1996. 10 år etter var andelen krøpet ned til under 4,8 prosent. Hva skjedde? Ble politiets innsats brått mer effektiv? Ble det strengere straffer? Nei. Kripos-sjefen beskrev selv utviklingen som oppsiktsvekkende i Aftenposten i 2011. For det var ingen sammenheng mellom politiinnsats og andelen heroin på markedet. Trenden snudde først idet flere heroinavhengige fikk tilbud om metadon via LAR. Å tilby lovlig metadon til dem som allerede er blitt avhengige, er en form for regulering. Avhengige kunne få hjelp fremfor straff, og de kunne få en erstatning for stoffet de var avhengige av i regulerte former fremfor å måtte handle på gaten. LAR viste seg å redusere både forbruk og dødelighet og man forbedret også livskvaliteten til brukerne. Som en bonus ble heroin mindre lukrativt å selge i det illegale markedet fordi det var lavere etterspørsel, og rekrutteringen gikk ned. I dag går gjennomsnittsalderen på heroinbrukere opp. Dersom forbud og straff fungerte, burde ikke dette gjenspeiles i statistikken over narkotikabeslag?


Det er som politisjefen selv er inne på viktig å skille mellom rusmidlene. Det er en enorm forskjell på cannabis og tyngre rusmidler som heroin, kokain og alkohol.
Det er lovverket som sidestiller cannabis med heroin. Alt er forbudt, selv om lovlige rusmidler som alkohol regnes til å være blant de mest skadelige av alle.

Det betyr at det er behov for en egen politikk for hvert av rusmidlene. Noen rusmidler bør antakelig fortsette å være forbudt, i det minste i den formen og styrkegraden som er tilgjengelig på det illegale markedet. Regulert tilgang på cannabis, derimot, kan fjerne mye av markedsgrunnlaget for langt mer skadelige stoffer som syntetiske cannabinoider. Å få cannabisomsetningen inn i den hvite økonomien har også en egenverdi i kampen mot svart arbeid og kriminalitet. I Colorado har regulering medført flere hundre millioner i skatteinntekter, og en stor del har blitt brukt på forbyggende tiltak mot ungdom.

 

Les også:
Forbud fungerer ikke Jøsendal
Jeg er på Tv om ruspolitikk
Avkriminalisering av cannabis er et gode
Exit war on drugs
Disse fem feilene tar liv

Jeg svarer Jøsendal om cannabis: regulering eller forbud?

I en kronikk i Aftenposten 30. November hevder Ola Jøsendal at det å legalisere bruk av cannabis i Norge vil være et "ruspolitisk bomskudd av historiske proporsjoner".  Realiteten er at det er dagens politikk som fyller opp fengslene med mennesker som heller kunne blitt hjulpet til et bedre liv, koster oss milliarder i håndhevelseskostnader, understøtter virksomheten til kriminelle gjenger og mafia, utsetter våre barn for betydelig fare og ikke en gang har særlig effekt på ungdommens rusvaner som er et bomskudd av historiske proporsjoner. Det vi vet er at kriminaliseringen neppe reduserer forbruket, men de svakeste blir straffet og menneskerettigheter blir lett satt til side. 

Her kan du lese mitt svar til Jøsendal i Aftenposten, "Forbud fungerer ikke". 

I nesten hele verden begynner man nå å våkne opp til erkjennelsen av at vår mislykkede narkotikakrig ikke bare har mislyktes med å skape det narkotikafrie samfunn vi gang på gang vedtar som mål, men i prosessen har skapt voldsomme menneskelige lidelser. Narkotikakrigens lidelser tar mange former. Den unge gutten som i stedet for støtte i en vanskelig ungdomstid hentes ut fra klasserommet av politiet fordi han har tatt seg en joint i helgen og slik, med ordensmakten som Kirsten Giftekniv, stifter sine første bekjentskaper i en kriminell verden han senere blir en del av. Heroinisten som ikke tør ringe etter hjelp når vennen overdoser fordi han er redd for å bli arrestert for eget bruk. Den Columbianske bonden som dør av lungekreft etter å ha pustet inn nervegiften det amerikanske narkotikapolitiet sprayer over åssiden for å ødelegge mistenkt Coca-produksjon. Den Iranske studenten som blir hengt fra en heisekran etter å ha solgt noen brukerdoser med hasj til sine medstudenter.
 
Det er i møtet med lidelsene narkotikakrigen har påført oss, flere og flere av oss sier som FNs tidligere Generalsekretær Kofi Annan at krigen mot narkotika har feilet. Erfaringen viser oss at regulering, dekriminalisering og anerkjennelse av at brukere trenger hjelp og ikke straff er de mest fornuftige veiene for å møte narkotikaproblemet. Dette er ikke et synspunkt, men et faktum flere og flere land i verden begynner å innse.



Et av landene som begynner å våkne opp til Annans poeng er narkotikakrigens hjemland, USA. Fire delstater i USA, herunder Colorado har gått så langt som å ikke bare avkriminalisere bruk av cannabis, men å legalisere. Dette har falt Jøsendal tungt for brystet.

Jøsendal setter opp en del stråmenn, og argumenterer mot dem, som eksempelvis at det ikke er et godt argument for legalisering av rekreasjonell bruk at Cannabis har medisinske egenskaper og for enkelte pasientgrupper kan utgjøre verdifull behandling. Det har han åpenbart rett i. Kokain brukes som smertestillende ved øyeoperasjoner, det er i seg selv ikke noe godt argument for å putte det opp i nesa på fest.

Det som er mer alvorlig er at Jøsendal i stedet for å holde seg til fakta ukritisk gjentar snakkepunkter fra argumentasjonsheftene til en stadig mer både faglig og politisk marginalisert amerikansk forbudsbevegelse i USA. En forbudsbevegelse som for å uttrykke oss moderat har et noe anstrengt forhold til fakta.

Jøsendals første påstand er at det etter legalisering ikke er noe som tyder på at kriminaliteten knyttet til Cannabis har minker, snarer tvert i mot.
Faktum er at Cannabisrelaterte arrestasjoner i følge offisielle tall fra Colorado Court system har falt med 84% siden 2010. Både voldskriminalitet og vinningskriminalitet har falt etter at legaliseringen trådde i kraft første januar 2014. Voldskriminalitet i Denver har falt med 2.2% om man sammenligner 2014 med 2013. Ran og tyveri er ned med 9.5%, mens generell vinningskriminalitet har falt med 8.9%.

Jøndals andre påstand er at regulert omsetning vil medføre at "rekrutteringen til bruken av cannabis vil skje i yngre alder".
Dette er et ofte gjentatt argument fra forbudsbevegelsen, men faktum er det motsatte. En av grunnene til at ungdom under 18 år velger cannabis fremfor alkohol er at det er vesentlig lettere å få tak i. Mangelen på regulert omsetning plasserer omsetningen i hendene på kriminelle. Totalforbud mot cannabis betyr at myndighetene gir fra seg alle virkemidler de har for å få kontroll: Det er ingen kvalitetskontroll, ingen krav til aldersgrenser, ingen identifikasjonskrav eller regulering på åpningstider.
En gjennomgang av 24 år med data omfattende 48 av USAs delstater og en million ungdommer gjennomført av professor Deborah Hasin ved Columbia University viser at en liberalisering av lovverket ikke medførte økt bruk blant ungdom. For de yngste ungdommene ga liberalisering tvert i mot et klart fall i bruk. Dette er det du vil forvente når omsetningen går fra dagens uregulerte forbud hvor ukjente selgere selger stoff vi ikke vet hva inneholder til ukjente kjøpere og over i ordnede, regulerte former.

Også på andre områder har det å bringe cannabisomsetningen inn i regulerte former medført store gevinster for de delstater som har gjort dette.
Det at cannabisomsetningen har blitt tatt ut av den svarte og ført inn i den hvite økonomien har en egenverdi i kampen mot svart arbeid og korrupsjon. I tillegg har det medført flere hundre millioner i skatteinntekter. Skatteinntekter Colorado for en stor del har valgt å bruke på forbyggende tiltak mot ungdom blant annet gjennom en kraftig styrking av helsesøstertjenesten i skolene.

Det er nettopp denne voldsomme suksessen som gjør at den amerikanske befolkning har skiftet syn på legaliseringsspørsmålet etter å ha sett på nært hold resultatene i de delstatene som har gjennomført legalisering. Da Colorado vedtok legalisering i sin folkeavstemming var resultatet 55% for og 45% mot. På de siste meningsmålingene i vår et og et halvt år etter legaliseringen har støtten til legalisert cannabis i Colorado økt til 62% og  motstanden falt til 34%.
Med så sterke resultater er det ikke rart at den Amerikanske befolkning som sådan også følger etter. På gallupmålingen for oktober var støtten til legalisering av cannabis for første gang over 50%. Jasiden var større enn både nei og vet ikke til sammen. I 2016 blir det folkeavstemming i flere amerikanske delstater, med nye legaliseringer som resultat.

Det er heldigvis grunn til å tro at også den norske opinionen vil følge etter når faktabasert informasjon om de gode resultatene etterhvert erstatter Jøsendals skremsler også her til lands.

 

Les også mitt svar til politimester Sjøvold

ISIL can not be conquered with air strikes

Dear President François Hollande,

I want to offer my deepest sympathy for the terrorist attacks in Paris. An attack on the freedom of the people in Paris is an attack on us all.
But your decision to bomb ISIS in retaliation will only create more human suffering, increase the risk of future terror attacks and help ISIS and other extremist groups recruit vulnerable people to their cause.

I write this open letter with a sincere hope that you will rethink your decisions. I think you also know the truth: we cannot kill our way out of terror. In the past year, more than 20,000 bombs have been dropped on ISIS targets and yet their geopolitical presence has not faded. Sadly, it has actually made them stronger than ever before.

The war on terror as it is defined today is not creating less terror ? rather, it creates more. There can be no doubt that the West is in a more threatened position now than at the end of 2001. Living conditions in Afghanistan, Syria, Libya and Iraq are decidedly worse than before the incursions, with millions of innocent civilians displaced, and hundreds of thousands killed. I can understand
your need for action after your losses, but dropping munitions is not a strategy, it is an gut reaction. It is based on emotions and the need for revenge, defying our knowledge on how we can best fight terrorism.

The ISIS assaults in Paris on the evening of November 13th were carefully planned by a large team of three groups with young men prepared to die. From what I have read, they were all French or Belgian citizens.


In Norway, we also experienced a terror attack, on 22 July 2011. Is was a right wing extremist who physically wounded more than a hundred and killed 77 people, most of them young members of the Worker`s Youth League affiliated with the Norwegian Labour Party.
In this episode, the terrorist urged Europeans to restore the historic crusades against Islam as in the Middle Ages, and had released a video on YouTube six hours before the attack. In these videos, he promotes violence against Muslims residing in Europe.

I was very proud when our Prime Minister said what would be a proper reaction: "No one has said it better than the girl who was interviewed by CNN: 'If one man can show so much hate, think how much love we could show, standing together.? He added that the proper answer to the violence was "more democracy, more openness, but not naivety".

The sad truth is that our democracies can never be fully protected against these kind of terrorist attacks. But by protecting our liberal values, we can make sure that our freedom of speech, our civil rights and our personal rights are not violated. We can also reduce the likelihood of new attacks from our own citizens by striving towards better integration, closer dialog with religious and ideological leaders, and better surveillance on extremist groups, regardless of whether they are rightwing extremists or ISIS sympathizers. Above all, we should ensure that terrorists never achieve their goal of spreading fear, prejudices and conflicts among our people.
Our best response to terrorism is to keep standing together and not let fear intervene in our daily life.

There are also some things the we can stop doing . We can reject the dangerous belief that we can fight terrorism by sending
weapons, drones and bombs to destabilized countries and hope that no weapons reach the hands of radicals and jihadists. Even if we had dropped an atomic bomb over the ISISdominated city of Raqqa, there would remain many ISIS sympathizers of in Libya, Nigeria, Sinai and other countries, including some in Europe.
We must hasten to find a peaceful political solution for Syria and Iraq that will minimize human suffering further airstrikes will not bring us any closer to that goal.

My hope is that you, as the leader of France, will make sure that we get a long term foreign policy to fight violence, terrorism and future wars. We can start by focusing on trade and friendly relations, halting the transport of weapons, respecting national sovereignty and maintaining a strong defense.

By doing this, we can change "the war on terrorism" from short term, emotionally driven reactions to long term policies that can actually work.There are alternatives to military intervention in addressing the threat of terrorism.

It is time to abandon the failed policies of the past, before it is too late.




Ina Roll Spinnangr,
from the Social Liberal Party, Venstre, in Norway

TTIP utfordrer det norske utenforskapet

Det er trist at det er så få nordmenn som vet hva TTIP er, men enda tristere er det at det ikke spiller noen rolle hva vi er for eller imot i avtalen. For Norge må trolig godta pakken slik den blir, eller ta konsekvensene av å stå utenfor.

Vi har dessverre ingenting vi skulle sagt. Ikke har vi stemmerett i EU, og ikke ser det ut til at Regjering eller Storting vil la folket ytre seg om TTIP heller. Regjeringen er allerede så ivrig på å få Norge med i avtalen at de demokratiske utfordringene ved å implementere TTIP gjennom EØS virker til å være uviktig.

Når TTIP og andre avtaler nå fremforhandles sendes de norske representantene ut på gangen. Dersom avtalen går gjennom og blir godkjent av både USA og EUs demokratiske organ kan vi få valget: Take it all, or nothing.

TTIP utfordrer dermed Norges tilknytning til EU, fordi vi risikerer å implementere en avtale der vi selv ikke har deltatt i forhandlingene og uten at det norske folk får sagt sin mening..., skriver jeg i dagens kronikk på tja.eu.


Bildet er hentet fra tja.eu og er tatt av Simen Svale Skogsrud

hits