spinnangr

Kategori: Vitenskap, forskning og nye oppdagelser

Norge br satse mer p Thorium

Energi fra thorium kan være det nødvendige supplementet til fornybar energi som verden trenger for å redde oss fra miljøødeleggelser, økonomiske tap og humanitære katastrofer. Likevel står tause politikere og irrasjonell frykt for gammel reaktorteknologi i veien for å satse på thorium. 


Her kan du lese hele kronikken vår i Teknisk Ukeblad

Ideelt skulle man nok sett at verden klarte seg med fornybar energi alene eller i kombinasjon med ren energieffektivisering. Men vi vet at dette ikke er realistisk de neste årene dersom vi skal opprettholde vår evne til å sikre velferd for alle.  

Selv om klimaavtalen i Paris krever effektiv handling, oppfører vi oss ikke deretter. Utslippene våre av CO2 går ikke merkbart ned, og de vil mest sannsynlig ikke kunne oppfylle kravene fra Paris-møtet, ganske enkelt fordi dagens virkemidler er utilstrekkelige. 

Det store spørsmålet er derfor:  

Hvor kan vi finne en stabil kraftkilde som kan supplere den fornybare energien på en trygg, forutsigbar, forurensningsfri og klimavennlig måte – i det tempoet som kreves for bremse utslippene så mye at vi når klimamålene? 

Thorium-kraft kan være energinøkkelen vi trenger for å stoppe ytterligere forstyrrelser i klimabalansen. Det er en tryggere og mer forurensningsfri energikilde enn dagens fossile alternativer, og mer effektiv og forutsigbar enn dagens fornybare alternativer.

Tryggere med thoriumkraft 

Flere tusen mennesker dør årlig i forbindelse med energiproduksjon, som ved eksplosjoner, lekkasjer og i gruveulykker. Alle energikilder representerer en risiko.

EUs ExternE-prosjekt laget for litt over ti år siden en rapport der de de gikk gjennom kostnadene ved energiproduksjon og så på antallet dødsfall per produsert terawattime. Der kom det frem at kull, olje, gass og bioenergi har tatt langt flere liv, respektivt, per terawattime enn kjernekraft i årene fra 1969 til 2000.

Nå er rapporten blitt noe gammel, men atomkraft regnes fremdeles som en av de aller tryggeste energikildene i verden. Fukushima-ulykken i 2011 fikk mye oppmerksomhet i media, men den krevde ingen liv som følge av stråling.

Anslagene for krefttilfeller i løpet av en persons levetid som følge av radioaktivitet i området, spenner fra sannsynligvis 100 tilfeller til et ubekreftet «worst case»-anslag på 1000.

Ulykken kunne dessuten vært unngått dersom en hadde tatt høyde for tsunamier da man konstruerte kraftverket.

Til sammenlikning er det beregnet at omkring 7500 personer i USA dør av luftforurensning hvert år, som direkte følge av landets kullkraftproduksjon. Det kan se ut til at den snikende død er mer akseptabel enn den umiddelbare. 

Siden 2000 er det kommet ny teknologi og nye, internasjonale sikkerhetskrav som gjør kjernekraft enda tryggere. Thorium-kraftverkene vil følge kravene til 4. generasjons kraftverk, og dermed være sikrere enn de beste 3. generasjonsreaktorene som bygges i dag.

Minimalt med avfall og kortere, billigere og tryggere lagring

Saltsmeltereaktoren er en thoriumreaktor som åpner for å motta radioaktivt avfall. Dermed vil reaktoren kunne brukes til å rydde opp i gamle avfallslagre som alle ønsker å bli kvitt. 

En saltsmeltereaktor vil bare produsere 1-2 prosent av det avfallet vi får fra dagens reaktorer, og i tillegg vil reaktorene kunne produsere isotoper av interesse for industrien – som for eksempel Mo99 som brukes i kirurgiske verktøy.

Thorium som fissilt brennstoff gir en langt lavere strålingsfare enn dagens uran-235, og avfallet har en langt lavere halvveringstid – bare omlag 67 år. Det betyr at thorium-avfall bare behøver å lagres i 350 år - kontra de 10000 årene radioaktivt avfall fra dagens uranreaktorer må lagres.

Dette åpner for at avfallet kan lagres i egnede rom i reaktoranlegget. Det vil derfor ikke bli behov for dyre, eksterne lagre som i dag. 

Sammenligner man dagens atomkraftanlegg med saltsmeltereaktoren for thorium, vet vi at den er billigere både å bygge og drive, samtidig som den er tryggere ettersom saltsmeltereaktorer verken kan smelte ned eller eksplodere. 

Det radioaktive materialet holdes i en flytende saltsmelte ved normalt atmosfærisk trykk, og reaktorene er dermed i utgangspunktet passivt sikre. Reaktorene vil ha ytterligere passive sikkerhetsmekanismer som ivaretar sikkerheten selv ved strømbrudd og annen funksjonsstans.

Debatten ble lagt død av Stoltenberg 

Med utsagnet «Det skal ikke bygges kjernekraftverk i Norge» la Jens Stoltenberg hele thoriumdebatten død i 2006. Men det forhindret ikke frivillige i å forfølge ideen, og å sette seg inn i materialet som da ble frigitt fra National Laboratory i Oak Ridge, Tennessee.  

Papirene beskrev erfaringene med nettopp den 8 MWth saltsmeltereaktoren de hadde operert i Oak Ridge i fire år frem til 1969.  Der beskrives både utfordringene ved å bygge og drifte en saltsmeltereaktor, og reaktorens elegante enkelhet som gjør den så sikker.

Testreaktoren ble slått av hver fredag ettermiddag, og startet opp igjen mandag morgen i løpet av minutter! Ingen andre reaktorer kan opereres slik i dag. 

Erfaringene fra denne teknologien er nå tilgjengelig for allmenheten. En stadig større gruppe mennesker mener at en saltsmeltereaktor vil kunne fri oss fra både utfordringene med CO2, kull- og finstøvpartikler i luften, og annen unødig forurensning som skyldes dagens fossile energiutvinning.

Kanskje skjer det nå et skifte. Private investorer har funnet flere av de foreslåtte løsningene så interessante at de er villige til å satse millioner på å prøve dem ut. Det kan forhåpentlig blåse liv i debatten på nytt.

Hva bøgjøres nå? 

Norge kan bidra til å utvikle denne kunnskapen, for vår egen skyld, som en del av våre anstrengelser for å fri oss fra oljeøkonomien.

Men vi kan også gjøre det for å bidra til at resten av verden får kontroll over sine utslipp, og for å elektrifisere de deler av verden som enda ikke nyter godt av elektrisk kraft.  

Tiden er for knapp til å vente på at de fornybare energiformene skal løse klimautfordringene alene.

Å se bort fra atomkraft umuliggjør oppfyllelsen av Paris-konferansens målsetting.

Selv med stor skepsis til thorium skal man være kreativ med argumentasjonen for å hevde seg uenig i at denne energikilden er langt renere, klimavennlig og langt mindre dødelig enn kull og andre fossile brennstoff som i dag forsyner kloden med energi.

Filmtips til alle lesere!

Klarer du se gjennom lgn, forfalskning og er du alltid skeptisk til informasjonen du fr servert?
Det klarer ikke jeg heller, men jeg prver bli mer skeptisk.

Mitt tips til deg:Hvis du skal se en film denne mneden, la det bli denne: Merchants of Doubt!

Den tar opp hvordan store selskaper jobbet strategisk for stoppe informasjonen fra forskerne om tobakkskader, hvordan mange gjr det samme med klimaendringer og i andre saker. Verdt se!

Erstatt KRLE med filosofi og kritisk tenkning!

I dag, 17.august er det skolestart over hele landet for barne- og ungdomsskolene. Nytt av ret er det nye kristendomsfaget KRLE.
Det faget m alle norske elever ha, det vil si alle- unntatt elevene som gr p Humanistskolen.

Krfklartenemlig fgjennomslag for at faget, som frem til i dag het RLE (str for religion, livssyn og etikk), bleendret til KRLE.
K str selvflgelig for kristendom, og faget skal n inneholde omtrent halvparten kristendom. 55% for vre helt nyaktig. S n m lrene skaffe seg en stoppeklokke slik at de fr brukt 55% av timen til kristendom.

Forslaget er s dumt atman fr lyst til grine. Hvordan er det mulig i 2015?
Samtidig er det ikke s rart nr man vet at FRP baserer sin politikk p "den kristne kulturarven" og Hyre kaller seg et kristenkonservativt parti i flere kommuner. Til tross for protester fra flere hold, at faget kanskje bryter med menneskerettigheteneog at et samlet fagmilj er mot endringene dukker faget alts opp p norske skoler over hele landet. Det vil si, nesten alle norske skoler..

Humanistskolen dropper KRLE

Humanistskolen er en nypnet privatskole i Oslo, pner 16.august. De baserer seg p humanisme og definerer seg som ateistisk- ikke troende. De har dermed ftt fritak fra undervise i KRLE. Humanistskolen blir dermed den eneste ungdomsskolen i Norge uten KRLE-faget. Hos dem harde filosofi i stedet. I filosofifaget skal elevene lre tenke kritisk, kreativt og selvstendig.

Ole Martin Moen er en av ildsjelene bak skolen. Han er filosof ved Universitetet i Oslo (han har PhD i filosofi) og forsker p etikk. Han skal selv ta ansvar for undervisningen i filosofi oger ogs utdannet religionslrer.

Jeg beskte han p Humanistskolen. For en flott skole! Jeg m innrmme at jeg fikk lyst til ta hele ungdomsskolen p nytt etter ha vrt der. pne lyse lokaler, naturen tas inn ved hjelp av planter og bilder, det er fargerik og de har laget to morsomme arbeidsrom: "Fortid" og "Fremtid". I tillegg fr de servert lunsj, vafler hver fredag og skolen utfordrer ungdommene p nye mter.

P bilde ser dere Thomas Molstad Johanson (daglig lederp Humanistskolen) og Ole Martin Moen (til hyre).




Her et kort intervju med Ole Martin:

Jeg forstr at du som filosof foretrekker filosofi, men erikkereligionogs nyttig undervise i?

- Vi underviser ogs om religioner, men hos oss legger vi det opp mer tematisk. Vi tar for oss temaer som frihet og ansvar, menneskers plass i verden, dden, osv., og belyser disse fra ulike religioner og livssyn.

Jeg forstr, men hva er galt med KRLE-faget?

KRLE-faget handler ofte om pugge lsrevne fakta og om "synse" om store sprsml. Vi p Humanistskolen er egentlig ikke opptatt av noen av de to tingene. Vi er opptatt av at elevene skal lre begrunne standpunktene sine og trre utfordre dem.

Her kan dere se Humanistskolens lreplan i filosofi.

Filosofi og kritisk tenkning er viktigere lre enn KRLE

Vel, jeg m innrmme at jeg er enig. Hvorfor skal ungdommer bruke masse tid p pugge ulike religioners symboler, hytider og profeter? Er det ikke viktigere f en god diskusjon rundt hva religion har betydd i samfunnene vre, lredem tenke kritisk og diskutere vanskelige moralske tema belyst fra ulike ststeder?

Et argument har vrt at Norge har en "kristen kulturarv". vektlegge kristendom mer enn andre religioner signaliserer at kristendommen er viktigere. Men er det viktig at vre barn og unge lrer s mye om kristendom? Kunnskap om kristendom gir ikkeelevene den kunnskapen de trenger for nettopp forhindre ekstremisme, antisemittisme, rasisme ellerfremmedfrykt. Det gamle KRL-fagetble ogs dmt iDen EuropeiskeMenneskerettsdomstolforbrudd peuropeiske menneskerettigheter,noesom tvang gjennom endringene til det ble RLE-faget. Det er fra mitt ststed rart at vi n ser bort fra det og p nytt skal presse kristendommenfrem som et strre temai skolen.

Hva trenger ungdommer lre?

Dagens unge fr en informasjonsblge veltende over seg hver eneste dag.

Vi har alternativbransjen som prver selge udokumenterte vidunderkurer, advarer mot vaksiner og bruker ord fra kvantefysikken p nye og tragikomiske mter. Vi har religise sekter som driver misjonering og driver kontroll over sine egne medlemmer gjennom fryktspredning og lgner. De unge fr servertinformasjon fravoksne menneskersom inneholder feil, der viktig informasjon er utelattellersom spiller p en enkel retorikk som ikke er i trd med den strre virkeligheten.

Etter min mening ernoe av det viktigstedagens unge m lre seg (og oss voksne for den saks skyld) er det tenke nettopp "kritisk, kreativt og selvstendig".

Jeg mener at den offentlige skolen burdeflge Humanistskolens eksempel, og erstatte KRLE med et filosofifag- der kunnskap om religionene selvflgelig inkluderes i undervisningen, men derelevene frst og fremst skal lre tenke kritisk, kreativt og selvstendig.
Det er viktigere reflektere over hvordan dentyske kirken kunne beg s mye urett mot jdene enn huske navnet p de ulike jdiske hytidene.

Vil du se en TV-sendt presidentdebatt om vitenskap?

Merpenger til romforskning, klima-ellerenergiforskninger vanligvis ikke et hot tema i presidentdebatter, men n kan det bli det!



En amerikansk organisasjon som kaller segScience debatensker nemlig f vitenskapelige sprsml oppsom temaer i den amerikanske presidentvalgkampen i 2016. Organisasjonen ble startet i 2008 etter at grunnleggerne ble frustrert av at viktige vitenskapelige sprsml som hva vi br gjre med klimakrisen, utforskning av verdensrommet,tilgang til rent vann, sunn matog energisprsmlsjeldent tas opp i de store politiske debattene. Dette er sprsml som angr oss alle og som det str p organisasjonens nettside:
"Science and Technology now affect everything. We need a better way to incorporate science knowledge into the democratic process."

Organisasjonen fikk utfrt en sprreunderskelse i 2012der over halvparten av de spurte sa seg enig i at politikk br basere seg p den "best tilgjengelige vitenskapen" fremfor personlige meninger. 85% nsket ogs se en politisk debatt om vitenskapelige temaer.

Jeg sttter utviklingen av en mer kunnskapsbasert politikk. Du kan ogs sttte saken oglese mer p organisasjonens nettside




Norge kan bygge baser p mnen og sende mennesker til Mars!

Romforskning har skapt nye markeder og ny teknologi som har endret vre liv for alltid. De store visjonene om f mennesker p mnen eller sende roboter til Mars er for lengst blitt til virkelighet.

Hvor skal neste reise g og hvilken nasjon kan g i frersete for menneskehetens nye oppdagelser?

Se for deg at Norge lansere et nytt internasjonalt romforskningsprogram der vi skal st i spissen for finne ny viten og kunnskap p vegne av menneskeheten. Hva med bygge opp baser p mnen vr eller sende mennesker til Mars?

Hvorfor i alle dager skal vi gjre det, tenker du kanskje?

Her er noen argumenter:

1. Forskning i og fra rommet er mye mer enn utforskning av verdensrommet. Forstelsen av hvordan klimasystemene, havstrmmer og bevegelsene av jordskorpen er omrder som enklest kan bringes videre ved hjelp av romsystemer.

2. Norske forskere er n ledende i forstelse av hvordan energien strmmer ut fra Solens overflate.

Slik kunnskap er helt ndvendig for skjnne hvorfor og hvor mye Solens utstrling varierer og hvordan denne pvirker klima og milj p Jorden. Men uten en forsterket nasjonal satsing vil Norges posisjon ikke kunne opprettholdes, i flge BoAndersen og Roy H. Gabrielsen, direktrer ved henholdsvis Norsk Romsenter og Norges forskningsrd ( her.)

2. Vi vet at romforskningsprogrammer har skapt en rekke nye produkter, materialer og teknologisom har hatt en enorm betydning. NASA har for eksempel presentert i gjennomsnittlig over 50 nye oppfinnelser rlig(!) Romfartsorganisasjonene har faktisk egne ansatte som forsker i hvordan vi alle kan dra nytte av romfartsteknologien. Ettersom verdensrommet byr p mange nye utfordringer m vi tenke nytt for finne lsninger.Dette frer til utviklingen av nye produkter og teknologi som er med p redde liv og gi nye muligheter. Illustrert Vitenskap har en artikkel om det her.

4. Norge har lange tradisjoner i utforskning av rommet, stort behov for forskning fra rommet og har gode forskningsmiljer.

Internasjonalt foregr det veldig mye romforskning i dag som er ekstremt viktig og spennende, men som Norge dessverre ikke deltar i.

5. Ved satse p et eget romprogram vil vi kunne tiltrekke oss en rekke forskere fra andre land og bygge opp et enda strre kompetansemilj. Programmet vil ogs skape en rekke nye arbeidsplasser, noe som er srt trengt ettersom oljealderen er p siste ndedrag.

6. Vi trenger et offentlig romprogram for utforske solsystemet,og Norge er et av f land i verden som har finansielle muskler til gjre det akkurat n.

7. Menneskeheten har godt av se sin eksistens i et strre bilde.

Kanskje kan kt forstelse av rommet og vr egen planet gjre oss mer ydmyk og takknemlig over tiden vi har ftt p jorden. Kanskje er dette en mte f ynene opp for hva vi er i ferd med pfre vr egen eksistens og oppdage hva vi kan gjre for finne bedre levesett og teknologiske lsninger enn de vi har i dag.

En aller siste rsak til at Norge br g foran p romforskningen:

Vi er nysgjerrige, vi vil vite mer og vi KAN gjre det!

Les ogs:

Kronikk: Norge i rommet (anbefales!)

Romforskningen i Norge

Obama hyller Mars-landing

Norsk romforskning

Spinnoff NASA

Vi vil ha en bedre forskningspolitikk!

Bildet er hentet fra usynligeskilt.no

For Venstre handler politikk i stor grad om forberede seg p fremtiden. Derfor vil vi prioritere forskning langt hyere enn hva som gjres i dag.

Venstre har fremmet to forslag som ble behandlet i stortinget for styrke forskningen;et om en forpliktende opptrappingsplan for nye rekrutteringsstillinger og et forslag om etablering av en ordning med kvalifiseringssttte for forskningsinstitutter som sker statlig basisfinansiering.

Venstre vil ha en opptrappingsplan for nye rekrutteringsstillinger i FoU-systemet for vre klar for produsere flere kloke hoder, for det er det eneste vi er helt sikre p at vi trenger i rene fremover.

I rapporten Ettersprsel og tilbud frem mot 2020 sls det fast at det er behov for 340-400 nye rekrutteringsstillinger hvert r frem mot 2020.

Det er strst behov innen teknologi og realfag.

Det er mange sm, men utrolig kompetente forskningsmiljer som har direkte kontakt med det feltet de forsker p, og som skaper og formidler viktig forskning p et mangfold av fagomrder.

Dette er med p sikre maktspredning i forskningsmiljene og p sikre den gode kontakten mellom praksisfeltet og forskningen. Derfor er det viktig sikre basisfinansiering for disse institusjonene.

Begge forslagene blir stemt ned i Stortinget.

hits