spinnangr

Kategori: Vitenskap, forskning og nye oppdagelser

Norge bør satse mer på Thorium

Energi fra thorium kan være det nødvendige supplementet til fornybar energi som verden trenger for å redde oss fra miljøødeleggelser, økonomiske tap og humanitære katastrofer. Likevel står tause politikere og irrasjonell frykt for gammel reaktorteknologi i veien for å satse på thorium. 


Her kan du lese hele kronikken vår i Teknisk Ukeblad

Ideelt skulle man nok sett at verden klarte seg med fornybar energi alene eller i kombinasjon med ren energieffektivisering. Men vi vet at dette ikke er realistisk de neste årene dersom vi skal opprettholde vår evne til å sikre velferd for alle.  

Selv om klimaavtalen i Paris krever effektiv handling, oppfører vi oss ikke deretter. Utslippene våre av CO2 går ikke merkbart ned, og de vil mest sannsynlig ikke kunne oppfylle kravene fra Paris-møtet, ganske enkelt fordi dagens virkemidler er utilstrekkelige. 

Det store spørsmålet er derfor:  

Hvor kan vi finne en stabil kraftkilde som kan supplere den fornybare energien på en trygg, forutsigbar, forurensningsfri og klimavennlig måte – i det tempoet som kreves for bremse utslippene så mye at vi når klimamålene? 

Thorium-kraft kan være energinøkkelen vi trenger for å stoppe ytterligere forstyrrelser i klimabalansen. Det er en tryggere og mer forurensningsfri energikilde enn dagens fossile alternativer, og mer effektiv og forutsigbar enn dagens fornybare alternativer.

Tryggere med thoriumkraft 

Flere tusen mennesker dør årlig i forbindelse med energiproduksjon, som ved eksplosjoner, lekkasjer og i gruveulykker. Alle energikilder representerer en risiko.

EUs ExternE-prosjekt laget for litt over ti år siden en rapport der de de gikk gjennom kostnadene ved energiproduksjon og så på antallet dødsfall per produsert terawattime. Der kom det frem at kull, olje, gass og bioenergi har tatt langt flere liv, respektivt, per terawattime enn kjernekraft i årene fra 1969 til 2000.

Nå er rapporten blitt noe gammel, men atomkraft regnes fremdeles som en av de aller tryggeste energikildene i verden. Fukushima-ulykken i 2011 fikk mye oppmerksomhet i media, men den krevde ingen liv som følge av stråling.

Anslagene for krefttilfeller i løpet av en persons levetid som følge av radioaktivitet i området, spenner fra sannsynligvis 100 tilfeller til et ubekreftet «worst case»-anslag på 1000.

Ulykken kunne dessuten vært unngått dersom en hadde tatt høyde for tsunamier da man konstruerte kraftverket.

Til sammenlikning er det beregnet at omkring 7500 personer i USA dør av luftforurensning hvert år, som direkte følge av landets kullkraftproduksjon. Det kan se ut til at den snikende død er mer akseptabel enn den umiddelbare. 

Siden 2000 er det kommet ny teknologi og nye, internasjonale sikkerhetskrav som gjør kjernekraft enda tryggere. Thorium-kraftverkene vil følge kravene til 4. generasjons kraftverk, og dermed være sikrere enn de beste 3. generasjonsreaktorene som bygges i dag.

Minimalt med avfall og kortere, billigere og tryggere lagring

Saltsmeltereaktoren er en thoriumreaktor som åpner for å motta radioaktivt avfall. Dermed vil reaktoren kunne brukes til å rydde opp i gamle avfallslagre som alle ønsker å bli kvitt. 

En saltsmeltereaktor vil bare produsere 1-2 prosent av det avfallet vi får fra dagens reaktorer, og i tillegg vil reaktorene kunne produsere isotoper av interesse for industrien – som for eksempel Mo99 som brukes i kirurgiske verktøy.

Thorium som fissilt brennstoff gir en langt lavere strålingsfare enn dagens uran-235, og avfallet har en langt lavere halvveringstid – bare omlag 67 år. Det betyr at thorium-avfall bare behøver å lagres i 350 år - kontra de 10000 årene radioaktivt avfall fra dagens uranreaktorer må lagres.

Dette åpner for at avfallet kan lagres i egnede rom i reaktoranlegget. Det vil derfor ikke bli behov for dyre, eksterne lagre som i dag. 

Sammenligner man dagens atomkraftanlegg med saltsmeltereaktoren for thorium, vet vi at den er billigere både å bygge og drive, samtidig som den er tryggere ettersom saltsmeltereaktorer verken kan smelte ned eller eksplodere. 

Det radioaktive materialet holdes i en flytende saltsmelte ved normalt atmosfærisk trykk, og reaktorene er dermed i utgangspunktet passivt sikre. Reaktorene vil ha ytterligere passive sikkerhetsmekanismer som ivaretar sikkerheten selv ved strømbrudd og annen funksjonsstans.

Debatten ble lagt død av Stoltenberg 

Med utsagnet «Det skal ikke bygges kjernekraftverk i Norge» la Jens Stoltenberg hele thoriumdebatten død i 2006. Men det forhindret ikke frivillige i å forfølge ideen, og å sette seg inn i materialet som da ble frigitt fra National Laboratory i Oak Ridge, Tennessee.  

Papirene beskrev erfaringene med nettopp den 8 MWth saltsmeltereaktoren de hadde operert i Oak Ridge i fire år frem til 1969.  Der beskrives både utfordringene ved å bygge og drifte en saltsmeltereaktor, og reaktorens elegante enkelhet som gjør den så sikker.

Testreaktoren ble slått av hver fredag ettermiddag, og startet opp igjen mandag morgen i løpet av minutter! Ingen andre reaktorer kan opereres slik i dag. 

Erfaringene fra denne teknologien er nå tilgjengelig for allmenheten. En stadig større gruppe mennesker mener at en saltsmeltereaktor vil kunne fri oss fra både utfordringene med CO2, kull- og finstøvpartikler i luften, og annen unødig forurensning som skyldes dagens fossile energiutvinning.

Kanskje skjer det nå et skifte. Private investorer har funnet flere av de foreslåtte løsningene så interessante at de er villige til å satse millioner på å prøve dem ut. Det kan forhåpentlig blåse liv i debatten på nytt.

Hva bøgjøres nå? 

Norge kan bidra til å utvikle denne kunnskapen, for vår egen skyld, som en del av våre anstrengelser for å fri oss fra oljeøkonomien.

Men vi kan også gjøre det for å bidra til at resten av verden får kontroll over sine utslipp, og for å elektrifisere de deler av verden som enda ikke nyter godt av elektrisk kraft.  

Tiden er for knapp til å vente på at de fornybare energiformene skal løse klimautfordringene alene.

Å se bort fra atomkraft umuliggjør oppfyllelsen av Paris-konferansens målsetting.

Selv med stor skepsis til thorium skal man være kreativ med argumentasjonen for å hevde seg uenig i at denne energikilden er langt renere, klimavennlig og langt mindre dødelig enn kull og andre fossile brennstoff som i dag forsyner kloden med energi.

Filmtips til alle lesere!

 

Klarer du å se gjennom løgn, forfalskning og er du alltid skeptisk til informasjonen du får servert?
Det klarer ikke jeg heller, men jeg prøver å bli mer skeptisk.

Mitt tips til deg: Hvis du skal se en film denne måneden, la det bli denne: Merchants of Doubt!

Den tar opp hvordan store selskaper jobbet strategisk for å stoppe informasjonen fra forskerne om tobakkskader, hvordan mange gjør det samme med klimaendringer og i andre saker. Verdt å se!

 

Erstatt KRLE med filosofi og kritisk tenkning!

I dag, 17.august er det skolestart over hele landet for barne- og ungdomsskolene. Nytt av året er det nye kristendomsfaget KRLE. 
Det faget må alle norske elever ha, det vil si alle- unntatt elevene som går på Humanistskolen.

Krf klarte nemlig å få gjennomslag for at faget, som frem til i dag het RLE (står for religion, livssyn og etikk),  ble endret til KRLE.
K står selvfølgelig for kristendom, og faget skal nå inneholde omtrent halvparten kristendom. 55% for å være helt nøyaktig. Så nå må lærene skaffe seg en stoppeklokke slik at de får brukt 55% av timen til kristendom.

Forslaget er så dumt at man får lyst til å grine. Hvordan er det mulig i 2015?
Samtidig er det ikke så rart når man vet at FRP baserer sin politikk på "den kristne kulturarven" og Høyre kaller seg et kristenkonservativt parti i flere kommuner. Til tross for protester fra flere hold, at faget kanskje bryter med menneskerettighetene og at et samlet fagmiljø er mot endringene dukker faget altså opp på norske skoler over hele landet. Det vil si, nesten alle norske skoler..

Humanistskolen dropper KRLE

Humanistskolen er en nyåpnet privatskole i Oslo, åpner 16.august. De baserer seg på humanisme og definerer seg som ateistisk- ikke troende. De har dermed fått fritak fra å undervise i KRLE. Humanistskolen blir dermed den eneste ungdomsskolen i Norge uten KRLE-faget. Hos dem har de filosofi i stedet. I filosofifaget skal elevene lære å tenke kritisk, kreativt og selvstendig.

Ole Martin Moen er en av ildsjelene bak skolen. Han er filosof ved Universitetet i Oslo (han har PhD i filosofi) og forsker på etikk. Han skal selv ta ansvar for undervisningen i filosofi og er også utdannet religionslærer. 

Jeg besøkte han på Humanistskolen. For en flott skole! Jeg må innrømme at jeg fikk lyst til å ta hele ungdomsskolen på nytt etter å ha vært der. Åpne lyse lokaler, naturen tas inn ved hjelp av planter og bilder, det er fargerik og de har laget to morsomme arbeidsrom: "Fortid" og "Fremtid". I tillegg får de servert lunsj, vafler hver fredag og skolen utfordrer ungdommene på nye måter.

På bilde ser dere Thomas Molstad Johanson (daglig leder på Humanistskolen) og Ole Martin Moen (til høyre).




Her et kort intervju med Ole Martin:

Jeg forstår at du som filosof foretrekker filosofi, men er ikke religion også nyttig å undervise i?

- Vi underviser også om religioner, men hos oss legger vi det opp mer tematisk. Vi tar for oss temaer som frihet og ansvar, menneskers plass i verden, døden, osv., og belyser disse fra ulike religioner og livssyn.

Jeg forstår, men hva er galt med KRLE-faget?

KRLE-faget handler ofte om å pugge løsrevne fakta og om å "synse" om store spørsmål. Vi på Humanistskolen er egentlig ikke opptatt av noen av de to tingene. Vi er opptatt av at elevene skal lære å begrunne standpunktene sine og tørre å utfordre dem.

Her kan dere se Humanistskolens læreplan i filosofi.

Filosofi og kritisk tenkning er viktigere å lære enn KRLE

Vel, jeg må innrømme at jeg er enig. Hvorfor skal ungdommer bruke masse tid på å pugge ulike religioners symboler, høytider og profeter? Er det ikke viktigere å få en god diskusjon rundt hva religion har betydd i samfunnene våre, lære dem å tenke kritisk og å diskutere vanskelige moralske tema belyst fra ulike ståsteder?

Et argument har vært at Norge har en "kristen kulturarv". Å vektlegge kristendom mer enn andre religioner signaliserer at kristendommen er viktigere. Men er det viktig at våre barn og unge lærer så mye om kristendom? Kunnskap om kristendom gir ikke elevene den kunnskapen de trenger for nettopp å forhindre ekstremisme, antisemittisme, rasisme eller fremmedfrykt. Det gamle KRL-faget ble også dømt i Den Europeiske Menneskerettsdomstol for brudd på europeiske menneskerettigheter, noe som tvang gjennom endringene til det ble RLE-faget. Det er fra mitt ståsted rart at vi nå ser bort fra det og på nytt skal presse kristendommen frem som et større tema i skolen.

Hva trenger ungdommer å lære?

Dagens unge får en informasjonsbølge veltende over seg hver eneste dag.

Vi har alternativbransjen som prøver å selge udokumenterte vidunderkurer, advarer mot vaksiner og bruker ord fra kvantefysikken på nye og tragikomiske måter. Vi har religiøse sekter som driver misjonering og driver kontroll over sine egne medlemmer gjennom fryktspredning og løgner. De unge får servert informasjon fra voksne mennesker som inneholder feil, der viktig informasjon er utelatt eller som spiller på en enkel retorikk som ikke er i tråd med den større virkeligheten.

Etter min mening er noe av det viktigste dagens unge må lære seg (og oss voksne for den saks skyld) er det å tenke nettopp "kritisk, kreativt og selvstendig".  

Jeg mener at den offentlige skolen burde følge Humanistskolens eksempel, og erstatte KRLE med et filosofifag- der kunnskap om religionene selvfølgelig inkluderes i undervisningen, men der elevene først og fremst skal lære å tenke kritisk, kreativt og selvstendig.
Det er viktigere å reflektere over hvordan den tyske kirken kunne begå så mye urett mot jødene enn å huske navnet på de ulike jødiske høytidene.

Vil du se en TV-sendt presidentdebatt om vitenskap?

Mer penger til romforskning, klima- eller energiforskning er vanligvis ikke et hot tema i presidentdebatter, men nå kan det bli det!



En amerikansk organisasjon som kaller seg Science debate ønsker nemlig å få vitenskapelige spørsmål opp som temaer i den amerikanske presidentvalgkampen i 2016. Organisasjonen ble startet i 2008 etter at grunnleggerne ble frustrert av at viktige vitenskapelige spørsmål som hva vi bør gjøre med klimakrisen, utforskning av verdensrommet, tilgang til rent vann, sunn mat og energispørsmål sjeldent tas opp i de store politiske debattene. Dette er spørsmål som angår oss alle og som det står på organisasjonens nettside:
"Science and Technology now affect everything. We need a better way to incorporate science knowledge into the democratic process."

Organisasjonen fikk utført en spørreundersøkelse i 2012 der over halvparten av de spurte sa seg enig i at politikk bør basere seg på den "best tilgjengelige vitenskapen" fremfor personlige meninger. 85% ønsket også å se en politisk debatt om vitenskapelige temaer.

Jeg støtter utviklingen av en mer kunnskapsbasert politikk. Du kan også støtte saken og lese mer på organisasjonens nettside




 

Norge kan bygge baser på månen og sende mennesker til Mars!

Romforskning har skapt nye markeder og ny teknologi som har endret våre liv for alltid. De store visjonene om å få mennesker på månen eller sende roboter til Mars er for lengst blitt til virkelighet.

Hvor skal neste reise gå og hvilken nasjon kan gå i førersete for menneskehetens nye oppdagelser?

Se for deg at Norge lansere et nytt internasjonalt romforskningsprogram der vi skal stå i spissen for å finne ny viten og kunnskap på vegne av menneskeheten. Hva med å bygge opp baser på månen vår eller sende mennesker til Mars?

Hvorfor i alle dager skal vi gjøre det, tenker du kanskje?

 

Her er noen argumenter: 

1. Forskning i og fra rommet er mye mer enn utforskning av verdensrommet. Forståelsen av hvordan klimasystemene, havstrømmer og bevegelsene av jordskorpen er områder som enklest kan bringes videre ved hjelp av romsystemer.

 

2. Norske forskere er nå ledende i forståelse av hvordan energien strømmer ut fra Solens overflate.

Slik kunnskap er helt nødvendig for å skjønne hvorfor og hvor mye Solens utstråling varierer og hvordan denne påvirker klima og miljø på Jorden. Men uten en forsterket nasjonal satsing vil Norges posisjon ikke kunne opprettholdes, i følge BoAndersen og Roy H. Gabrielsen, direktører ved henholdsvis Norsk Romsenter og Norges forskningsråd ( her.)

 

2. Vi vet at romforskningsprogrammer har skapt en rekke nye produkter, materialer og teknologi som har hatt en enorm betydning. NASA har for eksempel presentert i gjennomsnittlig over 50 nye oppfinnelser årlig(!) Romfartsorganisasjonene har faktisk egne ansatte som forsker i hvordan vi alle kan dra nytte av romfartsteknologien. Ettersom verdensrommet byr på mange nye utfordringer må vi tenke nytt for å finne løsninger.Dette fører til utviklingen av nye produkter og teknologi som er med på å redde liv og gi nye muligheter. Illustrert Vitenskap har en artikkel om det her. 

 

4. Norge har lange tradisjoner i utforskning av rommet, stort behov for forskning fra rommet og har gode forskningsmiljøer.

Internasjonalt foregår det veldig mye romforskning i dag som er ekstremt viktig og spennende, men som Norge dessverre ikke deltar i.

 

5. Ved å satse på et eget romprogram vil vi kunne tiltrekke oss en rekke forskere fra andre land og bygge opp et enda større kompetansemiljø. Programmet vil også skape en rekke nye arbeidsplasser, noe som er sårt trengt ettersom oljealderen er på siste åndedrag.

 

 6. Vi trenger et offentlig romprogram for å utforske solsystemet,og Norge er et av få land i verden som har finansielle muskler til å gjøre det akkurat nå. 

 

7. Menneskeheten har godt av å se sin eksistens i et større bilde.

Kanskje kan økt forståelse av rommet og vår egen planet gjøre oss mer ydmyk og takknemlig over tiden vi har fått på jorden. Kanskje er dette en måte å få øynene opp for hva vi er i ferd med å påføre vår egen eksistens og å oppdage hva vi kan gjøre for å finne bedre levesett og teknologiske løsninger enn de vi har i dag.

 

En aller siste årsak til at Norge bør gå foran på romforskningen:

 

Vi er nysgjerrige, vi vil vite mer og vi KAN gjøre det!

 

 

Les også:

Kronikk: Norge i rommet (anbefales!)

Romforskningen i Norge

Obama hyller Mars-landing

Norsk romforskning

Spinnoff NASA

Vi vil ha en bedre forskningspolitikk!

Bildet er hentet fra usynligeskilt.no

For Venstre handler politikk i stor grad om å forberede seg på fremtiden. Derfor vil vi prioritere forskning langt høyere enn hva som gjøres i dag.

Venstre har fremmet to forslag som ble behandlet i stortinget for å styrke forskningen;et om en forpliktende opptrappingsplan for nye rekrutteringsstillinger og et forslag om etablering av en ordning med kvalifiseringsstøtte for forskningsinstitutter som søker statlig basisfinansiering.

 

 Venstre vil ha en opptrappingsplan for nye rekrutteringsstillinger i FoU-systemet for å være klar for å produsere flere «kloke hoder», for det er det eneste vi er helt sikre på at vi trenger i årene fremover.

I rapporten «Etterspørsel og tilbud frem mot 2020» slås det fast at det er behov for 340-400 nye rekrutteringsstillinger hvert år frem mot 2020.

Det er størst behov innen teknologi og realfag.

Det er mange små, men utrolig kompetente forskningsmiljøer som har direkte kontakt med det feltet de forsker på, og som skaper og formidler viktig forskning på et mangfold av fagområder.

Dette er med på å sikre maktspredning i forskningsmiljøene og på å sikre den gode kontakten mellom praksisfeltet og forskningen. Derfor er det viktig å sikre basisfinansiering for disse institusjonene.

Begge forslagene blir stemt ned i Stortinget.

hits